Dommernes 3

1 Dette er de folk som Herren lot bli for ved dem å prøve Israel, alle de israelitter som ikke selv hadde vært med i nogen av Kana'anskrigene,

Hete miphunnaw teh BAWIPA ni tuk boihoeh rae Isarelnaw tanouk nahanelah a pâhlung pouh e naw doeh.

2 bare forat de kommende slekter i Israel skulde få kjennskap til krig og bli oplært deri, alle de som ikke før hadde vært med:

Taran tuknae ka thoum hoeh rae naw taran tuk a thoum nahanelah, BAWIPA ni a hruek pouh e miphunnaw teh,

3 Filistrenes fem fyrster og alle kana'anittene og sidonierne og hevittene, som bodde på Libanon-fjellene, fra Ba'al-Hermon-fjellet til der hvor veien går til Hamat.

Filistinnaw bawi panga touh hoi, Kanaannaw, Sidonnaw, Lebanon mon dawk kaawm e Hivnaw, Baalhermon mon koehoi Lebohamath lam totouh.

4 Ved dem var det Israel skulde prøves, så det kunde kjennes om de vilde lyde Herrens bud, som han hadde gitt deres fedre ved Moses.

BAWIPA ni a na min Mosi hno lahoi a na mintoenaw koe lawk a thui e kâpoelawknaw patetlah a tarawi maw tarawi hoeh maw tie kamnue sak nahanelah, Isarel miphunnaw tanouk nahanelah doeh.

5 Men da Israels barn nu bodde midt iblandt kana'anittene, hetittene og amorittene og ferisittene og hevittene og jebusittene,

Hottelah, Isarelnaw teh Kanaannaw, Hitnaw, Amonnaw, Perizinaw, Hivnaw, Jebusitnaw rahak vah ao awh teh,

6 tok de deres døtre til hustruer og gav sine døtre til deres sønner og dyrket deres guder.

a canunaw hoi a kâpaluen a kâha awh, a cathutnaw hah a bawk pouh awh.

7 Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øine; de glemte Herren sin Gud og dyrket Ba'alene og Astarte-billedene.

Isarelnaw ni BAWIPA mithmu hno kahawihoeh a sak awh. BAWIPA a pahnawt awh teh, Baal, Asherah hah a bawk awh.

8 Da optendtes Herrens vrede mot Israel, og han solgte dem i Kusan-Risata'ims hånd, som var konge i Mesopotamia; og Israels barn tjente Kusan-Risata'im i åtte år.

Hatdawkvah, BAWIPA teh Isarelnaw koe puenghoi a lungkhuek teh, Mesopotamia siangpahrang Kushan-rishathaim kut dawk a yo, Isarelnaw teh Kushan-rishathaim e san lah kum taroe touh ao awh.

9 Da ropte Israels barn til Herren, og Herren opreiste Israels barn en frelser, og han frelste dem; det var kenisitten Otniel, Kalebs yngre bror.

Hatei, Isarelnaw BAWIPA bout a kaw awh toteh, BAWIPA ni rungngangkung buet touh a tâco sak. Ahni teh, Kalep nawngha Kenaz capa Othniel doeh.

10 Og Herrens Ånd kom over ham; han blev dommer i Israel og drog ut til strid, og Herren gav Kusan-Risata'im, kongen i Mesopotamia, i hans hånd, så han vant over Kusan-Risata'im.

BAWIPA e Muitha teh a tak dawk a pha, Isarelnaw a uk teh taran a thaw khai. Mesopotamia siangpahrang Kushan-rishathaim hah BAWIPA ni a kut dawk a poe teh, a tâ.

11 Og landet hadde ro i firti år; da døde Otniel, Kenas' sønn.

Hatdawkvah, ram teh kum 40 thung a roum. Hahoi teh, Kenaz capa Othniel teh a due.

12 Men Israels barn gjorde atter det som var ondt i Herrens øine; og Herren gav Eglon, kongen i Moab, makt over Israel, fordi de gjorde det som var ondt i Herrens øine.

Hahoi Isarelnaw ni BAWIPA mithmu vah hno kahawihoehe bout a sak awh. BAWIPA ni Moab siangpahrang Eglon teh Isarelnaw tuk hanlah a kamthaw sak. Bangkongtetpawiteh, BAWIPA mithmu vah hno kahawihoehe a sak awh.

13 Han fikk med sig Ammons barn og Amalek og drog ut og slo Israel, og de inntok Palmestaden.

Ammonnaw hoi Amaleknaw hah a pâkhueng teh Isarelnaw a tuk sak. Ahnimouh ni a tâ awh teh, ungkung kho hah a la pouh awh.

14 Og Israels barn tjente Eglon, kongen i Moab, i atten år.

Isarelnaw teh Moab siangpahrang Eglon san lah kum 18 touh ao awh.

15 Da ropte Israels barn til Herren, og Herren opreiste dem en frelser, benjaminitten Ehud, Geras sønn, en kjevhendt mann. Israels barn sendte ham engang med en gave til Eglon, kongen i Moab;

Hatei, Isarelnaw ni BAWIPA bout a kaw awh teh, BAWIPA ni ahnimouh hanlah rungngangkung bout a poe. Benjamin miphun Gera capa, avoilae kut ka hno e Ehud doeh. Isarelnaw ni Ehud koehoi Moab siangpahrang Eglon hanelah hno a patawn awh.

16 da gjorde Ehud sig et tveegget, alenlangt sverd og bandt det om sig under sine klær ved sin høire hofte.

Hahoi Ehud ni ayung dong touh ka saw ni teh avoivang kahran e tahloi hah a sin teh, aranglae khok dawk a hna thung a kawm.

17 Så førte han gaven frem til Eglon, kongen i Moab; men Eglon var en meget fet mann.

Hahoi Moab siangpahrang Eglon koe hno teh a poe. Eglon teh ka thaw poung e lah ao.

18 Og da han hadde gitt gaven fra sig, lot han folkene som hadde båret gaven, dra hjem.

Ehud ni hno a poe hnukkhu, hno aphu sak e naw a cei sak.

19 Men selv vendte han tilbake fra stenbruddene ved Gilgal og lot si: Jeg har et hemmelig ord til dig, konge! Da sa kongen: Hysj! Så gikk de ut alle de som stod om ham.

Hatei, ama teh, Gilgal kho koe e lungdon koehoi let a ban teh, Oe siangpahrang, nang hanlah arulahoi laidei hane buet touh ka sin atipouh. Hahoi taica atipouh teh, a sannaw teh ama koehoi koung a tâco awh.

20 Og Ehud kom inn til ham, mens han satt alene i sin kjølige sal, og Ehud sa: Jeg har et ord fra Gud til dig. Da reiste han sig op fra sin stol.

Imthungkhu a tungkhung dawk a tahung navah, Ehud ni a tho sin teh, nang hanelah Cathut koehoi lawk buet touh ka sin ati pouh teh, ahni teh tungkhung dawk hoi hluet a thaw navah,

21 Men Ehud rakte ut sin venstre hånd og tok sverdet fra sin høire hofte og støtte det i hans buk;

Ehud ni avoilae kut hoi aranglae a phai hna thung e tahloi a rayu teh, a von dawk a thut pouh.

22 og heftet gikk inn efter bladet, og fettet lukket til om bladet, for han drog ikke sverdet ut av hans buk; det gikk ut baktil.

A hlong hroung ka muem lah a thaw ni tahloi hah muen a kayo teh awh ei a tâco.

23 Og Ehud gikk ut i buegangen, og han lukket døren til salen hvor han var, og låste den.

Hahoi Ehud alawilah a tâco teh, a onae rakhannaw pueng he a khan teh a taren pouh.

24 Og da han var gått ut, kom tjenerne inn, og da de så at døren til salen var låst, sa de: Han har visst et ærend i svalkammeret.

A ceitakhai hnukkhu a sannaw a tho teh, a onae rakhannaw he a kâtaren e a hmu awh torei teh, alouke imthungkhu dawk vai ao vah telah a pouk awh.

25 Og de ventet meget lenge, men han lukket ikke op døren til salen; da tok de nøklen og lukket op, og se, deres herre lå død på gulvet.

Ngailawi a ring awh eiteh, a bawipa ni tho a paawng hoeh toung dawkvah, ahnimouh ni cabi a la awh teh, tho a paawng awh toteh, amamae bawi teh carawng dawk due laihoi kamlet e hah a hmu awh.

26 Mens de gav sig tid, slapp Ehud bort; han var allerede kommet forbi stenbruddene og kom frem til Se'ira.

Hottelah a ring awh lahunnah, Ehud teh a la yawng toe. Lungdonnaw a tapoung teh, Seirah kho vah pou a pha.

27 Da han kom dit, støtte han i basunen på Efra'im-fjellet; og Israels barn drog ned med ham fra fjellene, og han foran dem.

Ephraim mon dawkvah mongka a ueng teh, Isarelnaw ni a hnuk a kâbang awh teh, mon hoi a kum awh.

28 Og han sa til dem: Skynd eder efter mig! For Herren har gitt eders fiender, moabittene, i eders hånd. Så drog de ned efter ham, og de satte folk ved vadestedene over Jordan til Moab og lot ingen komme over.

Hahoi ahni ni, ka hnukkâbang awh. Bangkongtetpawiteh, na taran Moabnaw teh BAWIPA ni ka kut dawk na poe toe atipouh. Hahoi a kâbang sin awh teh, Moab ram lah ceinae lam Jordan palang rakanae lam hah a ngang awh teh, api buet touh hai cet thai awh hoeh.

29 Dengang slo de omkring ti tusen mann av Moab, som alle var sterke og djerve menn; ikke én slapp bort.

Hote tueng dawk Moabnaw 10, 000 touh a thei awh. Athakaawme taminaw seng doeh, buet touh hai hlout awh hoeh.

30 Så blev da Moab på den dag ydmyket under Israels hånd, og landet hadde ro i åtti år.

Hatdawkvah, hote hnin dawk teh Moabnaw teh Isarelnaw kut dawk a sung awh. Hote ram teh kum 80 touh a roum.

31 Efter ham kom Samgar, Anats sønn; han slo seks hundre mann av filistrene med en oksedrivers stav; også han frelste Israel.

Ahni hnukkhu teh, Anath capa Shamgar a tâco teh, Filistinnaw 600 touh bongpai pasum hoi a thei awh teh, Isarel miphunnaw a hlout sak.