Klagesangene 3
1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
Na da Gode Ea se bidi iasu amo dawa:
2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
E da na gasidafa ganodini, amoga sefasi.
3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
E da mae asigiliwane, na bubulufalalu.
4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
E da na hu fa: gini ale sasalili amalu na gasa fifili yolesi.
5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
E da fedege agoane baligili se iasu diasu ganodini na ga: si.
6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
E da na seseiba: le, na da gasi ganodini bogosu gaha agoai dialu.
7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
E da na sia: inega lala: gi dagoi. Na da fedege agoane, se iasu diasu ganodini esala. Na da hobeamu gogoleidafa.
8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
Na da na fidima: ne, Godema ha: giwane disa wele sia: sa. Be E da na wele sia: su nabimu higasa.
9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
Na da emoga ahoasea, fefeloa ahoa. Na da habidili delegisia, gelega logo ga: su fawane ba: sa.
10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
Hina Gode da nama doagala: musa: , ‘bea’ ohe agoai ouesalu. E da ‘laione’ wa: me ea hou defele, nama doagala: le, gagula dasu.
11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
E da na logo hamega ga sefasi. E da na da: i hodo gagadelale, dodosa: ne, na yolesi.
12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
E da Ea oulali dili, na gala: i.
13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
E da na Ea dadiga, na da: igadafa gano gala: i.
14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
Dunu ilia da hahabe asili daeya nama oufesega: sa. Ilia da nama lalasogole oufesega: sa.
15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
Hina Gode da fedege agoane se nabasu fawane, ha: i manu amola hano defele nama moma: ne i.
16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
E da na odagi osobo da: iya bugisili, geselalu. E da na bese gelega fifilisi.
17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
Na da da: i dioiba: le olosa, amola olofosu amola hahawane hou gogolesa.
18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
Na da fonobahadi fawane bu esalumu. Na Hina Gode da na fidima: bela: le dawa: su hame ba: sa.
19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
Na da golasu hamedei amola se bagade nabala. Na da amo dawa: sea, amo da nama gamogai medosu hano nasu defele ba: sa.
20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
Na da na se nabasu amo mae fisili dawa: lala. Na a: silibu ganodini da: i dioi bagade nabala.
21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
Be na da liligi afadafa dawa: sea, na dafawane hamoma: beyale dawa: su da bu nama maha.
22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
Amo liligi da Hina Gode Ea da nama mae fisili, asigisa. Amola E da gogolema: ne olofosu dawa:
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
Ea asigidafa hou da hahabe nasegagi defele, amola eso ea mabe defele, hame yolesisa.
24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
Na da liligi eno hamedafa gala. Hina Gode Hifawane da na Fidisu Dunu. Amaiba: le, na da Ema fawane dafawaneyale dawa: sa.
25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
Hina Gode da nowa dunu amo da Ea hou dafawaneyale dawa: sea, lalegagusia, amo dunuma hahawane hamosa.
26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
Amaiba: le, ninia da Ea fidisu amola gaga: su lamusa: , gebewane mae momabone ouesalumu da defea.
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
Amola amo hou ninia ayeligi amola afini eso amogainini dawa: mu da defea.
28 at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
Ninia da se nabasea, ninisu ouiya: le esalumu da defea.
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
Ninia Hina Gode Ea sia: nabawane, begudumu da defea. Bai ninia da hobea misunu hou noga: idafa ba: ma: bela: le.
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
Eno dunu da ninima fasea amola gadele sia: sea, ninia ouiya: le esalumu da defea.
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
Hina Gode da ninima gogolema: ne olofosu dialebeba: le, E da nini hamedafa fisiagamu.
32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
E da eso enoga ninima da: i diosu iaha, be Ea ninima asigisu hou da dafawanedafa amola gasa bagade.
33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
E da da: i diosu amola se nabasu amo, Ea hanaiba: le ninima hame iaha.
34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
Ninia da se iasu diasu ganodini, da: i dioiwane esalea, Hina Gode da nini dawa: lala.
35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
Hina Gode da osobo bagade dunu ilia moloidafa fofada: su hou hamoma: ne ilegei. Be ninia amo hou hamobe hame ba: sea, E da dawa: lala.
37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
Hina Gode Ea hanai hou fawane da didili hahamona ahoana.
38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
Hina Gode da logo doasibiba: le fawane, hou noga: i amola wadela: i ele defele doaga: sa.
39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
Ninia da wadela: i hou hamobeba: le, dawa: ma: ne se dabe iasu ba: sea, abuliga Godema egane sia: ma: bela: ?
40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
Ninia da ninia hamobe hou ba: lalu, Godema sinidigila: di!
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
Ninia da ninia wadela: i hou hamoi Godema sisane fofada: nanu, noga: le amane sia: ne gadomu da defea.
42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
“Ninia da wadela: le hamoi dagoi, amola Dima odoga: i. Amola Hina Gode! Di da ninia wadela: i hou hame gogolema: ne olofoi.
43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
Di da ninima sinidigili amola nini fane lelegei. Be Dia gogolema: ne olofosu hou amo da Dia ougi hou amoga dedeboi galu.
44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
Di da ninia sia: ne gadosu amo Dima mae doaga: ma: ne, Dia ougi hou da mu mobi agoane bagadedafa gadugagilisi.
45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
Di da nini osobo bagadega isu salasu agoane hamoi
46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
Ninima ha lai dunu huluane da ninima gadesa amola oufesega: sa.
47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
Ninima gugunufinisisu da doaga: i dagoi. Ninia da se nabasa: besa: le bebeda: iya esafulu.
48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
Na fi dunu ilima gugunufinisisu hou ba: beba: le, na si hano da hano defele dala.
49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
Na si hano da hame hasu hano agoane daleawane,
50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.
Hina Gode da Hebene gadodili ninima ba: le gudusia, nini ba: sa.
51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
Na da moilai bai bagade ganodini fi uda, amo ilima hamoi amo ba: sea, Na da dogo faga: sa.
52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
Nama ha lai dunu ilia nama higabe da bai hame gala. Be dunu ilia da sio sanigebe defele, nama ha lai da na sa: ima: ne sani gei.
53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
Ilia da na esalumuna: wane uli gelaba sanasili, gelega gadodili ga: si.
54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
Na da gudu esaloba hano da na dedebomusa: heda: beba: le, na bogomu gadenebeyale dawa: i.
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
Hina Gode! Na da uli dogoi gudu lela, na da Dima disa wele sia: i.
56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
Amola na da Dia fidima: ne dini iabe nabima: ne sia: beba: le, Di da na dibi nabi dagoi.
57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
Di da nama bu adole i, “Di mae beda: ma!”
58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
Di da na esalusu gaga: musa: misini, na esaloma: ne hamoi.
59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
Hina Gode! Di da na wadela: le hamoi amo Di dawa: Dia fofada: nanu, na hou da moloidafa sia: ma.
60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
Dia dawa: ! Nama ha lai dunu da na higale, amola na medomusa: wamo sia: daha.
61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
Hina Gode! Ilia nama gadebe, amola na famusa: wamo sia: dabe, amo Dia dawa:
62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
Hahabe ganini asili gasia, ilia da na hou amoga ilegele sia: daha amola na famusa: wamo sia: daha.
63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
Hahabe ganini asili gasia, ilia da nama lalasogole oufesega: sa.
64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
Hina Gode! Ilia nama wadela: le hamobeba: le, ilima se dabe ima!
65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
Ilima gagabusu aligima: ne ilegema! Amola ili lobo hehealema: ne hamoma!
66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
Ili osobo bagadega mae esaloma: ne, gala: la bobogema!
