Dommernes 13
1 Men Israels barn gjorde atter det som var ondt i Herrens øine; og Herren gav dem i filistrenes hånd i firti år.
Avellin Israelten Pakai mitmun thilse jeng aboltauvin ahi. Hijeh chun Pakaiyin amaho chu Philistine te khut’ah apedoh tauvin ahileh amahon kum 40 sungin asungenthei lheh jengun ahi.
2 Der var en mann fra Sora av danittenes ætt, han hette Manoah; hans hustru var ufruktbar og hadde aldri hatt barn.
Hiche nikholai hin Manoah kiti Daan phungmi khat Zorah khopi sungah anachengin ahi. Ama jinu hin nao avop theipon chanei louvin aum lhonin ahi.
3 Og Herrens engel åpenbarte sig for kvinnen og sa til henne: Se, du er ufruktbar og har aldri hatt barn; men du skal bli fruktsommelig og føde en sønn.
Pakai vantil khat Manoah jinu komah ahung kilah in hitin aseije, “Nangma chanei theilou hellin hitih chan’in ana umjong lechun tuahi gangtah a nao nahinvop ding chapa khat nahinding ahi.
4 Så ta dig nu i vare og drikk ikke vin eller sterk drikk og et ikke noget urent!
Hijeh chun chingtheijin, nangin ju hihenlang khamnathei dang ipi hijongleh don hihbeh in chuleh nehding kijahda thil ho chu nehih beh in.
5 For nu skal du bli fruktsommelig og føde en sønn, og det skal ikke komme rakekniv på hans hode, for barnet skal være en Guds nasireer fra mors liv; og han skal begynne å frelse Israel fra filistrenes hånd.
Nangman nao hinvop in natin chapa khat nahin ding ahi, chuleh asam navopeh louhelding ahi. Ajeh chu amachu ahung penna patna athichan geija Nazir khat hina-a Pathenna kikatdoh ding ahi. Aman Philistine tea konna Israelte ahin huhdoh ding ahi,” ati.
6 Og kvinnen kom og sa til sin mann: En Guds mann kom til mig; han var å se til som Guds engel, såre forferdelig; men jeg spurte ham ikke hvorfra han var, og han sa mig ikke sitt navn.
Hichun hiche numeinu chu alhai jellin ajipa aga hetsah tan ahi, “Pathen mikhat kakom’ah ahung kilah in, amachu Pathen vantil toh akilouvin, vetding tijat umtah ahi. Hoiya hungkon ham ti kana dongpon amanjong amin eiseipeh pon ahi.
7 Men han sa til mig: Nu skal du bli fruktsommelig og føde en sønn; drikk nu ikke vin eller sterk drikk og et ikke noget urent! For barnet skal være en Guds nasireer fra mors liv og til sin dødsdag.
Ahinlah aman nao nahinvop ding chapa khat nahinding ahi ati. Jujong nadon louding khamnathei adang, ipi hijongleh nadon louding nehjong nanehlou ding ahi ati. Ajeh chu nachapa chu ahung penna patna athi nichan geija Nazir khat iding Pathenna kikat dohding ahi,” ati.
8 Da bad Manoah til Herren og sa: Hør mig, Herre! La den Guds mann som du sendte, komme til oss igjen og lære oss hvad vi skal gjøre med det barn som skal fødes!
Hichun Manoah Pathen hengah atauvin aseitai, “Pakai, lungsettah in Pathen mipa chu avellin hungkit henlang ahung pengding chapang chungchang chu eiseipeh behen” ati.
9 Og Gud hørte Manoahs bønn; og Guds engel kom atter til kvinnen, mens hun satt ute på marken, og Manoah, hennes mann, ikke var med henne.
Pathen’in Manoah taona chu asangin avellin ajinu loulaija atoupetnin Pathen vantil chu ahung kilah kitnin ahi. Ahinla ajipa Manoah chu amanu komma ana umloupet ahi.
10 Da skyndte kvinnen sig og løp hjem og fortalte det til sin mann og sa: Nu har han vist sig for mig igjen den mann som kom til mig her om dagen.
Hijeh chun amanu chu gangtah in ajia koma alhai jallin agaseipeh in, “Nikhatna kakomma hungkilah a chu avellin ahung kitne” ati.
11 Manoah stod op og fulgte efter sin hustru, og da han kom til mannen, sa han til ham: Er du den mann som talte til min kone? Han svarte: Ja.
Manoah chu ajinu chutoh alelhai lhonnin adongtan ahi, “Nangmahi nikhatna kajinu komma hung kilah chu nahim?” tin ana dongin ahi. Aman ahin donbut nin “kahi” ati.
12 Og Manoah sa: Når nu dine ord går i opfyllelse, hvorledes skal vi da bære oss at med barnet, og hvad skal vi gjøre med ham?
Hijeh chun Manoah in hiti i nana dong tai, “Nathusei chu ahung guilhun teng hiche chapang chun ipi atoh dingham? chuleh itobanga hinkho amending ham?” tin ana dong tai.
13 Da sa Herrens engel til Manoah: Alt det jeg har nevnt for kvinnen, skal hun ta sig i vare for.
Pakai Vantil chun ahin donbutnin, “Najinun atohding kaseipeh hochu phatah a ajuiding ahi,
14 Hun skal ikke ete noget av det som kommer av vintreet, og ikke drikke vin eller sterk drikk og ikke ete noget urent; alt det jeg har pålagt henne, skal hun holde sig efter.
Amanun lengpithei tuija kon poupou chu anehlou ding chuleh ju hihenlang khamnathei adang itobang hijongleh adonlou ding chuleh athenglou poupou chu anehlou ding ahi” ati.
15 Da sa Manoah til Herrens engel: Kan vi ikke få dig til å bli en stund her, sa vi kan lage til et kje for dig!
Hiche jouchun Manoah in Pakai Vantil komma chun aseije, “Lungsettah in keinin naneh ding kelnou khat kahin honlhon tokah in hiche ahin umtadin” ati.
16 Men Herrens engel sa til Manoah: Om du får mig til å bli, så eter jeg allikevel ikke av din mat; men vil du stelle til et brennoffer, så skal du ofre det til Herren. For Manoah visste ikke at det var Herrens engel.
Pakai Vantil chun adonbutnin “anaum nange” ahilah ima kaneh louding ahi, hijeng jongleh Pakai komma kilhaina a pumgo thilto nabolthei lhon ding ahi” ati. (Manoah chun Pakai Vantil chu Pakai ahilam ahetlou ahi).
17 Da sa Manoah til Herrens engel: Hvad er ditt navn? - så vi kan ære dig når dine ord går i opfyllelse.
Hichun Manoah in Pakai Vantil komma chun “Namin ipi ham?” tin anadongin ahi. Ajeh chu hicheho jousehi ahung guilhun tengleh keinin naming hi kajabol thei lhonna dingin” ati.
18 Men Herrens engel sa til ham: Hvorfor spør du om mitt navn? - Det er et underlig navn!
Pakai Vantil chun adonbutnin, “Ipi dinga kamin neidoh ham? Nangin nahet dinga kidang val ding ahi” ati.
19 Så tok Manoah kjeet og matofferet og ofret det på berget til Herren. Da lot han et under skje mens Manoah og hans hustru så på det:
Hichun Manoah in kelnou khat toh lousoh ga themkhat toh ahin choijin song chunga chun Pakai kommah pumgo thilto din atohdoh lhontan ahi. Chutia chu Manoah teni nupan avetpet lhonchun Pakai chun thil kidang tah aboldoh tan ahi.
20 Da luen steg op fra alteret mot himmelen, fór Herrens engel op i alterets lue mens Manoah og hans hustru så på det, og de falt på sitt ansikt til jorden.
Hichea maichamma konna meikong chu vanlanga akontou phat chun Pakai Vantil jongchu meikong lah a chun akaltou tan ahi. Manoah leh ajinun hichu amu lhon phatnin abohkhup lhonnin jana apelhon tai.
21 Siden viste Herrens engel sig ikke mere for Manoah og hans hustru; da forstod Manoah at det var Herrens engel.
Vantil chu Manoah te nupa kommah avellin ahung kilah kittapon ahi. Hichun Manoah chun Pakai Vantil chu Pakai ahiti ahedoh tai.
22 Og Manoah sa til sin hustru: Vi må visselig dø; vi har sett Gud.
Aman ajinu kommah hitin aseije, “Eini ithi teitei ding ahitai ajeh chu einin Pathen imulhon tan ahi” akiti lhon tan ahi.
23 Men hans hustru sa til ham: Dersom Herren hadde lyst til å drepe oss, så hadde han ikke tatt imot brennoffer og matoffer av vår hånd og ikke latt oss se alt dette og ikke nu latt oss høre sådant.
Ahinlah ajinun, “Pakai chun eitha lhon ding ahilah kelnou leh lhosoh ga chu sangponte, aman eini komma jong hung kilah louding eini komma hitobang hojong abollou ding ahi” ati.
24 Og kvinnen fødte en sønn og gav ham navnet Samson; og gutten vokste op, og Herren velsignet ham.
Achapa chu ahungso phatnin amanun jong amin Samson asahtai, chuleh amachu ahung khanlet to kilhonin Pakaiyin phatthei aboh in ahi.
25 Og Herrens Ånd begynte å drive ham, mens han var i Dans leir mellem Sora og Estaol.
Ama Zorah leh Eshtaol khopi teni kikah a Mahaneh-dan munna achen petnin Pathen lhagaovin amachu ahin hatdohsah tan ahi.
