Klagesangene 3
1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
Kai teh nama e lungkhueknae dawk reithai rucatnae ka kâhmo e tami lah ka o.
2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
Kai hah na pâlei teh angnae dawk laipalah hmonae dawk na cei sak.
3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
Atangcalah, kai hah hnin touh thung a kut hoiyah na pakhuppathan.
4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
Ka tak hoi ka vuennaw a hmawn sak teh, ka hrunaw hah a khoe.
5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
Kai koe lah na rakhan teh reithai rucatnae hoi na kalup.
6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
Ka dout tangcoungnaw patetlah a hmonae thung na o sak.
7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
Na paung teh karipoung e rui hoi kahlout thai hoeh nahanlah na katek.
8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
Hramki hoi ka ka teh, pahrennae ka kâhei nakunghai, ka ratoumnae hah na coe pouh hoeh.
9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
Ka lamthung hai talung a e hoi na khan pouh. Ka lamthung a longkawi sak.
10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
Kai na ka pawm e tavom patetlah kâhronae dawk kaawm e sendek patetlah na o sak.
11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
Ka lamthung na phen sak teh, kai hah thawkthawk na raboung. Kângue han awm laipalah na o sak.
12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
Ahnie licung a sawn teh, pala hoi ka hanelah a nue e patetlah na ta.
13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
Ahnie palacung teh ka kuen thung a kâen sak.
14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
Kai teh ka taminaw e hmalah hnin touh thung dudamnae hoi la lah na sak awh hanelah ka o toe.
15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
Na min ni kakhat e kung hoi na kawi sak teh, lungkhueknae hoi na phum.
16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
Ka hâ teh talung kate e hoi a khoe. Hraba hoi muen a ramuk.
17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
Ka lungthin muitha teh roumnae thung hoi na takhoe toung dawkvah, bawinae tie teh ka pahnim toe.
18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
Ka ngaihawinae hoi ka lentoenae teh, BAWIPA ama koehoi a kahma toe telah ka ti.
19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
Kaie reithai rucat ka khangnae, lungkhueknae hoi kakhat e naw na pahnim pouh hanh.
20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
Ka hringnae ni hote hnonaw hah pahnim hoeh niteh, ka thungvah pou ao. Kaie lungthin muitha hah tha ayoun sak.
21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
Hettelah ka lungthin bout na pouk sak nah ka ngaihawinae bout ka tawn.
22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
Bangkongtetpawiteh, BAWIPA mae pahren lungmanae hoi ngaithoumnae teh nâtuek hai a poutnae ao hoeh dawkvah, maimouh teh rawk laipalah o awh.
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
Amom tangkuem a tha lah pahren lungmanae na pang sak. Nama e yuemkamcunae teh a lenpoung.
24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
BAWIPA teh kai hanelah doeh ao. Hatdawkvah, ka lungthin muitha ni ama teh a ngaihawi.
25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
BAWIPA teh ama ka tawng e hoi ama kâuepnaw hanelah, ahawinae a sak pouh.
26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
BAWIPA e rungngangnae duem ka ring e teh, kahawi e hno doeh.
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
Nawsai nah kahnam phu hanelah ao.
28 at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
Cathut ni a van kahnam a toung dawkvah, amadueng a tahung vaiteh, duem awm naseh.
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
Hote hmuen koe ngaihawinae ao thai dawkvah, amae a pahni teh vaiphu dawk hrueng naseh.
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
Ka tambei e tami hah hmaibei vang rek patueng pouh, a minhmai mathout naseh.
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
Bangkongtetpawiteh, Bawipa ni a yungyoe na pahnawt mahoeh.
32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
Ama ni lung na mathoe sak nakunghai, a lentoe lungmanae hoi bout na pahren han doeh.
33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
Bangkongtetpawiteh, taminaw lungmathoe sak e hoi rucatnae pha sak hanelah ngai hoeh.
34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
Talai dawkvah, thongkabawtnaw khok rahim coungroe e hai thoseh,
35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
A lathueng Poung Cathut hmalah tami e lannae pahnawtnae hai thoseh,
36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
Kayanae lahoi ayâ sungsaknae hai thoseh, Bawipa ni a ngai e nahoeh.
37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
Bawipa ni kâpoenae awm laipalah, tami ni dei e hah coung thai han namaw.
38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
A lathueng Poung e Cathut e pahni dawk hoi yawhawinae yawthoenae teh ka tho e doeh.
39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
Ama e yon dawk reknae a khang e hah tami ni bangkongmaw a phuenang awh vaw.
40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
Maimae lamthungnaw hah maimouh ni tanouknae hoi tawng awh sei. BAWIPA koe lah bout kamlang awh sei.
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
Kalvan kaawm e Cathut koe maimae lungthin hoi kutnaw dâw awh sei.
42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
Kaimanaw ni ka payon teh na taran awh toe. Nama ni kayonnae na ngaithoum hoeh.
43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
Nama e lungkhueknae dawk minhmai na kamlang takhai teh, kaimouh koe lungmanae awm laipalah na thei toe.
44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
Kaimae ratoumnae teh nama koe a cei thai hoeh nahanelah, tâmai hoi na ramuk pouh toe.
45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
Nama ni kaimanaw teh miphunnaw e rahak vah, kakhin e hoi panuettho e eitaboung lah na o sak.
46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
Tarannaw ni kaimouh koe lah a pahni a ang awh.
47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
Kaimouh koe takinae hoi karap teh a pha toe.
48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
Kaie tami tanglanaw a rawk dawkvah, ka mit teh palang tui patetlah a lawng.
49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
Ka mitphi teh palang tui ka lawng e patetlah poutnae awm laipalah a lawng.
50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.
BAWIPA ni kalvan hoi a khetcathuk teh a hmu.
51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
Ka khopui thung e canu tanglanaw abuemlae kecu dawk, ka mit ni ka lungthin dawk a pataw sak.
52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
Bang hoeh e dawk ka tarannaw ni, tava patetlah na pâyuep awh.
53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
Ahnimouh ni ka hringo tangkom dawk na pabo teh, talungnaw hoi na ratet sin awh.
54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
Ka lû dawk hoi tui ni muen na licung teh, ka due han toe telah ka pouk.
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
Oe BAWIPA, kai ni tangkom thung hoi nama e na min teh ka kaw.
56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
Kaie ka kâheinae lawk na thai teh ka ka navah, na hnâpakeng laipalah awm hanh.
57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
Kai ni nama na kawnae hnin nah ka teng na tho teh, taket hanh na ti pouh.
58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
Oe BAWIPA nama ni ka lungthin na rungngang pouh teh, ka hringnae na ratang.
59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
Oe BAWIPA nama ni kapayonnaw na hmu toe. Kai hanlah lawk na ceng pouh haw.
60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
Nama ni kai ka tak dawk thoe ka sak e taminaw e kahawihoehe pouknae hah na hmu pouh.
61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
Oe BAWIPA kai ka tak dawk thoe ka sak e pathoenae hoi khokhannae pueng teh, nama ni na thai.
62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
Ka tarannaw ni a dei e hoi a pouk e naw pueng teh, hnin touh thung a sak awh.
63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
Ahnimae tahungnae kangduenae hah khenhaw! Kai teh ahnimouh e pathoe hanelah ka o.
64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
Oe BAWIPA amamae kut hoi a sak e pueng dawk aphu teh bout poe haw.
65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
Ahnimae lungthin patak sak nateh, nama e thoebonae ahnimae lathueng phat naseh.
66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
BAWIPA e kalvan rahim hoi na lungkhueknae hoi ahnimanaw teh be raphoe haw.
