< Klagesangene 3 >

1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
I am the man, that hath seene affliction in the rod of his indignation.
2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
He hath ledde mee, and brought me into darkenes, but not to light.
3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
Surely he is turned against me: he turneth his hand against me all the day.
4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
My flesh and my skinne hath he caused to waxe olde, and he hath broken my bones.
5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
He hath builded against me, and compassed me with gall, and labour.
6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
He hath set me in darke places, as they that be dead for euer.
7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
He hath hedged about mee, that I cannot get out: he hath made my chaines heauy.
8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
Also when I cry and showte, hee shutteth out my prayer.
9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
He hath stopped vp my wayes with hewen stone, and turned away my paths.
10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
He was vnto me as a beare lying in waite, and as a Lion in secret places.
11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
He hath stopped my wayes, and pulled me in pieces: he hath made me desolate.
12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
He hath bent his bow and made me a marke for the arrow.
13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
Hee caused the arrowes of his quiuer to enter into my reines.
14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
I was a derision to all my people, and their song all the day.
15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
He hath filled me with bitternes, and made me drunken with wormewood.
16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
He hath also broken my teeth with stones, and hath couered me with ashes.
17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
Thus my soule was farre off from peace: I forgate prosperitie,
18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
And I saide, My strength and mine hope is perished from the Lord,
19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
Remembring mine affliction, and my mourning, the wormewood and the gall.
20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
My soule hath them in remembrance, and is humbled in me.
21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
I consider this in mine heart: therefore haue I hope.
22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
It is the Lordes mercies that wee are not consumed, because his compassions faile not.
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
They are renued euery morning: great is thy faithfulnesse.
24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
The Lord is my portion, sayth my soule: therefore wil I hope in him.
25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
The Lord is good vnto them, that trust in him, and to the soule that seeketh him.
26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
It is good both to trust, and to waite for the saluation of the Lord.
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
It is good for a man that he beare the yoke in his youth.
28 at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
He sitteth alone, and keepeth silence, because he hath borne it vpon him.
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
He putteth his mouth in the dust, if there may be hope.
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
Hee giueth his cheeke to him that smiteth him: he is filled full with reproches.
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
For the Lord will not forsake for euer.
32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
But though he sende affliction, yet will he haue compassion according to the multitude of his mercies.
33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
For he doeth not punish willingly, nor afflict the children of men,
34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
In stamping vnder his feete all the prisoners of the earth,
35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
In ouerthrowing the right of a man before the face of the most high,
36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
In subuerting a man in his cause: the Lord seeth it not.
37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
Who is he then that sayth, and it commeth to passe, and the Lord commandeth it not?
38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
Out of the mouth of the most high proceedeth not euill and good?
39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
Wherefore then is the liuing man sorowfull? man suffreth for his sinne.
40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
Let vs search and try our wayes, and turne againe to the Lord.
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
Let vs lift vp our hearts with our handes vnto God in the heauens.
42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
We haue sinned, and haue rebelled, therefore thou hast not spared.
43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
Thou hast couered vs with wrath, and persecuted vs: thou hast slaine and not spared.
44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
Thou hast couered thy selfe with a cloude, that our prayer should not passe through.
45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
Thou hast made vs as the ofscouring and refuse in the middes of the people.
46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
All our enemies haue opened their mouth against vs.
47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
Feare, and a snare is come vpon vs with desolation and destruction.
48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
Mine eye casteth out riuers of water, for the destruction of the daughter of my people.
49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
Mine eye droppeth without stay and ceaseth not,
50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.
Till the Lord looke downe, and beholde from heauen.
51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
Mine eye breaketh mine heart because of all the daughters of my citie.
52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
Mine enemies chased me sore like a birde, without cause.
53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
They haue shut vp my life in the dungeon, and cast a stone vpon me.
54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
Waters flowed ouer mine head, then thought I, I am destroyed.
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
I called vpon thy Name, O Lord, out of the lowe dungeon.
56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
Thou hast heard my voyce: stoppe not thine eare from my sigh and from my cry.
57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
Thou drewest neere in the day that I called vpon thee: thou saydest, Feare not.
58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
O Lord, thou hast maintained the cause of my soule, and hast redeemed my life.
59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
O Lord, thou hast seene my wrong, iudge thou my cause.
60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
Thou hast seene all their vengeance, and all their deuises against me.
61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
Thou hast heard their reproch, O Lord, and all their imaginations against me:
62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
The lippes also of those that rose against me, and their whispering against me continually.
63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
Behold, their sitting downe and their rising vp, how I am their song.
64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
Giue them a recompence, O Lord, according to the worke of their handes.
65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
Giue them sorow of heart, euen thy curse to them.
66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
Persecute with wrath and destroy them from vnder the heauen, O Lord.

< Klagesangene 3 >