< Klagesangene 3 >
1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
在上主盛怒的鞭責下,我成了受盡痛苦的人;
2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
他引我走入黑暗,不見光明;
3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
且終日再三再四,伸手與我為敵;
4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
他使我肌膚枯瘦,折斷我的骨頭;
5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
他在我四周築起圍牆,用毒草和痛苦環繞我,
6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
讓我居住在黑暗之中,好像久已死去的人。
7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
他用垣牆圍困我,不能逃脫;並且加重我的桎梏;
8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
我呼籲求救時,他卻掩耳不聽我的祈禱。
9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
他用方石堵住了我的去路,阻塞了我的行徑。
10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
上主之於我,像是一隻潛伏的狗熊,是一頭藏匿的獅子,
11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
他把我拖到路旁,撲捉撕裂,加以摧殘;
12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
又拉開他的弓,瞄準我,把我當作眾矢之的。
13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
他用箭囊的箭,射殺了我的雙腰;
14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
使我成了萬民的笑柄,終日受他們的嘲笑;
15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
他使我飽食苦菜,醉飲苦酒。
16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
他用砂礫破碎我的牙齒,用灰塵給我充饑。
17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
他除去了我心中的平安,我已經忘記了一切幸福;
18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
於是我說:「我的光榮已經消逝,對上主的希望也已經幻滅。」
19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
我回憶著我的困厄和痛苦,盡是茹苦含辛!
20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
我的心越回想,越覺沮喪。
21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
但是我必要追念這事,以求獲得希望:
22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
上主的慈愛,永無止境;他的仁慈,無窮無盡。
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
你的仁慈,朝朝常新;你的忠信,浩大無垠!
24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
我心中知道:上主是我的福分;因此,我必信賴他。
25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
上主對信賴他和尋求他的人,是慈善的。
26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
最好是靜待上主的救援,
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
最好是自幼背負上主的重軛,
28 at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
默然獨坐,因為是上主加於他的軛;
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
他該把自己的口貼近塵埃,這樣或者還有希望;
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
向打他的人,送上面頰,飽受凌辱。
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
因為上主決不會永遠把人遺棄;
32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
縱使懲罰,他必按照自己豐厚的慈愛,而加以憐憫。
33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
因為他苛待和懲罰世人,原不是出於他的心願。
34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
將世上所有的俘虜,都踐踏在腳下,
35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
在至上者前剝奪人的權利,
36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
與人爭訟時,欺壓他人:難道上主看不見﹖
37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
若非上主有命,誰能言出即成呢﹖
38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
吉凶禍福,難道不是出自至上者之口﹖
39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
人生在世,為自己的罪受罰,為什麼還叫苦﹖
40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
我們應檢討考察我們的行為,回頭歸向上主!
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
應向天上的大主,雙手奉上我們的心!
42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
正因為我們犯罪背命,你纔沒有寬恕。
43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
你藏在盛怒之中,追擊我們,殺死我們,毫不留情。
44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
你隱在濃雲深處,哀禱不能上達。
45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
你使我們在萬民中,成了塵垢和廢物。
46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
我們所有的仇人,都向我們大張其口。
47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
為我們只有恐怖和陷阱,破壞和滅亡。
48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
為了我女兒──人民的滅亡,我的眼淚湧流如江河。
49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
我的眼淚湧流不止,始終不停,
50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.
直到上主從天垂顧憐視,
51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
因我城中的一切女兒,使我觸目傷心。
52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
我的仇人無故追捕我,像獵取飛鳥一樣;
53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
他們將我投入坑穴之中,把石塊擲在我身上;
54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
水淹沒了我的頭頂,我想:「我要死了! 」
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
上主,我從坑穴深處,呼號你的聖名;
56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
你曾俯聽過我的呼聲,對我的哀禱,不要掩耳不聞。
57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
在我呼號你的那一天,願你走近而對我說:「不要害怕! 」
58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
上主,你辯護了我的案件,贖回我的性命。
59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
上主,你見我遭受冤屈,你替我伸了冤,
60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
你看見了他們對我的種種仇恨和陰謀。
61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
上主,你聽見了他們加於我的種種侮辱和陰謀,
62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
你也聽見了反對我者的誹謗,和他們終日對我的企圖。
63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
你看! 他們或坐或立,我始終是他們嘲笑的對象。
64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
上主,求你按照他們雙手的作為,報復他們;
65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
求你使他們的心思頑固,並詛咒他們。
66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
上主,求你憤怒地追擊他們,將他們由普天之下除掉。