Klagesangene 3
1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
I AM the man that has seen affliction by the rod of his wrath.
2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
He has led me, and brought me into darkness, but not into light.
3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
Surely against me is he turned; he turns his hand against me all the day.
4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
My flesh and my skin has he made old; he has broken my bones.
5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
He has built against me, and compassed me with gall and travail.
6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
He has set me in dark places, as they that be dead of old.
7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
He has hedged me about, that I cannot get out: he has made my chain heavy.
8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
Also when I cry and shout, he shuts out my prayer.
9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
He has enclosed my ways with hewn stone, he has made my paths crooked.
10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
He was to me as a bear lying in wait, and as a lion in secret places.
11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
He has turned aside my ways, and pulled me in pieces: he has made me desolate.
12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
He has bent his bow, and set me as a mark for the arrow.
13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
He has caused the arrows of his quiver to enter into my reins.
14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
I was a derision to all my people; and their song all the day.
15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
He has filled me with bitterness, he has made me drunken with wormwood.
16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
He has also broken my teeth with gravel stones, he has covered me with ashes.
17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
And you have removed my soul far off from peace: I forgot prosperity.
18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
And I said, My strength and my hope is perished from the LORD:
19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
Remembering my affliction and my misery, the wormwood and the gall.
20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
My soul has them still in remembrance, and is humbled in me.
21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
This I recall to my mind, therefore have I hope.
22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
It is of the LORD’s mercies that we are not consumed, because his compassions fail not.
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
They are new every morning: great is your faithfulness.
24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
The LORD is my portion, says my soul; therefore will I hope in him.
25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
The LORD is good to them that wait for him, to the soul that seeks him.
26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
It is good that a man should both hope and quietly wait for the salvation of the LORD.
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
It is good for a man that he bear the yoke of his youth.
28 at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
He sits alone and keeps silence, because he has borne it on him.
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
He puts his mouth in the dust; if so be there may be hope.
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
He gives his cheek to him that smites him: he is filled full with reproach.
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
For the LORD will not cast off for ever:
32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
But though he cause grief, yet will he have compassion according to the multitude of his mercies.
33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
For he does not afflict willingly nor grieve the children of men.
34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
To crush under his feet all the prisoners of the earth.
35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
To turn aside the right of a man before the face of the most High,
36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
To subvert a man in his cause, the LORD approves not.
37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
Who is he that says, and it comes to pass, when the Lord commands it not?
38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
Out of the mouth of the most High proceeds not evil and good?
39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
Why does a living man complain, a man for the punishment of his sins?
40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
Let us search and try our ways, and turn again to the LORD.
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
Let us lift up our heart with our hands to God in the heavens.
42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
We have transgressed and have rebelled: you have not pardoned.
43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
You have covered with anger, and persecuted us: you have slain, you have not pitied.
44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
You have covered yourself with a cloud, that our prayer should not pass through.
45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
You have made us as the offscouring and refuse in the middle of the people.
46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
All our enemies have opened their mouths against us.
47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
Fear and a snare is come on us, desolation and destruction.
48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
My eye runs down with rivers of water for the destruction of the daughter of my people.
49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
My eye trickles down, and ceases not, without any intermission.
50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.
Till the LORD look down, and behold from heaven.
51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
My eye affects my heart because of all the daughters of my city.
52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
My enemies chased me sore, like a bird, without cause.
53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
They have cut off my life in the dungeon, and cast a stone on me.
54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
Waters flowed over my head; then I said, I am cut off.
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
I called on your name, O LORD, out of the low dungeon.
56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
You have heard my voice: hide not your ear at my breathing, at my cry.
57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
You drew near in the day that I called on you: you said, Fear not.
58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
O LORD, you have pleaded the causes of my soul; you have redeemed my life.
59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
O LORD, you have seen my wrong: judge you my cause.
60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
You have seen all their vengeance and all their imaginations against me.
61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
You have heard their reproach, O LORD, and all their imaginations against me;
62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
The lips of those that rose up against me, and their device against me all the day.
63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
Behold their sitting down, and their rising up; I am their music.
64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
Render to them a recompense, O LORD, according to the work of their hands.
65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
Give them sorrow of heart, your curse to them.
66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
Persecute and destroy them in anger from under the heavens of the LORD.
