Dommernes 21
1 I Mispa hadde Israels menn svoret: Ingen av oss skal gi nogen i Benjamin sin datter til hustru.
Isarelnaw ni Mizpah vah, maimouh thung dawk hoi apihai Benjaminnaw ni a yu lah lat hanh seh telah lawkkamnae a sak awh.
2 Men da folket kom til Betel, satt de der for Guds åsyn til om aftenen, og de gråt høit og lenge
Tamimaya teh, Bethel vah a cei awh teh, Cathut hmalah tangmin totouh a tahung awh. Puenghoi a hram awh teh a ka awh.
3 og sa: Herre, Israels Gud, hvorfor har dette hendt i Israel at det i dag fattes en hel stamme av Israel?
Ahnimouh ni Oe BAWIPA, Isarelnaw e Cathut, bang dawk maw Isarelnaw rahak vah het patet e hno heh ao. Sahnin vah, Isarelnaw dawkvah, miphun buet touh a vout. Bang kecu dawk vaimoe telah ati awh.
4 Den følgende dag stod folket tidlig op og bygget et alter der og ofret brennoffer og takkoffer.
Hahoi teh, hettelah doeh. Atangtho teh tamimaya ni amom a tho awh teh, hawvah, bawknae khoungroe a sak awh. Hmaisawi thuengnae hoi lungmawng thuengnae a poe awh.
5 Og Israels barn sa: Hvem var det blandt alle Israels stammer som ikke kom op til Herren med menigheten? For de hadde svoret en dyr ed at den som ikke kom op til Herren i Mispa, han skulde late livet.
Isarelnaw ni, Isarel miphunnaw pueng thung dawk, BAWIPA koe ka kamkhueng hoeh e apimaw kaawm telah atipouh. Bangkongtetpawiteh, Mizpah vah BAWIPA koe ka cet hoeh e naw pueng teh, thei han telah lawkkamnae kalenpoung a sak awh toe.
6 Det gjorde Israels barn ondt for Benjamin, deres bror, og de sa: Idag er det hugget bort en stamme av Israel.
Hahoi Isarelnaw pueng ni, a hmaunawngha Benjaminnaw koe pankângai awh leih. Sahnin Isarelnaw thung dawk hoi miphun buet touh pahma awh toe.
7 Hvad skal vi gjøre for dem som er tilbake, så de kan få sig hustruer, siden vi har svoret ved Herren at vi ikke vil gi dem nogen av våre døtre til ekte?
Kaawm rae thung dawk hoi a yu nahanelah bangtelamaw ti awh han. Maimae canunaw heh a yu lah la sak hoeh hanelah BAWIPA koe thoebo hoi lawk yo bout kam awh toe telah ati awh.
8 Så sa de: Var det nogen blandt Israels ætter som ikke kom op til Herren i Mispa? Da fikk de vite at fra Jabes i Gilead var ingen kommet til leiren, til møtet.
Ahnimouh ni Isarel miphun thung hoi bang miphun maw Mizpah BAWIPA koe ka tho hoeh vaw telah ati. Hahoi khenhaw! ka kamkhuengnaw onae hmuen koe Jabesgileadnaw hah buet touh hai awm hoeh bo.
9 For da folket blev mønstret, viste det sig at ingen av innbyggerne i Jabes i Gilead var der.
Taminaw hah a parei awh navah, Jabesgilead ram kaawm e buet touh hai awm hoeh.
10 Da sendte menigheten tolv tusen mann av krigsfolket dit og bød dem: Dra avsted og slå innbyggerne i Jabes i Gilead med sverdets egg, også kvinner og barn!
Hahoi kamkhuengnaw ni a tarankahawi e tami 12000 touh a patoun awh. Cet nateh, Jabeshgilead ram dawk e kaawmnaw hah napui camo hai abuemlah tahloi hoi thet awh.
11 Således skal I gjøre: Alt mannkjønn og hver kvinne som har hatt samleie med nogen mann, skal I slå med bann.
Na sak awh hane dawkvah, hettelah han. Tongpanaw hoi napuinaw ni a ikhai tangcoung e naw pueng hah na thei awh han telah kâ a poe awh.
12 Da fant de blandt innbyggerne i Jabes i Gilead fire hundre jomfruer som ikke hadde vært nær nogen mann og hatt samleie med ham; dem tok de med sig til leiren i Silo i Kana'ans land.
Hahoi Jabeshgilead ram e kaawmnaw thung dawk, tangla 400 touh, tongpa ni a ikhai hoeh rae a pâphawng awh. Hat torei teh, a onae Shiloh be a thokhai awh. Hot teh Kanaan ram doeh.
13 Og hele menigheten sendte bud til Benjamins barn, som var på Rimmons klippe, og lovte dem fred.
Hahoi kamkhuengnaw pueng ni tami a tha awh teh, Rimmon talung koe kaawm e Benjaminnaw hah a patopahlai awh teh, ahnimouh koe roumnae lawk a dei pouh awh.
14 Da vendte Benjamin med én gang tilbake, og de gav dem de kvinner som de hadde latt bli i live blandt kvinnene i Jabes i Gilead; men det blev ikke nok for dem.
Telah ati awh tahma vah, Benjaminnaw tang a ban awh teh, Jabesgilead napui a hlung awh e naw hah a poe awh. Hatei napuinaw khout hoeh rah.
15 Og det gjorde folket ondt for Benjamin; for Herren hadde gjort et skår i Israels stammer.
Hahoi tamimaya teh, Benjamin kecu dawk pankângai awh. Bangkongtetpawiteh, BAWIPA ni Isarel miphun thung ruengruengtinae a pha sak dawkvah.
16 Og menighetens eldste sa: Hvad skal vi gjøre for dem som ennu er tilbake, så de kan få sig hustruer, siden alle kvinner i Benjamin er utryddet?
Hottelah kamkhueng e maya a lungkahanaw ni ka hring e naw a yu hane teh, bangtelamaw ti han. Bangkongtetpawiteh, Benjaminnaw thung dawk napuinaw heh koung bout thei pouh awh toe telah ati awh.
17 Og de sa: Benjamins arvedel skal høre de undkomne til, så ikke en hel stamme i Israel skal utslettes.
Ahnimouh ni Isarel dawk hoi miphun a kahma hoeh nahanelah, Benjaminnaw la kaawmnaw heh, bangtelamaw râw tawn sak thai han.
18 Men vi kan ikke gi dem nogen av våre døtre til ekte. For Israels barn har svoret: Forbannet være den som gir nogen av Benjamin sin datter til hustru!
Maimae canunaw hai a yu lah lat thai awh hoeh ati awh. Bangkongtetpawiteh, Isarelnaw ni tami bangpatet hai, Benjaminnaw a yu lah ka lat e teh, thoebonae awm seh telah lawk bout kâkam toe.
19 Så sa de: År for år holdes det jo en høitid for Herren i Silo, som ligger nordenfor Betel, østenfor alfarveien som fører fra Betel op til Sikem, og sønnenfor Lebona.
Ahnimouh ni khenhaw. Bethel ceinae lam, kanîtholah, Lebanon monsom kaawm e Shiloh vah, kum tangkuem BAWIPA hanlah pawi ouk ao telah ati awh.
20 Og de sa til Benjamins barn: Gå og legg eder på lur i vingårdene
Hatdawkvah, ahnimouh ni, Benjaminnaw koevah, cet awh nateh, misur takha koe arulahoi pawm awh.
21 og pass på, og når I ser Silos døtre gå ut til dans, da skal I springe frem fra vingårdene og røve eder hver sin hustru blandt Silos døtre og så dra hjem til Benjamins land.
Khenhaw! Shiloh vah tanglanaw ni lamnae hmuen koe, a tâco toteh, misur takha koehoi tâcawt awh nateh, tami pueng ni Shiloh tangla hah yu lah man awh. Hahoi torei, Benjamin ram vah cet awh.
22 Og når deres fedre eller brødre kommer og vil gå i rette med oss, da skal vi si til dem: Unn oss dem! For vi har ikke alle fått oss hustruer i krigen, og I har jo ikke selv gitt dem pikene; da vilde I nu være skyldige.
Hahoi, a na pa thoseh, a thangroi thoseh, lairoe hanlah tho pawiteh, ahnimouh koevah; Kaimouh kecu dawk ahnimouh hah pahren awh. Bangkongtetpawiteh, taran tuknae koe ka yu hanelah, na man pouh mahoeh toe. Bangkongtetpawiteh, ahnimouh ni hai atu totouh napui na poe kalawn awh hoeh. Namamouh e lawkkam dawk yon na kâhnei awh telah tet pouh awh.
23 Og Benjamins barn gjorde således og tok sig hver sin hustru, så mange som de var, blandt de dansende kvinner som de røvet; og de drog avsted og vendte tilbake til sin arvedel og bygget op igjen byene og blev boende der.
Benjaminnaw teh, hot patetlah a sak awh. Ka lamnaw hah amamae yu hanelah lengkaleng a man awh teh, yout a ceikhai awh. A ram dawk a phakhai awh teh, khopui hah bout a pathoup awh, hawvah kho a sak awh.
24 På samme tid reiste Israels barn også derfra, hver til sin stamme og sin ætt; de drog bort derfra, hver til sin arvedel.
Hottelah, Isarelnaw teh, amamae miphun rip hoi amamae imthungkhu rip hai, hote hmuen koehoi a tâco awh teh, amamae kho tangkuem vah a ban awh.
25 I de dager var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde hvad rett var i hans øine.
Hote tueng nah, Isarel vah siangpahrang awm hoeh. Tami pueng ni a mahoima hmunae dawk ahawi tie patetlah kho a sak awh.
