Dommernes 20

1 Da tok alle Israels barn ut, og hele menigheten, like fra Dan og til Be'erseba og fra Gileads land, samlet sig som én mann for Herren i Mispa.

Pea naʻe toki ʻalu ai kituʻa ʻae fānau ʻa ʻIsileli, pea kātoa fakataha ʻae kakai ʻo loto taha, mei Tani ʻo aʻu ki Peasipa, mo e fonua ko Kiliati, kia Sihova ʻi Misipa.

2 Og høvdingene for hele folket, for alle Israels stammer, stilte sig frem for Guds folks forsamling, som var fire hundre tusen mann fotfolk, væbnet med sverd.

Pea naʻe haʻu foki ʻae kakai mālohi kotoa pē, ʻi he ngaahi faʻahinga kotoa pē ʻo ʻIsileli ki he fakataha ʻoe kakai ʻoe ʻOtua, ko e kau tangata tau ʻe toko fā kilu naʻe toʻo heletā.

3 Men Benjamins barn fikk høre at Israels barn hadde draget op til Mispa. Da sa Israels barn: Si fra hvorledes det gikk til med denne ugjerning!

(Pea naʻe fanongo ʻae fānau ʻa Penisimani kuo ʻalu hake ki Misipa ʻae fānau ʻa ʻIsileli.) Pea naʻe pehē ʻe he fānau ʻa ʻIsileli, “Tala kiate kimautolu, naʻe fēfeeʻi ʻae angakovi ni?’

4 Og levitten, den myrdede kvinnes mann, tok til orde og sa: Jeg og min medhustru kom til Gibea i Benjamin for å bli der natten over.

Pea naʻe lea ʻae tangata Livai, ʻaia ko e husepāniti ʻoe fefine naʻe fakapoongi, ʻo ne pehē, “Naʻaku hoko ki Kipea ʻaia ʻoku kau mo Penisimani, ko au mo hoku uaifi, ke mau mohe.

5 Men mennene i Gibea overfalt mig; de omringet om natten huset jeg var i; mig tenkte de å slå ihjel, og min medhustru krenket de, så hun døde.

Pea naʻe tuʻu hake ʻae kau tangata Kipea kiate au, ʻonau ʻohofi mo kāpui ʻae fale ʻi he poʻuli, ʻonau tokanga ke tāmateʻi au: pea naʻa nau tohotoho ʻa hoku uaifi, pea ne mate ia.

6 Da tok jeg min medhustru og skar henne i stykker og sendte henne omkring i hele Israels land og rike; for de hadde gjort en udåd og en skjenselsgjerning i Israel.

Pea naʻaku toʻo hoku uaifi ʻo tafatafaʻi, pea ʻave ia ki he fonua kotoa pē ʻoe tofiʻa ʻo ʻIsileli: he kuo nau fai ʻae angahala mo e meʻa kovi lahi ʻi ʻIsileli.

7 Nu er I samlet her, alle Israels barn; si nu eders mening og gi råd her!

Vakai, ko e fānau ʻa ʻIsileli ʻakimoutolu kotoa pē; mou fakahā ʻi heni homou loto, mo hoʻomou fakakaukau.”

8 Da reiste hele folket sig som én mann og sa: Ingen av oss vil dra bort til sitt telt, og ingen av oss vil reise hjem til sitt hus.

Pea naʻe tuʻu hake loto taha pe ʻae kakai kotoa pē, ʻo pehē, “ʻE ʻikai ʻalu ha tau niʻihi ki fale, pea ʻe ʻikai ha tau taha ʻe afe ki hono fale.

9 Og således vil vi gjøre med Gibea: Under loddet med det!

Ka ko eni ʻae meʻa te tau fai ki Kipea; te tau fai ʻae talotalo ʻo ʻalu hake ki ai;

10 Nu vil vi ta ut ti mann for hvert hundre av alle Israels stammer og hundre for hvert tusen og tusen for hvert ti tusen; de skal hente levnetsmidler til folkene, så de, når de kommer til Gibea i Benjamin, kan gjengjelde det hele den skjenselsgjerning det har gjort i Israel.

Pea te tau fili ʻae kau tangata ʻe toko hongofulu mei he toko teau ʻi he ngaahi faʻahinga kotoa pē ʻo ʻIsileli, mo e toko teau ʻi he toko afe, mo e toko afe mei he toko mano kotoa pē, koeʻuhi kenau tokonaki meʻakai ki he kakai, koeʻuhi ka nau ka hoko ki Kipea ʻo Penisimani, kenau fai ʻo fakatatau ki he angakovi kuo nau fai ʻi ʻIsileli.”

11 Så samlet alle Israels menn sig og drog imot byen, samdrektige som én mann.

Ko ia naʻe kātoa ʻae kau tangata kotoa pē ʻo ʻIsileli ʻo tuʻu hake ki he kolo, ʻonau kau loto taha ʻo hangē ko e tangata pē taha.

12 Og Israels stammer sendte ut menn til alle Benjamins ætter og lot si: Hvad er dette for en ugjerning som er gjort hos eder?

Pea naʻe fekau ʻe he ngaahi faʻahinga ʻo ʻIsileli ʻae kau tangata ki he faʻahinga kātoa ʻo Penisimani, ʻo pehē, “Ko e hā ʻae angakovi ni ʻaia kuo fai ʻiate kimoutolu?

13 Utlever nu de ugudelige menn i Gibea, så vi kan slå dem ihjel og rydde ut det onde av Israel! Men Benjamin vilde ikke høre på sine brødres, Israels barns ord.

Pea ko eni, tuku mai kiate kimautolu ʻae kau tangata, ʻae fānau ʻoe kovi, ʻaia ʻoku ʻi Kipea, koeʻuhi ke mau tāmateʻi ʻakinautolu, kae fakangata ʻae kovi mei ʻIsileli.” Ka naʻe ʻikai tokanga ʻe he fānau ʻa Penisimani ki he lea ʻa honau kāinga ko e fānau ʻa ʻIsileli.

14 Og Benjamins barn kom sammen til Gibea fra alle sine byer for å dra i krig mot Israels barn.

Ka naʻe fakakātoa fakataha ʻakinautolu ʻe he fānau ʻa Penisimani mei he ngaahi kolo ki Kipea, kenau ʻalu ʻo tauʻi ʻae fānau ʻa ʻIsileli.

15 Samme dag blev Benjamins barn fra byene mønstret; det var seks og tyve tusen mann som kunde dra sverd; i denne mønstring var Gibeas innbyggere, syv hundre utvalgte menn, ikke medregnet.

Pea naʻe lau ʻae fānau ʻa Penisimani ʻi he kuonga ko ia mei he ngaahi kolo, ko e toko ua mano mo e toko ono afe, ko e kau tangata naʻe toʻo heletā, ka naʻe kehe ʻae kakai ʻo Kipea, ʻaia ko honau tokolahi ko e kau tangata ʻe toko fitungeau kuo fili.

16 Blandt alle disse folk var det syv hundre utvalgte menn som var kjevhendte; av dem rammet enhver på et hår når han slynget med sten, og feilte ikke.

Pea ʻi he kakai ni kotoa pē naʻe ʻi ai ʻae kau tangata ongoongo ʻe toko fitungeau naʻe nima hema; naʻe poto kotoa pē ʻakinautolu ʻi he makatā, pea naʻa mo e laulahi ʻo ha foʻi louʻulu ʻe taha, naʻe ʻikai ke hala ai.

17 Og da Israels menn - Benjamin fraregnet - blev mønstret, utgjorde de fire hundre tusen mann som kunde dra sverd; hver av dem var en krigsmann.

Pea naʻe lau hono toe ʻoe kakai ʻIsileli, kae tuku kehe ʻa Penisimani, ko e kau tangata ʻe toko fā kilu naʻe faʻa toʻo ʻae heletā; ko kinautolu ni kotoa pē ko e kau tangata tau.

18 De gjorde sig ferdige og drog op til Betel og spurte Gud. Israels barn sa: Hvem av oss skal først dra op og stride mot Benjamins barn? Og Herren sa: Juda skal først.

Pea naʻe tuʻu hake ʻae fānau ʻa ʻIsileli, pea ʻalu hake ki he fale ʻoe ʻOtua, ʻonau kole ʻae poto ʻi he ʻOtua, ʻo pehē, “Ko hai ʻiate kimautolu ʻe ʻalu ʻo muʻomuʻa hake ki he tau ʻo tuʻu hake ki he fānau ʻa Penisimani?” Pea pehē ʻe Sihova, “Ke ʻalu muʻomuʻa ʻa Siuta.”

19 Så brøt Israels barn op om morgenen og leiret sig midt imot Gibea.

Pea naʻe tuʻu hake ʻae fānau ʻa ʻIsileli ʻi he ʻapongipongi, pea teu tau ki Kipea.

20 Og Israels menn gikk frem til strid mot Benjamin, og Israels menn stilte sig i fylking mot dem bortimot Gibea.

Pea ʻalu kituʻa ʻae kau tangata ʻo ʻIsileli ke tauʻi ʻa Penisimani; pea naʻe fakanofo ʻae tau ʻae fānau ʻa ʻIsileli ke tauʻi ʻakinautolu ʻi Kipea.

21 Da drog Benjamins barn ut av Gibea og slo den dag to og tyve tusen mann av Israel til jorden.

Pea naʻe haʻu kituaʻā ʻae fānau ʻa Penisimani mei Kipea, ʻonau tā hifo ki he kelekele ʻi he kau ʻIsileli ʻi he ʻaho ko ia ʻae toko ua mano mo e toko ua afe.

22 Men folket, Israels menn, tok mot til sig og stilte sig atter i fylking på samme sted hvor de hadde stilt sig op den første dag -

Pea naʻe fakaʻaiʻai ʻakinautolu ʻe he kau tangata ʻIsileli, ʻo toe fakalanga ʻae tau ʻi he potu ko ia naʻa nau tali teuteu ai ʻi he ʻuluaki ʻaho.

23 Israels barn drog op og gråt for Herrens åsyn til om aftenen, og de spurte Herren og sa: Skal jeg atter gå frem til strid mot min bror Benjamins barn? Og Herren sa: Dra op mot ham! -

(Pea naʻe ʻalu hake ʻae fānau ʻa ʻIsileli ʻo tangi ʻi he ʻao ʻo Sihova ʻo aʻu ki he efiafi, pea kole ʻae fakakaukau ʻia Sihova, ʻo pehē, “Te u toe ʻalu ke tauʻi ʻa Penisimani ko hoku tokoua?” Pea pehē ʻe Sihova, “ʻAlu hake ʻo tauʻi ia.”)

24 Så gikk da Israels barn frem til strid mot Benjamins barn den annen dag.

Pea naʻe ʻunuʻunu atu ʻae fānau ʻa ʻIsileli ke tauʻi ʻae fānau ʻa Penisimani ʻi hono ua ʻoe ʻaho.

25 Og Benjamin drog ut mot dem fra Gibea den annen dag og slo ennu atten tusen mann av Israels barn til jorden; alle disse kunde dra sverd.

Pea naʻe ʻalu kituʻa ʻa Penisimani mei Kipea ke tauʻi ʻakinautolu ʻi hono ua ʻoe ʻaho, pea toe tā hifo ki he kelekele ʻi he fānau ʻa ʻIsileli ʻae tokotaha mano mo e toko ua afe; ko e kau toʻo heletā ʻakinautolu kotoa pē.

26 Da drog alle Israels barn, hele folket, op til Betel; der satt de og gråt for Herrens åsyn og fastet den dag til om aftenen, og de ofret brennoffer og takkoffer for Herrens åsyn.

Pea naʻe toki ʻalu hake ʻae fānau kotoa pē ʻa ʻIsileli, mo e kakai kotoa pē, ʻo hoko ki he fale ʻoe ʻOtua, ʻo tangi, ʻonau nofo ʻi ai ʻi he ʻao ʻo Sihova, ʻo ʻaukai ʻi he ʻaho ko ia ʻo aʻu ki he efiafi, pea naʻe ʻatu ʻae ngaahi feilaulau tutu mo e ngaahi feilaulau fakalelei ʻi he ʻao ʻo Sihova.

27 Og Israels barn spurte Herren - for i den tid stod Guds pakts-ark der,

Pea naʻe fehuʻi ʻae fānau ʻa ʻIsileli kia Sihova, (he naʻe ʻi ai ʻae puha ʻoe fuakava ʻoe ʻOtua ʻi he ngaahi ʻaho ko ia.

28 og Pinehas, sønn av Eleasar og sønnesønn av Aron, gjorde i den tid tjeneste for hans åsyn. - De sa: Skal jeg ennu en gang dra ut til strid mot min bror Benjamins barn, eller skal jeg la det være? Og Herren sa: Dra op! For imorgen vil jeg gi ham i din hånd.

Pea naʻe tuʻu ʻi hono haʻohaʻonga ʻo ia ʻa Finiasi, ko e foha ʻo ʻEliesa, ko e foha ʻo ʻElone, ʻi he ngaahi ʻaho ko ia, ) ʻo pehē, “Te u toe ʻalu kituʻa ke tauʻi ʻae fānau ʻa Penisimani ko hoku tokoua, pe te u tukuā?” Pea pehē ʻe Sihova, “ʻAlu hake; he te u tukuange ʻakinautolu ki ho nima ʻapongipongi.”

29 Så la Israel folk i bakhold rundt omkring Gibea.

Pea naʻe fakatoka ʻae malumu ʻe ʻIsileli ke takatakai ʻa Kipea.

30 Og Israels barn drog op mot Benjamins barn den tredje dag og stilte sig op bortimot Gibea, likesom de tidligere ganger.

Pea naʻe ʻalu hake ʻae fānau ʻa ʻIsileli ke tauʻi ʻae fānau ʻa Penisimani ʻi hono tolu ʻoe ʻaho, ʻonau fokotuʻu teuteu pē ʻakinautolu ki Kipea, ʻo hangē ko ia naʻa nau fai.

31 Da drog Benjamins barn ut imot folket og blev dradd bort fra byen; og likesom de tidligere ganger felte de i førstningen nogen av folket på alfarveiene som fører opover, den ene til Betel og den andre over marken til Gibea; det var omkring tretti mann av Israel de slo ihjel.

Pea naʻe ʻalu kituʻa ʻae fānau ʻa Penisimani ke tauʻi ʻae kakai, pea kuo matoho ʻakinautolu mei he kolo: pea naʻa nau kamata teʻia ʻae kakai, ʻo tāmateʻi, ʻo hangē ko ʻenau fuofua fai, ʻi he ngaahi hala lahi, (ʻa ia ko e hala ʻe taha ki he fale ʻoe ʻOtua, mo e taha ki Kipea ʻi he ngoue, ) ko e kau tangata ʻIsileli ʻe toko tolungofulu nai.

32 Og Benjamins barn sa: De ligger under for oss, nu som før. Men Israels barn sa: La oss flykte og dra dem bort fra byen, ut på alfarveiene!

Pea pehē ʻe he fānau ʻa Penisimani, “Kuo tā hifo ʻakinautolu ʻi hotau ʻao, ʻo hangē ko hono fuofua fai.” Ka naʻe pehē ʻe he fānau ʻa ʻIsileli, “Tau hola, pea tohoaki ʻakinautolu mei he kolo ki he ngaahi hala lahi.”

33 Så brøt alle Israels menn op fra det sted hvor de hadde stått, og stilte sig op i Ba'al-Tamar, mens Israels bakhold brøt frem fra sitt sted, fra Geba-sletten.

Pea naʻe tuʻu hake ʻae kau tangata kotoa pē mei honau potu, pea tali tau pe ʻakinautolu ʻi Peali tama: pea naʻe hiki ʻae malumu mei honau ngaahi potu, ʻio, mei he ngaahi ngoue mohuku ʻo Kipea,

34 Og ti tusen utvalgte menn av hele Israel kom like foran Gibea, og striden blev hård; men Benjamins barn visste ikke at ulykken var like innpå dem.

Pea naʻa nau haʻu ke tauʻi ʻa Kipea ʻae kau tangata fili ʻe tokotaha mano mei ʻIsileli kotoa pē, pea naʻe fakamanavahē ʻae tau: ka naʻe ʻikai tenau ʻilo kuo ofi ʻae kovi kiate kinautolu.

35 Og Herren lot Benjamin ligge under for Israel, og Israels barn felte den dag fem og tyve tusen og et hundre mann av Benjamin; alle disse kunde dra sverd.

Pea naʻe teʻia ʻa Penisimani ʻe Sihova ʻi he ʻao ʻo ʻIsileli: pea tāmateʻi ʻe he fānau ʻa ʻIsileli ʻi he ʻaho ko ia ʻae toko ua mano mo e toko nima afe mo e toko teau ʻi he kakai Penisimani: naʻe toʻo heletā ʻakinautolu kotoa pē.

36 Benjamins barn tenkte først at Israels menn var slått; for de trakk sig tilbake for Benjamin, idet de satte sin lit til det bakhold de hadde lagt mot Gibea.

Pea kuo mamata ʻae fānau ʻa Penisimani kuo teʻia ʻakinautolu: he naʻe matamata hola ʻae kau tangata ʻIsileli ʻi he ʻao ʻoe kau Penisimani, koeʻuhi naʻa nau falala ki he malumu naʻe toka ʻaia naʻa nau tuku ʻo ofi ki Kipea.

37 Men nu brøt bakholdet op i hast og falt inn i Gibea, og bakholdet drog frem og slo hele byen med sverdets egg.

Pea naʻe fai fakatoʻotoʻo ʻe he malumu, ʻo ʻoho atu ki Kipea; pea ʻalu atu pē ʻae malumu, ʻo teʻia ʻae kolo kotoa pē ʻaki ʻae mata ʻoe heletā.

38 Og det var gjort den avtale mellem Israels menn og bakholdet at disse skulde la en tett røk stige op fra byen.

Pea ko eni, naʻe ai ʻae fakaʻilonga naʻe fokotuʻu ʻe he kau tangata ʻIsileli mo e malumu, koeʻuhi ke nau tutu ʻae afi ke ulo lahi mo e ʻohuafi ke ʻalu hake mei he kolo.

39 Så vendte da Israels menn sig om i striden - Benjamin hadde i førstningen felt nogen av Israels menn, omkring tretti mann, og sa derfor: Sannelig de ligger under for oss, likesom i det første slag.

Pea ʻi he kamata hola ʻa ʻIsileli ʻi he tau, pea kamata taaʻi ʻakinautolu ʻe Penisimani, pea tāmateʻi ʻi he kau tangata ʻIsileli ʻae kau tangata ʻe toko tolungofulu nai: he naʻa nau pehē, “Ko e moʻoni kuo tā hifo ʻakinautolu ʻi hotau ʻao, ʻo hangē ko e ʻuluaki tau.”

40 Og da røken begynte å stige op fra byen som en svær støtte, hadde Benjamin vendt sig om og sett at hele byen stod i én lue som slo op mot himmelen.

Pea ʻi he kamata ʻalu hake ʻae ulo afi mei he kolo mo e ngaahi pou ʻohuafi, pea tangaki kimui ʻae kau Penisimani ʻo sio kimui ʻiate kinautolu, pea vakai, kuo ʻalu hake ki langi ʻae ulo ʻoe kolo.

41 Da nu Israels menn vendte sig om, blev Benjamins menn forferdet, for de så at ulykken var like inn på dem.

Pea ʻi he tafoki ʻae kakai ʻIsileli, naʻe ofo ʻae kau Penisimani: he naʻa nau vakai kuo hoko ʻae kovi kiate kinautolu.

42 Og de vendte sig og flyktet for Israels menn og tok veien til ørkenen; men striden fulgte dem i hælene, og dem som var fra byene, dem felte de midt iblandt dem.

Ko ia naʻa nau fulituʻa, ki he kau tangata ʻIsileli ʻi he hala ki he toafa; ka naʻe lavaʻi ʻakinautolu ʻe he tau; pea mo kinautolu naʻe hola kituʻa mei he ngaahi kolo naʻa nau tāmateʻi ʻi honau lotolotonga.

43 De omringet Benjamin, forfulgte ham og trådte ham ned hvor han hvilte, til de var like i øst for Gibea.

Naʻe pehē ʻenau ʻākilotoa ʻae kau Penisimani ʻo takatakai, pea tuli ʻakinautolu, ʻo malakaki faingofua hifo ʻakinautolu ʻo hangatonu ki Kipea ʻo hanga ki he hopoʻangalaʻā.

44 Og det falt av Benjamin atten tusen mann, alle sammen djerve stridsmenn.

Pea naʻe tō ai ʻae kau tangata Penisimani ko e tokotaha mano mo e toko valu afe; ko e kau tangata toʻa ʻakinautolu kotoa pē.

45 Så vendte de sig og flyktet til ørkenen bortimot Rimmons klippe, og på alfarveiene holdt de en efterslett iblandt dem på fem tusen mann, og de forfulgte dem til Gideon og slo to tusen mann av dem.

Pea naʻa nau tafoki ʻo hola atu ki he toafa ki he maka ko Limoni: pea naʻa nau tāmateʻi ʻi he ngaahi hala lahi ʻae kau tangata ʻe toko nima afe; pea naʻe tuli mālohi ʻakinautolu ʻo aʻu ki Kitomi, pea naʻe tāmateʻi ʻae toko ua afe ʻokinautolu.

46 De som falt av Benjamin den dag, var i alt fem og tyve tusen mann som kunde dra sverd, alle sammen djerve stridsmenn.

Ko ia ko kinautolu kotoa pē naʻe tō ʻi he kakai Penisimani ʻi he ʻaho ko ia ko e kau tangata ʻe toko ua mano, mo e toko nima afe ʻaia naʻe toʻo heletā: ko e kau tangata toʻa ʻakinautolu kotoa pē.

47 Men seks hundre mann vendte sig og flyktet ut i ørkenen, til Rimmons klippe, og de blev på Rimmons klippe i fire måneder.

Ka naʻe tafoki ʻae kau tangata ʻe toko onongeau ʻo hola ki he toafa ʻo aʻu ki he maka ko Limoni, pea ne nau nofo ʻi he maka ko Limoni ʻi he māhina ʻe fā.

48 Men Israels menn vendte tilbake til Benjamins barn og slo dem med sverdets egg, både byen med sine folk og feet og alt hvad der fantes; og alle byene som fantes der, satte de ild på.

Pea naʻe toe tafoki kimui ʻae kau tangata ʻo ʻIsileli ki he fānau ʻa Penisimani, ʻo teʻia ʻakinautolu ʻaki ʻae mata ʻoe heletā, ʻae kau tangata ʻoe kolo kotoa pē, mo e fanga manu, mo e meʻa kotoa pē naʻa nau ʻilo: pea naʻa nau tutu foki ʻae kolo kotoa pē naʻa nau hoko ki ai ʻaki ʻae afi.