Dommernes 7
1 Og Jerubba'al, det er Gideon, og alt folket som var med ham, tok tidlig ut og leiret sig ved Harodkilden; men midianittenes leir lå nordenfor, fra More-høiden og ned i dalen.
Then Yerubba'al, who is Gid'on, and all the people that were with him, rose up early, and encamped beside the spring of Charod; and the camp of the Midianites was on the north side of them, by the hill of Moreh, in the valley.
2 Da sa Herren til Gideon: Du har for mange folk med dig til at jeg skulde gi midianittene i deres hånd; for da kunde Israel rose sig mot mig og si: Min egen hånd har frelst mig.
And the Lord said unto Gid'on, The people that are with thee are too many for me to give the Midianites into their hand: lest Israel should vaunt themselves against me, saying, my own hand hath saved me.
3 La nu utrope for folket: Den som er fryktsom og redd, kan vende om og fare hjem igjen fra Gileadfjellet! Da vendte to og tyve tusen av folket om, og ti tusen blev igjen.
Now therefore, do proclaim in the ears of the people, saying, Whosoever is fearful and afraid, let him return and depart early from mount Gil'ad. And there returned of the people twenty and two thousand; and ten thousand remained.
4 Men Herren sa til Gideon: Ennu er det for mange folk; la dem gå ned til vannet, så vil jeg prøve dem for dig der, og den som jeg sier skal gå med dig, han skal gå med dig; men hver den som jeg sier ikke skal gå med dig, skal ikke gå.
And the Lord said unto Gid'on, The people are yet too many; let them go down unto the water, and I will try them for thee there: and it shall be, that of whom I will say unto thee, This one shall go with thee, the same shall go with thee: and of whomsoever I will say unto thee, This one shall not go with thee, the same shall not go.
5 Så lot han folket gå ned til vannet, og Herren sa til Gideon: Alle som lepjer vannet i sig med tungen likesom hunden, skal du stille for sig selv, og likeså alle som legger sig på kne for å drikke.
So he caused the people to go down unto the water: and the Lord said unto Gid'on, Every one that lappeth of the water with his tongue, as the dog lappeth, him shalt thou set by himself; likewise every one that bendeth down upon his knees to drink.
6 Og tallet på dem som lepjet med hånden til munnen, var tre hundre; men hele resten av folket la sig på kne og drakk av vannet.
And the number of those that lapped, putting their hand to their mouth, was three hundred men; but all the rest of the people bent down upon their knees to drink water.
7 Da sa Herren til Gideon: Med de tre hundre mann som lepjet, vil jeg frelse eder og gi midianittene i din hånd; men resten av folket kan gå hver til sitt.
And the Lord said unto Gid'on, By the three hundred men that lapped will I save you, and deliver the Midianites into thy hand; and let all the other people go every man unto his place.
8 Så tok de til sig folkets matforråd og deres basuner, og alle de andre Israels menn lot han fare hver til sitt telt; men de tre hundre mann lot han bli igjen hos sig. Og midianittenes leir var lenger nede i dalen.
And they took the provision of the people in their hand, and their cornets; and all the rest of Israel he dismissed, every man unto his tent; but those three hundred men he retained: and the camp of Midian was beneath him in the valley.
9 Og samme natt sa Herren til ham: Stå op og dra ned imot leiren! Jeg har gitt den i din hånd.
And it came to pass, during the same night, that the Lord said unto him, Arise, get thee down into the camp; for I have delivered it into thy hand.
10 Men er du redd for å dra ned, så gå med din tjener Pura ned til leiren
And if thou fear to go down, then go thou down with Purah thy servant to the camp.
11 Og hør efter hvad de sier; så skal du kjenne dig så sterk at du tør dra ned imot leiren. Og han og hans tjener Pura gikk ned til de krigsfolk som holdt vakt ytterst i leiren.
And thou shalt hear what they will say; and after that shall thy hands be strengthened, and thou wilt go down unto the camp. And he went down with Purah his servant unto the outside of the armed men that were in the camp.
12 Men midianittene og amalekittene og alle Østens barn lå der i dalen så tett som gresshopper, og det var ikke tall på deres kameler; de var tallrike som sanden på havets bredd.
And the Midianites and the 'Amalekites and all the children of the east lay along in the valley like the locusts for multitude; and their camels were without number, as the sand which is by the seaside for multitude.
13 Med det samme Gideon kom, var der en mann som fortalte en annen en drøm og sa: Jeg hadde en drøm, og se, et byggbrød kom rullende imot midianittenes leir, og da det kom til teltet, støtte det til det, så det falt; det kastet det over ende, og teltet lå der.
And when Gid'on was come, behold, a man was telling a dream unto his fellow, and said, Behold, I have dreamed a dream, and, lo, a baked cake of barley bread was rolling round through the camp of Midian, and came unto the tent, and struck against it so that it fell, and it turned it bottom upward, and the tent thus tumbled down.
14 Da svarte den andre og sa: Dette er ikke noget annet enn israelitten Gideons, Joas' sønns sverd; Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd.
And his fellow answered and said, This is nothing else save the sword of Gid'on the son of Joash, a man of Israel; into whose hand God hath delivered Midian, and the whole camp.
15 Og da Gideon hørte denne drøm fortalt og hvorledes den blev tydet, tilbad han. og han vendte tilbake til Israels leir og sa: Stå op! Herren har gitt midianittenes leir i eders hånd.
And it was, when Gid'on heard the narration of the dream, and its interpretation, that he prostrated himself, and returned unto the camp of Israel, and said, Arise; for the Lord hath delivered into your hand the camp of Midian.
16 Og han delte de tre hundre mann i tre flokker og gav dem alle sammen basuner i hendene og tomme krukker, og inne i krukkene var det fakler.
And he divided the three hundred men into three companies, and he put cornets in the hand of all of them, with empty pitchers, and torches in the pitchers.
17 Og han sa til dem: I skal se på mig og gjøre som jeg; når jeg kommer til utkanten av leiren, så skal I gjøre som jeg gjør.
And he said unto them, What you see me do, do ye likewise; and, behold, when I am come to the edge of the camp, it shall be that, as I do, so shall ye do.
18 Når jeg støter i basunen, jeg og alle de som er med mig, da skal også I støte i basunene rundt omkring hele leiren og rope: For Herren og for Gideon!
When I blow the cornet, I and all that are with me, then shall ye blow the cornets also on every side of all the camp, and say, For the Lord, and for Gid'on.
19 Så kom Gideon og hundre mann som var med ham, til utkanten av leiren ved begynnelsen av den mellemste nattevakt; de hadde just satt ut vaktpostene. Og de støtte i basunene og slo i stykker krukkene som de hadde i hånden.
And Gid'on, and the hundred men that were with him, came unto the edge of the camp in the bcginning of the middle watch; when they had but newly set the sentinels: and they blew the cornets, and broke the pitchers that were in their hand.
20 Og alle de tre flokker støtte i basunene og slo i stykker krukkene; med venstre hånd grep de faklene og med høire hånd basunene og støtte i dem og ropte: Sverd for Herren og for Gideon!
And the three companies blew the cornets, and broke the pitchers, and seized with their left hand the torches, and with their right hand the cornets to blow; and they cried, The sword for the Lord, and for Gid'on.
21 Og de blev stående hver på sitt sted rundt omkring leiren; da begynte alle i leiren å løpe og skrike og flykte.
And they remained standing every man in his place round about the camp; and all [in] the camp ran, and shouted, and fled.
22 Og de støtte i de tre hundre basuner, og Herren vendte den enes sverd imot den andre i hele leiren; og de som var i leiren, flyktet til Bet-Hasitta bortimot Serera, til elvebredden ved Abel-Mehola forbi Tabbat.
And as the three hundred cornets sounded, the Lord set every man's sword against his fellow, even throughout all the camp; and [those in] the camp fled as far as Beth-hashittah to Zererah, up to the border of Abelmecholah, near Tabbath.
23 Og Israels menn av Naftali og av Aser og av hele Manasse blev kalt til våben og forfulgte midianittene.
And the men of Israel were called together out of Naphtali, and out of Asher, and out of all Menasseh, and they pursued after the Midianites.
24 Og Gideon sendte bud omkring på hele Efra'im-fjellet og lot si: Dra ned imot midianittene og avsteng dem fra vannene like til Bet-Bara og Jordan! Så blev da hver mann i Efra'im kalt til våben, Og de stengte veien til vannene like til Bet-Bara og Jordan.
And Gid'on sent messengers throughout all the mountain of Ephraim, saying, Come down against the Midianites, and seize from them the waters as far as Beth-barah and the Jordan. And all the men of Ephraim assembled themselves, and seized on the waters as far as Beth-barah and the Jordan.
25 De tok to av midianittenes fyrster, Oreb og Se'eb, og de drepte Oreb på Orebs klippe, og Se'eb drepte de i Se'ebs vinperse; så forfulgte de midianittene. Orebs og Se'ebs hoder hadde de med sig til Gideon på den andre side av Jordan.
And they captured two princes of the Midianites, 'Oreb and Zeeb; and they slew 'Oreb upon the rock 'Oreb, and Zeeb they slew at the winepress of Zeeb, and pursued the Midianites; and the heads of 'Oreb and Zeeb they brought to Gid'on from the other side of the Jordan.
