Klagesangene 3
1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
I am the man that hath seen affliction by the rod of his wrath.
2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
Me hath he led, and brought into darkness, and not into light.
3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
Surely against me hath he turned again and again his hand all the day.
4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
My flesh and my skin hath he wasted away, he hath broken my bones.
5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
He hath built against me, and encompassed [me] with gall and toil.
6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
He hath made me to dwell in dark places as those that have been long dead.
7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
He hath hedged me about that I cannot get out: he hath made my chain heavy.
8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
Even when I cry and shout, he shutteth out my prayer.
9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
He hath inclosed my ways with hewn stone, he hath made my paths crooked.
10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
He is unto me [as] a bear lying in wait, a lion in secret places.
11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
He hath turned aside my ways, and pulled me in pieces; he hath made me desolate.
12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
He hath bent his bow, and set me as a mark for the arrow.
13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
He hath caused the arrows of his quiver to enter into my reins.
14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
I am become a derision to all my people; their song all the day.
15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
He hath sated me with bitterness, he hath made me drunk with wormwood.
16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
He hath also broken my teeth with gravel stones, he hath covered me with ashes.
17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
And thou hast removed my soul far off from peace: I have forgotten prosperity.
18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
And I said, My strength is perished, and my hope in Jehovah.
19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
Remember thou mine affliction and my wandering, the wormwood and the gall.
20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
My soul hath [them] constantly in remembrance, and is humbled in me.
21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
— This I recall to heart, therefore have I hope.
22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
It is of Jehovah's loving-kindness we are not consumed, because his compassions fail not;
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
they are new every morning: great is thy faithfulness.
24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
Jehovah is my portion, saith my soul; therefore will I hope in him.
25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
Jehovah is good unto them that wait for him, to the soul [that] seeketh him.
26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
It is good that one should both wait, and that in silence, for the salvation of Jehovah.
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
It is good for a man that he bear the yoke in his youth:
28 at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
He sitteth solitary and keepeth silence, because he hath laid it upon him;
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
he putteth his mouth in the dust, if so be there may be hope;
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
he giveth his cheek to him that smiteth him; he is filled full with reproach.
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
For the Lord will not cast off for ever;
32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
but if he have caused grief, he will have compassion according to the multitude of his loving-kindnesses:
33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
for he doth not willingly afflict or grieve the children of men.
34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
To crush under foot all the prisoners of the earth,
35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
to turn aside the right of a man before the face of the Most High,
36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
to wrong a man in his cause, — will not the Lord see it?
37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
Who is he that saith, and there cometh to pass, what the Lord hath not commanded?
38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
Out of the mouth of the Most High doth not there proceed evil and good?
39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
Wherefore doth a living man complain, a man for the punishment of his sins?
40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
Let us search and try our ways, and turn again to Jehovah.
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
Let us lift up our heart with [our] hands unto God in the heavens.
42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
We have transgressed and have rebelled: thou hast not pardoned.
43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
Thou hast covered thyself with anger, and pursued us; thou hast slain, thou hast not spared.
44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
Thou hast covered thyself with a cloud, that prayer should not pass through.
45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
Thou hast made us the offscouring and refuse in the midst of the peoples.
46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
All our enemies have opened their mouth against us.
47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
Fear and the pit are come upon us, devastation and ruin.
48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
Mine eye runneth down with streams of water for the ruin of the daughter of my people.
49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
Mine eye poureth down, and ceaseth not, without any intermission,
50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.
till Jehovah look down and behold from the heavens.
51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
Mine eye affecteth my soul, because of all the daughters of my city.
52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
They that are mine enemies without cause have chased me sore like a bird.
53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
They have cut off my life in a pit, and cast a stone upon me.
54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
Waters streamed over my head; I said, I am cut off.
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
I called upon thy name, Jehovah, out of the lowest pit.
56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
Thou hast heard my voice: hide not thine ear at my sighing, at my cry.
57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
Thou drewest near in the day that I called upon thee; thou saidst, Fear not.
58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
Lord, thou hast pleaded the cause of my soul, thou hast redeemed my life.
59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
Jehovah, thou hast seen my wrong: judge thou my cause.
60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
Thou hast seen all their vengeance, all their imaginations against me.
61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
Thou hast heard their reproach, O Jehovah, all their imaginations against me;
62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
the lips of those that rise up against me and their meditation against me all the day.
63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
Behold thou their sitting down and their rising up: I am their song.
64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
Render unto them a recompence, O Jehovah, according to the work of their hands;
65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
give them obduracy of heart, thy curse unto them;
66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
pursue them in anger, and destroy them from under the heavens of Jehovah.
