Dommernes 21
1 I Mispa hadde Israels menn svoret: Ingen av oss skal gi nogen i Benjamin sin datter til hustru.
Israel kaminawk boih mah Mizpah vangpui ah, Kami boih mah angmacae ih canu to Benjamin kaminawk han paek o hmah, tiah lokkam o.
2 Men da folket kom til Betel, satt de der for Guds åsyn til om aftenen, og de gråt høit og lenge
Kaminawk loe Angraeng im ah caeh o moe, duembang khoek to Sithaw hmaa ah oh o;
3 og sa: Herre, Israels Gud, hvorfor har dette hendt i Israel at det i dag fattes en hel stamme av Israel?
nihcae mah, Aw Israel Angraeng Sithaw, tipongah maw hae hmuen hae Israel kaminawk khaeah oh? Tipongah maw Israel acaengnawk thung hoiah acaeng maeto anghmaat ving hanah hmuen to oh? tiah hang o moe, a qah o.
4 Den følgende dag stod folket tidlig op og bygget et alter der og ofret brennoffer og takkoffer.
Kaminawk loe khawnbang khawnthaw ah angthawk o moe, to ah hmaicam maeto sak o; hmai angbawnhaih hoi angdaeh angbawnhaih to a sak o.
5 Og Israels barn sa: Hvem var det blandt alle Israels stammer som ikke kom op til Herren med menigheten? For de hadde svoret en dyr ed at den som ikke kom op til Herren i Mispa, han skulde late livet.
To naah Israel kaminawk mah, Angraeng hmaa ah amkhueng hanah Israel acaengnawk thung hoiah angzo ai kami mi maw kaom? tiah a thuih o. Mi kawbaktih doeh Angraeng hmaa ah amkhueng hanah Mizpah vangpui ah angzo ai kami loe, paduek han oh, tiah a thuih o.
6 Det gjorde Israels barn ondt for Benjamin, deres bror, og de sa: Idag er det hugget bort en stamme av Israel.
Vaihiah Israel kami thung hoiah acaeng maeto pathok ving ah oh boeh, tiah angmacae ih nawkamya ah kaom Benjamin kaminawk pongah dawnpakhuemhaih a tawnh o.
7 Hvad skal vi gjøre for dem som er tilbake, så de kan få sig hustruer, siden vi har svoret ved Herren at vi ikke vil gi dem nogen av våre døtre til ekte?
Aicae mah Angraeng hmaa ah aicae ih canu to nihcae han zu ah paek hmah si, tiah lok a kam o boeh pongah, katang kanghmat nihcae hanah zu kawbangmaw a lak pae o han? tiah a thuih o.
8 Så sa de: Var det nogen blandt Israels ætter som ikke kom op til Herren i Mispa? Da fikk de vite at fra Jabes i Gilead var ingen kommet til leiren, til møtet.
Angraeng hmaa ah amkhueng hanah, Mizpah vangpui ah angzo ai Israel acaeng mi maw kaom? tiah a thuih o; to naah Gilead prae Jabesh vangpui ih kami mi doeh amkhuenghaih ahmuen ah angzo o ai, tiah panoek o.
9 For da folket blev mønstret, viste det sig at ingen av innbyggerne i Jabes i Gilead var der.
Kaminawk to pakoep o naah, Gilead prae Jabesh vangpui ih kami maeto doeh om ai.
10 Da sendte menigheten tolv tusen mann av krigsfolket dit og bød dem: Dra avsted og slå innbyggerne i Jabes i Gilead med sverdets egg, også kvinner og barn!
To pongah misatuh kop kami sang hatlai hnetto Gilead Jabesh vangpui ah patoeh o moe, to ah kaom nongpa doeh, nongpata hoi nawkta doeh, sumsen hoi hum boih hanah lokpaek o.
11 Således skal I gjøre: Alt mannkjønn og hver kvinne som har hatt samleie med nogen mann, skal I slå med bann.
Nongpa hoi kacuem ai ah khosah nongpata to hum o boih ah, hae loe na sak o han ih tok ni, tiah a naa o.
12 Da fant de blandt innbyggerne i Jabes i Gilead fire hundre jomfruer som ikke hadde vært nær nogen mann og hatt samleie med ham; dem tok de med sig til leiren i Silo i Kana'ans land.
Gilead prae Jabesh vangpui ah kaom kaminawk thungah nongpa hoi nawnto iip vai ai tangla kacuem cumvai palito a hnuk o; nihcae to Kanaan prae Shiloh vangpui ataihaih ahmuen ah a hoih o.
13 Og hele menigheten sendte bud til Benjamins barn, som var på Rimmons klippe, og lovte dem fred.
To ah amkhueng kaminawk mah Rimmon thlung ohhaih ahmuen ah kaom Benjamin kaminawk to kawk hanah, kaminawk to patoeh o.
14 Da vendte Benjamin med én gang tilbake, og de gav dem de kvinner som de hadde latt bli i live blandt kvinnene i Jabes i Gilead; men det blev ikke nok for dem.
To nathuem hoiah Benjamin kaminawk loe amlaem o let moe, Gilead prae Jabesh vangpui hoi pahlong o ih nongpatanawk to zu ah a paek o; toe nongpatanawk loe nihcae boih han khawt ai.
15 Og det gjorde folket ondt for Benjamin; for Herren hadde gjort et skår i Israels stammer.
Angraeng mah Israel acaeng thung hoiah anghmatsak boeh pongah, kaminawk loe Benjamin kaminawk nuiah dawnpakhuemhaih tawnh o.
16 Og menighetens eldste sa: Hvad skal vi gjøre for dem som ennu er tilbake, så de kan få sig hustruer, siden alle kvinner i Benjamin er utryddet?
Amkhueng kacoehtanawk mah, Benjamin nongpatanawk to hum o boih boeh pongah, kanghmat nongpanawk hanah kawbangah maw zu a lak pae o han?
17 Og de sa: Benjamins arvedel skal høre de undkomne til, så ikke en hel stamme i Israel skal utslettes.
Nihcae mah, Israel acaeng thung hoiah acaeng anghmat ving han ai ah, kanghmat Benjamin kaminawk mah qawktoep o hanah, caa a sak o han oh.
18 Men vi kan ikke gi dem nogen av våre døtre til ekte. For Israels barn har svoret: Forbannet være den som gir nogen av Benjamin sin datter til hustru!
Toe Benjamin acaeng hanah a canu paek kami loe, khosak sethaih om nasoe, tiah Israel kaminawk mah lokkam o boeh pongah, aicae ih canunawk to nihcae han paek thai ai boeh.
19 Så sa de: År for år holdes det jo en høitid for Herren i Silo, som ligger nordenfor Betel, østenfor alfarveien som fører fra Betel op til Sikem, og sønnenfor Lebona.
Toe khenah, Bethel aluek bang, Bethel hoi Shekem caehhaih loklam ni angyae bang hoi Lebonah aloih bangah kaom, Shiloh vangpui ah saning kruek Angraeng khaeah sak ih poih to oh, tiah a thuih o.
20 Og de sa til Benjamins barn: Gå og legg eder på lur i vingårdene
To pongah nihcae mah Benjamin kaminawk to kawk o moe, Caeh oh loe, misur takha thungah anghawk oh;
21 og pass på, og når I ser Silos døtre gå ut til dans, da skal I springe frem fra vingårdene og røve eder hver sin hustru blandt Silos døtre og så dra hjem til Benjamins land.
khenah, Shiloh ih tanglanawk hnawh han angzoh o naah, misur takha thung hoiah tacawt oh, Shiloh vangpui ih nongpatanawk to nangmacae han zu ah naeh oh loe, Benjamin prae ah caeh o haih ah.
22 Og når deres fedre eller brødre kommer og vil gå i rette med oss, da skal vi si til dem: Unn oss dem! For vi har ikke alle fått oss hustruer i krigen, og I har jo ikke selv gitt dem pikene; da vilde I nu være skyldige.
Ampa hoi a thangqoinawk mah kaicae khaeah na thui o nahaeloe, nihcae khaeah, Nihcae nuiah tahmenhaih tawn oh; misatuk nathung nihcae zu hanah nongpata maeto doeh a pathlung pae o ai boeh; nangcae mah nihcae ih zu ah oh hanah na canunawk to na paek o ai, to pongah lokkam ih baktiah zaehaih na tawn o mak ai, tiah ka thuih pae o han, tiah a naa o.
23 Og Benjamins barn gjorde således og tok sig hver sin hustru, så mange som de var, blandt de dansende kvinner som de røvet; og de drog avsted og vendte tilbake til sin arvedel og bygget op igjen byene og blev boende der.
A thuih pae o ih lok baktih toengah, Benjamin kaminawk mah sak o; kami boih mah kahnawh tanglanawk to angmacae zu hanah naeh o moe, angmacae qawktoephaih prae ah caeh o haih; kamro vangpui to pathoep o moe, to ah khosak o let.
24 På samme tid reiste Israels barn også derfra, hver til sin stamme og sin ætt; de drog bort derfra, hver til sin arvedel.
To naah Israel kaminawk loe to ahmuen hoiah tacawt o moe, angmacae acaeng kaminawk hoi angmacae qawktoephaih ahmuen ah amlaem o boih.
25 I de dager var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde hvad rett var i hans øine.
To nathuem ah Israel kaminawk loe siangpahrang tawn o ai vop; kami boih mah angmacae mikhnukah hoih, tiah a poek o ih baktih toengah hmuen to a sak o.
