Klagesangene 3
1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
I am the man who has seen affliction under the rod of God’s wrath.
2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
He has driven me away and made me walk in darkness instead of light.
3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
Indeed, He keeps turning His hand against me all day long.
4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
He has worn away my flesh and skin; He has shattered my bones.
5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
He has besieged me and surrounded me with bitterness and hardship.
6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
He has made me dwell in darkness like those dead for ages.
7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
He has walled me in so I cannot escape; He has weighed me down with chains.
8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
Even when I cry out and plead for help, He shuts out my prayer.
9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
He has barred my ways with cut stones; He has made my paths crooked.
10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
He is a bear lying in wait, a lion hiding in ambush.
11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
He forced me off my path and tore me to pieces; He left me without help.
12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
He bent His bow and set me as the target for His arrow.
13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
He pierced my kidneys with His arrows.
14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
I am a laughingstock to all my people; they mock me in song all day long.
15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
He has filled me with bitterness; He has intoxicated me with wormwood.
16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
He has ground my teeth with gravel and trampled me in the dust.
17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
My soul has been deprived of peace; I have forgotten what prosperity is.
18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
So I say, “My strength has perished, along with my hope from the LORD.”
19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
Remember my affliction and wandering, the wormwood and the gall.
20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
Surely my soul remembers and is humbled within me.
21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
Yet I call this to mind, and therefore I have hope:
22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
Because of the loving devotion of the LORD we are not consumed, for His mercies never fail.
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
They are new every morning; great is Your faithfulness!
24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
“The LORD is my portion,” says my soul, “therefore I will hope in Him.”
25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
The LORD is good to those who wait for Him, to the soul who seeks Him.
26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
It is good to wait quietly for the salvation of the LORD.
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
It is good for a man to bear the yoke while he is still young.
28 at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
Let him sit alone in silence, for God has disciplined him.
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
Let him bury his face in the dust— perhaps there is still hope.
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
Let him offer his cheek to the one who would strike him; let him be filled with reproach.
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
For the Lord will not cast us off forever.
32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
Even if He causes grief, He will show compassion according to His abundant loving devotion.
33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
For He does not willingly afflict or grieve the sons of men.
34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
To crush underfoot all the prisoners of the land,
35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
to deny a man justice before the Most High,
36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
to subvert a man in his lawsuit— of these the Lord does not approve.
37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
Who has spoken and it came to pass, unless the Lord has ordained it?
38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
Do not both adversity and good come from the mouth of the Most High?
39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
Why should any mortal man complain, in view of his sins?
40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
Let us examine and test our ways, and turn back to the LORD.
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
Let us lift up our hearts and hands to God in heaven:
42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
“We have sinned and rebelled; You have not forgiven.”
43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
You have covered Yourself in anger and pursued us; You have killed without pity.
44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
You have covered Yourself with a cloud that no prayer can pass through.
45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
You have made us scum and refuse among the nations.
46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
All our enemies open their mouths against us.
47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
Panic and pitfall have come upon us— devastation and destruction.
48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
Streams of tears flow from my eyes over the destruction of the daughter of my people.
49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
My eyes overflow unceasingly, without relief,
50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.
until the LORD looks down from heaven and sees.
51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
My eyes bring grief to my soul because of all the daughters of my city.
52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
Without cause my enemies hunted me like a bird.
53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
They dropped me alive into a pit and cast stones upon me.
54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
The waters flowed over my head, and I thought I was going to die.
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
I called on Your name, O LORD, out of the depths of the Pit.
56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
You heard my plea: “Do not ignore my cry for relief.”
57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
You drew near when I called on You; You said, “Do not be afraid.”
58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
You defend my cause, O Lord; You redeem my life.
59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
You have seen, O LORD, the wrong done to me; vindicate my cause!
60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
You have seen all their malice, all their plots against me.
61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
O LORD, You have heard their insults, all their plots against me—
62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
the slander and murmuring of my assailants against me all day long.
63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
When they sit and when they rise, see how they mock me in song.
64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
You will pay them back what they deserve, O LORD, according to the work of their hands.
65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
Put a veil of anguish over their hearts; may Your curse be upon them!
66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
You will pursue them in anger and exterminate them from under Your heavens, O LORD.
