Dommernes 11
1 Gileaditten Jefta var en veldig krigsmann. Men han var sønn av en skjøge; hans far var Gilead.
Ita, ni Jefte a taga-Galaad ket maysa a natured a mannakigubat, ngem anak isuna ti maysa a balangkantis. Ni Galaad ti amana.
2 Med sin hustru hadde Gilead også sønner; og da hustruens sønner blev store, jaget de Jefta bort og sa til ham: Du skal ingen arvelodd ha i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.
Nangipasngay pay ti asawa ni Galaad kadagiti dadduma a putotna a lallaki. Idi dimmakkel dagiti annak a lallaki ti asawana, pinilitda ni Jefte a pumanaw iti balay ket kinunada kenkuana, “Saanka a makatawid iti uray ania manipud iti pamiliatayo. Anaknaka ti sabali a babai.”
3 Da flyktet Jefta for sine brødre og bosatte sig i landet Tob; og der samlet sig en flokk løse menn om Jefta og var med ham på hans tog.
Pinanawan ngarud ni Jefte dagiti kakabsatna ket nagnaed idiay daga ti Tob. Immay ken nakikaddua kenni Jefte dagiti lallaki a mangsalsalungasing iti linteg ket kimmuyogda kenkuana.
4 Nogen tid efter begynte Ammons barn krig mot Israel.
Kalpasan ti sumagmamano nga aldaw, ginubat dagiti tattao ti Ammon ti Israel.
5 Og da Ammons barn bar våben mot Israel, gikk de eldste i Gilead avsted for å hente Jefta fra landet Tob.
Idi ginubat dagiti tattao ti Ammon ti Israel, napan dagiti panglakayen iti Galaad tapno pagsublienda ni Jefte manipud iti daga ti Tob.
6 Og de sa til Jefta: Kom og bli vår fører, så vil vi stride mot Ammons barn.
Kinunada kenkuana, “Umayka ket idauloandakami tapno makirangettayo kadagiti tattao ti Ammon.”
7 Men Jefta sa til de eldste i Gilead: Var det ikke I som hatet mig og jaget mig bort fra min fars hus? Hvorfor kommer I da til mig, nu I er i trengsel?
Kinuna ni Jefte kadagiti mangidadaulo ti Galaad. “Ginuradak ken pinilitdak a pumanaw iti balay ti amak. Apay nga umaykayo kaniak ita nga addaan kayo iti pakarigatan?”
8 De eldste i Gilead svarte: Derfor er det jo vi nu kommer til dig igjen; du må gå med oss og stride mot Ammons barn, så skal du være høvding over oss, over alle som bor Gilead.
Kinuna dagiti panglakayen ti Galaad kenni Jefte, “Dayta ti makagapu nga umas-asidegkami kenka ita; sumurotka kadakami ket makirangetka kadagiti tattao ti Ammon, ket sikanto ti mangidaulo kadagiti amin nga agnanaed iti Galaad.”
9 Da sa Jefta til de eldste i Gilead: Dersom I nu får mig med eder tilbake for å stride mot Ammons barn, og Herren gir dem i min vold, så er det jeg som skal være eders høvding!
Kinuna ni Jefte kadagiti panglakayen ti Galaad, “No iyawiddak manen tapno makiranget kadagiti tattao ti Ammon, ken no pagballigiennatayo ni Yahweh kadakuada, siakto ti agbalin a mangidadauloyo.”
10 Og de eldste i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vidne mellem oss. Han straffe oss dersom vi ikke gjør som du sier!
Kinuna dagiti panglakayen ti Galaad kenni Jefte, “Ni Yahweh koma ti agbalin a saksi iti nagbaetantayo no saantayo nga aramiden ti imbagatayo!”
11 Så gikk Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til sin høvding og fører. Og Jefta gjentok i Mispa alle sine ord for Herrens åsyn.
Kimmuyog ngarud ni Jefte kadagiti panglakayen ti Galaad, ket pinagbalin dagiti tattao isuna a mangidaulo ken mangituray kadakuada. Idi adda isuna iti sangoanan ni Yahweh idiay Mizpa, inulit ni Jefte dagiti amin nga inkarina.
12 Så sendte Jefta bud til ammonittenes konge og lot si: Hvad vil du mig, siden du kommer til mig og fører krig mot mitt land?
Kalpasanna, nangibaon ni Jefte kadagiti mensahero a mapan iti ari dagiti tattao ti Ammon, a kunana, “Ania daytoy a saan a pagkikinnaawatan iti nagbabaetantayo? Apay nga umayyo piliten nga alaen ti dagami?”
13 Da sa ammonittenes konge til Jeftas sendebud: Fordi Israel, da de drog op fra Egypten, tok mitt land like fra Arnon til Jabbok og til Jordan; gi det nu tilbake med det gode!
Insungbat ti ari dagiti tattao ti Ammon kadagiti mensahero ni Jefte, “Gapu ta idi rimmuar ti Israel iti Egipto, inagawda ti dagak manipud iti Arnon agingga iti Jabbok, agingga iti ballasiw ti Jordan. Ita, isubliyo a sikakapia dagidiay a daga.
14 Men Jefta sendte atter bud til ammonittenes konge
Nangibaon manen ni Jefte kadagiti mensahero a mapan iti Ari dagiti tattao ti Ammon,
15 og lot si til ham: Så sier Jefta: Israel har ikke tatt Moabs land eller ammonittenes land.
ket kinunana, “Kastoy ti ibagbaga ni Jefte: saan nga inagaw ti Israel ti daga ti Moab ken ti daga dagiti tattao ti Ammon,
16 For da de drog op fra Egypten, vandret Israel i ørkenen til det Røde Hav og kom til Kades.
ngem idi rimmuar ti Israel manipud Egipto, limmasatda iti let-ang agingga iti baybay dagiti Runo ken agingga iti Kades.
17 Da sendte Israel bud til Edoms konge og lot si: La mig få dra gjennem ditt land! Men Edoms konge hørte ikke på dem. Også til Moabs konge sendte de bud; men han vilde heller ikke. Så blev Israel i Kades.
Nangibaon ti Israel kadagiti mensahero a mapan iti Ari ti Edom, a kunana, 'Pangngaasim ta palubosandakami a lumabas iti dagam,' ngem saan a dimngeg ti ari ti Edom. Nangibaonda pay kadagiti mensahero a mangibaga iti Ari ti Moab, ngem nagkedked isuna. Isu a nagtalinaed ti Israel idiay Kades.
18 Siden vandret de i ørkenen og drog utenom Edoms land og Moabs land og kom frem østenfor Moabs land og leiret sig på hin side Arnon; men de kom ikke inn i Moabs land, for Arnon er Moabs grense.
Kalpasanna, limmasatda iti let-ang ket nanglikawda manipud iti daga ti Edom ken iti daga ti Moab, ken naglayunda iti akindaya a paset ti daga ti Moab ket nagkampoda iti ballasiw ti Arnon. Ngem saanda a simrek iti masakupan ti Moab, ta ti Arnon ti beddeng ti Moab.
19 Så sendte Israel bud til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesbon, og Israel lot ham si: La oss få dra gjennem ditt land, så vi kan komme dit vi skal!
Nangibaon ti Israel kadagiti mensahero a mapan kenni Sihon, nga ari dagiti Amorreo, a mangiturturay iti Hesbon: kinuna ti Israel kenkuana, 'Pangngaasim, palubosandakami a lumabas iti dagam a mapan iti daga a kukuami.'
20 Men Sihon hadde ikke så god tro til Israel at han torde la dem dra gjennem sitt land; han samlet alt sitt folk, og de leiret sig i Jahsa, og han angrep Israel.
Ngem saan a nagtalek ni Sihon iti Israel a lumabas iti masakupanna. Inummong ngarud ni Sihon dagiti amin nga armadana ket nagturongda iti Jaaz, ket sadiay a nakiranget isuna iti Israel.
21 Og Herren, Israels Gud, gav Sihon og alt hans folk i Israels hånd, og de slo dem; og Israel inntok hele det land som tilhørte amorittene, det folk som bodde der;
Ket ni Yahweh a Dios ti Israel, pinagballigina ti Israel maibusor kenni Sihon ken pinaiturayanna kadakuada dagiti amin a tattaona. Isu a tinagikua ti Israel dagiti amin a daga dagiti Amorreo, nga agnanaed iti dayta a pagilian.
22 hele amorittenes land inntok de like fra Arnon til Jabbok og fra ørkenen til Jordan.
Tinagikuada amin a banag nga adda iti masakupan dagiti Amorreo, manipud Arnon agingga iti Jabbok ken manipud iti let-ang agingga iti Karayan Jordan.
23 Så har nu Herren, Israels Gud, drevet amorittene bort for sitt folk Israel; og nu vil du ta dets land i eie?
Isu a ni Yahweh ngarud a Dios ti Israel ti nangpapanaw kadagiti Amorreo iti sangoanan dagiti tattaona nga Israel, ken rumbeng aya a tagikuaem ita ti dagada?
24 Er det ikke så at hvad din gud Kamos lar dig få, det tar du i eie, og alt hvad Herren vår Gud rydder for oss, det tar vi i eie?
Saanmo kadi a tagikuaen ti daga nga inted kenka ni Kemos a diosmo? Ket aniaman a daga nga inted kadakami ni Yahweh a Diosmi ket tagikuaenmi.
25 Er da du bedre enn Balak, Sippors sønn, Moabs konge? Trettet vel han med Israel eller førte krig mot dem?
Pudno kadi a nalalaingka ita ngem ni Balak nga anak ni Sefor nga ari ti Moab? Naituredna kadi ti nakisinnupiat iti Israel? Nakigubat kadi isuna kadakuada?
26 Nu har Israel bodd tre hundre år i Hesbon og de byer som hører det til, og i Aroer med tilhørende byer og i alle de byer som ligger ved Arnons bredder; hvorfor har I da ikke tatt dem igjen i all denne tid?
Kabayatan ti tallogasut a tawen a panagnaed ti Israel idiay Hesbon ken kadagiti barriona daytoy, idiay Aroer ken kadagiti barriona daytoy, ken kadagiti amin a siudad nga asideg iti igid ti Arnon-apay ngarud a saanmo a binabawi dagitoy kabayatan dayta a tiempo?
27 Jeg har ikke gjort dig noget ondt, men du gjør nu urett mot mig ved å angripe mig; Herren, han som er dommer, han skal dømme idag mellem Israels barn og Ammons barn.
Awan ti naaramidko a saan a nasayaat kenka, ngem pagar-aramidannak iti saan a nasayaat babaen iti panangrarautmo kaniak. Ni Yahweh nga ukom ti mangikeddeng ita nga aldaw iti nagbaetan dagiti tattao ti Israel ken dagiti tattao ti Ammon.”
28 Men ammonittenes konge hørte ikke på de ord som Jeftas sendebud bar frem til ham.
Ngem saan nga inkankano ti ari dagiti tattao ti Ammon ti ballaag nga impatulod ni Jefte kenkuana.
29 Da kom Herrens Ånd over Jefta, og han drog gjennem Gilead og Manasse; så drog han frem til Mispa i Gilead; og fra Mispa i Gilead drog han frem mot Ammons barn.
Kalpasanna, immay ti Espiritu ni Yahweh kenni Jefte, ket limmasat isuna iti Galaad ken Manases, ken limmasat isuna iti Mizpa iti Galaad, ken manipud iti Mizpa iti Galaad ket limmasat isuna kadagiti tattao ti Ammon.
30 Og Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: Dersom du gir Ammons barn i min hånd,
Nagsapata ni Jefte kenni Yahweh ket kinunana, “No pagballigiennak maibusor kadagiti tattao ti Ammon
31 da skal den som går ut av døren til mitt hus og møter mig, når jeg kommer uskadd tilbake fra Ammons barn, da skal den høre Herren til; jeg skal ofre ham til brennoffer.
ket kukuanto ni Yahweh ti siasinoman a rummuar kadagiti ridaw ti balayko a sumabat kaniak inton agsubliak a sikakapia nga aggapu kadagiti tattao ti Ammon, ket idatonkonto daytoy a kas daton a maipuor amin.”
32 Så drog Jefta frem mot Ammons barn og stred mot dem, og Herren gav dem i hans hånd;
Limmasat ngarud ni Jefte kadagiti tattao ti Ammon tapno makiranget kadakuada, ket pinagballigi ni Yahweh isuna.
33 han slo dem og tok fra dem landet fra Aroer til bortimot Minnit, tyve byer, og like til Abel-Keramim; det blev et svært mannefall, og Ammons barn blev ydmyket under Israels barn.
Rinautna ida ket adu unay ti napapatay manipud Aroer agingga iti Minnit-duapulo a siudad-ken agingga iti Abel Kerarim. Inturayan ngarud dagiti tattao ti Israel dagiti tattao ti Ammon.
34 Da Jefta kom hjem til sitt hus i Mispa, da gikk hans datter ut imot ham med trommer og dans; hun var hans eneste barn, foruten henne hadde han hverken sønn eller datter.
Nagawid ni Jefte iti pagtaenganna idiay Mizpa, ket rimmuar sadiay ti putotna a babai nga agtuktukar iti pandereta ken agsalsala a sumabat kenkuana. Isuna laeng ti kakaisuna a putotna, malaksid kenkuana, awanen iti putotna a lalaki wenno babai.
35 Med det samme han fikk se henne, sønderrev han sine klær og sa: Akk, min datter, hvilken sorg du volder mig, hvilken ulykke du fører over mig! Jeg har gjort et løfte til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.
Apaman a nakitana ti anakna, rinay-abna ti pagan-anayna ket kinunana, “O! Anakko! Rinumeknak babaen iti ladingit, ket sika ti pakaigappuan ti pannakapasakitko! Ta nagsapataak kenni Yahweh, ket saankon a maibabawi ti inkarik.”
36 Da sa hun til ham: Min far! Har du gjort et løfte til Herren, så gjør med mig som du har lovt, siden Herren lot dig få hevn over dine fiender, Ammons barn!
Kinunana kenkuana, “Amak, nagsapataka kenni Yahweh, aramidem kaniak ti amin nga inkarim, gapu ta ni Yahweh ti nangibales para kenka kadagiti kabusormo nga Ammonita.”
37 Så sa hun til sin far: Bare én ting vil jeg be dig om: La mig være fri to måneder, så jeg kan gå ned på fjellene og gråte over min jomfrustand sammen med mine venninner.
Kinunana iti amana, “Matungpal koma daytoy a kari kaniak.” Panawannak nga agmamaysa iti dua a bulan, tapno makapanawak ken sumalog iti katurturodan ket pagladingitak ti kinabirhenko, siak ken dagiti kakaduak.”
38 Og han sa: Gjør så! Så lot han henne være fri to måneder; og hun gikk avsted med sine venninner og gråt over sin jomfrustand på fjellene.
Kinunana, “Mapanka.” Imbaonna ti anakna nga umadayo iti dua a bulan. Pinanawanna ti amana, kakuyogna dagiti kakaduana, ket nagladingitda iti kinabirhenna idiay katurturodan.
39 Og da to måneder var omme, kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne efter det løfte han hadde gjort; og hun hadde ikke visst av mann. Så blev det en skikk i Israel:
Iti panagleppas iti dua a bulan, nagsubli isuna iti amana a mangaramid kenkuana sigun iti insapatana. Ita, saanna a pulos napadasan ti nakikaidda iti maysa a lalaki, ket nagbalin daytoy a kaugalian idiay Israel
40 År for år går Israels døtre avsted for å prise Jeftas, gileadittens datter fire dager om året.
iti uneg ti uppat nga aldaw iti tunggal tawen, istoriaen dagiti annak ti Israel ti maipanggep iti putot a babai ni Jefte a taga-Galaad.
