Klagesangene 3
1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
ALEPH. I am the man that sees poverty, through the rod of his wrath upon me.
2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
He has taken me, and led me away into darkness, and not [into] light.
3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
Nay, against me has he turned his hand all the day.
4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
He has made old my flesh and my skin; he has broken my bones.
5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
BETH. He has built against me, and compassed my head, and brought travail [upon me].
6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
He has set me in dark places, as them that have long been dead.
7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
He has builded against me, and I cannot come forth: he has made my brazen [chain] heavy.
8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
GIMEL. Yea, [though] I cry and shout, he shuts out my prayer.
9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
DALETH. He has built up my ways, he has hedged my paths;
10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
he has troubled me, [as] a she-bear lying in wait: he is to me [as] a lion in secret places.
11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
He pursued [me] after I departed, and brought me to a stand: he has utterly ruined me.
12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
HE. He has bent his bow, and set me as a mark for the arrow.
13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
He has caused the arrows of his quiver to enter into my reins.
14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
I became a laughing-stock to all my people; and their song all the day.
15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
VAU. He has filled me with bitterness, he has drenched me with gall.
16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
And he has dashed out my teeth with gravel, he has fed me with ashes.
17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
He has also removed my soul from peace: I forgot prosperity.
18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
Therefore my success has perished, and my hope from the Lord.
19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
ZAIN. I remembered by reason of my poverty, and because of persecution my bitterness and gall shall be remembered;
20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
and my soul shall meditate with me.
21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
This will I lay up in my heart, therefore I will endure.
22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
HETH. [It is] the mercies of the Lord, that he has not failed me, because his compassions are not exhausted. Pity [us], O Lord, early [every] month: for we are not brought to an end, because his compassions are not exhausted.
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
[They are] new every morning: great is thy faithfulness.
24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
The Lord is my portion, says my soul; therefore will I wait for him.
25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
TETH. The Lord is good to them that wait for him: the soul which shall seek him
26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
[is] good, and shall wait for, and quietly expect salvation of the Lord.
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
TETH. [It is] good for a man when he bears a yoke in his youth.
28 at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
He will sit alone, and be silent, because he has borne [it] upon him.
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
JOD. He will give [his] cheek to him that smites him: he will be filled full with reproaches.
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
For the Lord will not reject for ever.
32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
CHAPH. For he that has brought down will pity, and [that] according to the abundance of his mercy.
33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
He has not answered [in anger] from his heart, though he has brought low the children of a man.
34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
LAMED. To bring down under his feet all the prisoners of the earth,
35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
to turn aside the judgment of a man before the face of the Most High,
36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
to condemn a man [unjustly] in his judgment, the Lord has not given commandment.
37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
Who has thus spoken, and it has come to pass? the Lord has not commanded it.
38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
Out of the mouth of the Most High there shall not come forth evil and good.
39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
MEM. Why should a living man complain, a man concerning his sin?
40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
NUN. Our way has been searched out and examined, and we will turn to the Lord.
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
Let us lift up our hearts with [our] hand to the lofty One in heaven.
42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
We have sinned, we have transgressed; and thou hast not pardoned.
43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
SAMECH. Thou has visited [us] in wrath, and driven us away: thou has slain, thou has not pitied.
44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
Thou hast veiled thyself with a cloud because of prayer, that I might be blind,
45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
and be cast off. AIN. Thou hast set us [alone] in the midst of the nations.
46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
All our enemies have opened their mouth against us.
47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
Fear and wrath are come upon us, suspense and destruction.
48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
Mine eye shall pour down torrents of water, for the destruction of the daughter of my people.
49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
PHE. Mine eye is drowned [with tears], and I will not be silent, so that there shall be no rest,
50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.
until the Lord look down, and behold from heaven.
51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
Mine eye shall prey upon my soul, because of all the daughters of the city.
52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
TSADE. The fowlers chased me as a sparrow, all mine enemies destroyed my life in a pit without cause,
53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
and laid a stone upon me.
54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
Water flowed over my head: I said, I am cut off.
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
KOPH. I called upon thy name, O Lord, out of the lowest dungeon.
56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
Thou heardest my voice: close not thine ears to my supplication.
57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
Thou drewest nigh to my help: in the day wherein I called upon thee thou saidst to me, Fear not.
58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
RECHS. O Lord, thou has pleaded the causes of my soul; thou has redeemed my life.
59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
Thou hast seen, O Lord, my troubles: thou hast judged my cause.
60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
Thou hast seen all their vengeance, [thou hast looked] on all their devices against me.
61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
CHSEN. Thou hast heard their reproach [and] all their devices against me;
62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
the lips of them that rose up against me, and their plots against me all the day;
63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
their sitting down and their rising up: look thou upon their eyes.
64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
Thou wilt render them a recompense, O Lord, according to the works of their hands.
65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
THAU. Thou wilt give them [as] a covering, the grief of my heart.
66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
Thou wilt persecute them in anger, and wilt consume them from under the heaven, O Lord.
