Dommernes 2
1 Og Herrens engel kom fra Gilgal op til Bokim. Og han sa: Jeg hentet eder op fra Egypten og førte eder til det land jeg tilsvor eders fedre, og sa: Aldri i evighet vil jeg bryte min pakt med eder;
BAWIPA e kalvantami teh Gilgal kho hoi Bokhim kho a tho teh, na mintoenaw koe kai ni lawk ka kam e ram dawk Izip ram hoi kai ni na hrawi awh. Nangmouh hoi kai ni lawkkam ka sak e teh, ka raphoe boi mahoeh.
2 men I skal ikke gjøre pakt med dette lands innbyggere; deres altere skal I rive ned. Men I hørte ikke på mine ord; hvad har I gjort!
Nangmanaw teh hote ram dawk kaawm naw hoi huikonae na sak awh mahoeh. Ahnimae thuengnae khoungroenaw raphoe pouh awh ka ti ei, nangmouh ni ka lawk na ngâi awh hoeh. Bangkongmaw telah na sak awh.
3 Jeg sa også: Jeg vil ikke drive dem ut for eder, men de skal bli til brodder i eders sider, og deres guder skal bli til en snare for eder.
Hahoi bout a dei pouh e teh, ahnimanaw teh nangmouh hmalah ka pâlei mahoeh. Hatei, nangmouh na ka tuk e lah ao awh han. Ahnimae cathut teh nangmouh hanelah karap lah ao han atipouh.
4 Og da Herrens engel talte disse ord til alle Israels barn, gråt folket høit.
BAWIPA e kalvantami niyah, Isarelnaw koe telah a dei pouh toteh, taminaw pueng ni hramki laihoi a ka awh.
5 Derfor kalte de dette sted Bokim, og de ofret der til Herren.
Hete hmuen teh, Bokhim a phung awh teh, BAWIPA koe thuengnae a sak awh.
6 Da Josva hadde latt folket fare, og Israels barn hadde draget hver til sin arv for å ta landet i eie,
Joshua ni taminaw a patoun toteh, Isarelnaw ni amamouh ni a ham awh hane ram koelah lengkaleng a cei awh.
7 tjente folket Herren så lenge Josva levde, og så lenge alle de eldste levde som overlevde Josva og hadde sett alle de store gjerninger Herren hadde gjort for Israel.
Hote taminaw niteh, Joshua a hring nathung hoi, Joshua hnukkhu ka hring e a lungkahanaw, Isarelnaw hanlah BAWIPA ni a patoun teh, ka tawk e kahmawtnaw pueng ni teh, BAWIPA e thaw a tawk awh.
8 Men da Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, var død, hundre og ti år gammel,
Nun e capa Joshua, Bawipa e san teh, a kum 110 nah a due.
9 og de hadde begravet ham på hans arvelodds grunn i Timnat-Heres i Efra'im-fjellene, nordenfor Ga'as-fjellet,
Ephraim mon, Gaash mon patung lah Timnath-heres thung amae râw a coe nahane hmuen koe a pakawp awh.
10 og da hele denne slekt var samlet til sine fedre, og det efter dem var vokset op en annen slekt, som ikke kjente Herren, og heller ikke de gjerninger han hadde gjort for Israel,
Hatnae se dawk teh, tamipueng teh a na mintoenaw koe a pâkhueng awh. Hahoi, ahnimouh hnukkhu e ca catounnaw niteh, BAWIPA hai thoseh, Isarelnaw hanelah thaw a tawk pouh e naw hai thoseh panuek awh hoeh toe.
11 da gjorde Israels barn det som var ondt i Herrens øine, og dyrket Ba'alene.
Hahoi teh, Isarelnaw ni BAWIPA mithmu vah hno kahawihoehe yonnae hah a sak awh teh, Baal a bawk awh toe.
12 De forlot Herren, sine fedres Gud, som hadde ført dem ut av Egyptens land, og de fulgte andre guder av de folks guder som bodde rundt omkring dem, og de tilbad dem og vakte Herrens harme.
Izip ram hoi ka tâcawtkhai e a na mintoenaw e BAWIPA Cathut hah a pahnawt awh. Atengpam kaawm e cathutnaw hnuk vah a kâbang awh teh, a hmalah a tabo pouh awh. BAWIPA teh a lung hoe a khuek sak awh.
13 De forlot Herren og dyrket Ba'al og Astarte-billedene.
BAWIPA a pahnawt awh teh, Baal hoi Ashtaroth hah a bawk awh.
14 Da optendtes Herrens vrede mot Israel, og han gav dem i røveres hånd, som plyndret dem; han solgte dem i deres fienders hånd, de som bodde rundt omkring dem, og de kunde ikke mere stå sig mot sine fiender.
Hatdawkvah, BAWIPA lungkhueknae teh Isarelnaw koe a kâan teh, kahuencawnnaw kut dawk a poe teh, a tengpam e tarannaw kut dawk a yo teh, tarannaw hmalah bout kangdout thai awh hoeh.
15 Overalt hvor de drog ut, var Herrens hånd imot dem, så det gikk dem ille, således som Herren hadde sagt dem, og som Herren hadde svoret, og deres trengsel var stor.
Ahnimouh teh a ceio awh nah tangkuem koe BAWIPA ni thoe a bo e patetlah a kut a nâ sin teh, hoe roedengnae hah a kâhmo sak.
16 Da opreiste Herren dommere, og de frelste dem av røvernes hånd.
Hahoi teh, BAWIPA ni kahuencawnnaw e kut dawk hoi hlout sak hanelah, lawkcengkungnaw a tâco sak.
17 Men heller ikke mot sine dommere var de lydige; de holdt sig med andre guder og tilbad dem; de vek snart av fra den vei deres fedre hadde vandret i lydighet mot Herrens bud, og gjorde ikke som de.
Hateiteh, ahnimouh ni lawkcengkungnaw e lawk hah ngâi kalawn awh hoeh. Alouke cathutnaw hoi a kâyo awh teh, a bawk awh.
18 Og når Herren opreiste dem dommere, så var Herren med dommeren og frelste dem av deres fienders hånd så lenge dommeren levde; for Herren ynkedes over dem når de sukket for deres skyld som plaget og undertrykte dem.
A na mintoenaw ni kahring Cathut e kâpoelawknaw a tarawi awh e lamthung dawk hoi karanglah a phen awh. BAWIPA ni lawkcengkungnaw a tâco sak torei teh, ahnimouh hoi rei a okhai teh, a kut dawk ao yunglam, taran e kut dawk hoi Isarelnaw a hlout sak awh. Bangkongtetpawiteh, ahnimanaw rektap hoi kâhram lawk BAWIPA ni a thai pouh toteh, bout a pahren.
19 Men når så dommeren døde, falt de igjen tilbake og fór verre frem enn sine fedre: De fulgte andre guder og dyrket dem og tilbad dem; de avstod ikke fra nogen av sine gjerninger eller fra sin gjenstridige ferd.
Lawkcengkung ni a due takhai toteh, a na mintoenaw hlak hoe a mathoe awh teh, alouke cathut hnuk a kâbang awh teh a bawk awh. Amamae lunglenpansa lah onae lamthung ceitakhai han ngai awh hoeh.
20 Så optendtes Herrens vrede mot Israel, og han sa: Fordi dette folk har brutt min pakt, som jeg oprettet med deres fedre, og ikke har hørt på min røst,
BAWIPA Cathut teh Isarelnaw koe puenghoi a lungkhuek teh, Hete taminaw ni ka lawk ngâi awh hoeh, a na mintoenaw koe lawk ka kam pouh e a raphoe awh toung dawkvah,
21 så vil jeg heller ikke mere drive bort for dem noget av de folk som Josva lot tilbake da han døde.
Joshua a due hnukkhu, a miphunnaw e hmalah hoi Kai ni ka pâlei pouh mahoeh toe.
22 Ved dem skulde Israel prøves, om de vilde ta vare på Herrens vei og vandre på den, som deres fedre gjorde, eller ikke.
A na mintoenaw patetlah BAWIPA e lamthung hah a tarawi ou, tarawi hoeh ou tie panue nahan, Isarelnaw ma tanouk nahanelah, ahnimouh teh ka hno han telah a ti.
23 Så lot da Herren disse folk bli og hastet ikke med å drive dem bort; han gav dem ikke i Josvas hånd.
Hatdawkvah, BAWIPA ni hete miphunnaw vai touh haiyah, he pâlei laipalah, a tara teh, Joshua kut dawk hai poe hoeh.
