Dommernes 11
1 Gileaditten Jefta var en veldig krigsmann. Men han var sønn av en skjøge; hans far var Gilead.
Gilead tami Jephthah teh a thakaawmpounge ni teh tarankahawi poung e a tho, Gilead ni Jephthah a khe. A manu teh kâyawt e doeh.
2 Med sin hustru hadde Gilead også sønner; og da hustruens sønner blev store, jaget de Jefta bort og sa til ham: Du skal ingen arvelodd ha i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.
Gilead yu ni a khe pouh e a capanaw a lungha toteh, Jephthah teh a hrek awh. Kaimouh koe awm hanh lawih, apa e râw cungtalah na pang pawm mahoeh.
3 Da flyktet Jefta for sine brødre og bosatte sig i landet Tob; og der samlet sig en flokk løse menn om Jefta og var med ham på hans tog.
Jephthah teh a hmaunaw koehoi a yawng teh, Tob ram dawk kho a sak. Jephthah koe ka cungkeihoehe naw a kamkhueng awh teh a kâbang awh.
4 Nogen tid efter begynte Ammons barn krig mot Israel.
Ammonnaw ni Isarelnaw a tuk hnukkhu hoi atueng sitca dawk hettelah ao.
5 Og da Ammons barn bar våben mot Israel, gikk de eldste i Gilead avsted for å hente Jefta fra landet Tob.
Ammonnaw ni Isarel a tuk awh toteh, Gilead e a lungkahanaw ni Tob ram hoi Jephthah la hanlah a cei awh.
6 Og de sa til Jefta: Kom og bli vår fører, så vil vi stride mot Ammons barn.
Hottelah Jephthah koevah, Ammonnaw tuk thai nahanlah tho leih, ransabawi lah na awm pou leih atipouh awh.
7 Men Jefta sa til de eldste i Gilead: Var det ikke I som hatet mig og jaget mig bort fra min fars hus? Hvorfor kommer I da til mig, nu I er i trengsel?
Jephthah ni Gilead e kacuenaw koe na hmuhma awh teh, apa im hoi na pâlei awh nahoehmaw. Bangkongmaw atu na ngaikhawk torei teh kai koe bout na tho awh telah atipouh.
8 De eldste i Gilead svarte: Derfor er det jo vi nu kommer til dig igjen; du må gå med oss og stride mot Ammons barn, så skal du være høvding over oss, over alle som bor Gilead.
Gilead e kacuenaw ni Jephthah koevah, hete kecu dawk nahoehmaw Ammonnaw tuk hanelah nang koelah bout ka kamlang awh vaw. Hahoi Gilead kaawmnaw pueng lathueng vah a lû lah awm loe atipouh awh.
9 Da sa Jefta til de eldste i Gilead: Dersom I nu får mig med eder tilbake for å stride mot Ammons barn, og Herren gir dem i min vold, så er det jeg som skal være eders høvding!
Jephthah ni Gilead e kacuenaw koe, Ammonnaw tuk hanelah im bout na bankhai awh teh, BAWIPA ni ahnimanaw koe, koe na poe pawiteh kahrawikung lah kaawm katang han vaimoe telah atipouh.
10 Og de eldste i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vidne mellem oss. Han straffe oss dersom vi ikke gjør som du sier!
Gilead e kacuenaw ni, na lawk patetlah lah ka sak awh hoehpawiteh, BAWIPA ni mamouh rahak vah kapanuekkhaikung lah awm seh atipouh awh.
11 Så gikk Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til sin høvding og fører. Og Jefta gjentok i Mispa alle sine ord for Herrens åsyn.
Hahoi, Jephthah ni Gilead e kacuenaw koe a cei teh, lû hoi ransabawi lah a coung. Mizpah kho vah, Jephthah ni BAWIPA hmalah hote lawknaw pueng hah a dei.
12 Så sendte Jefta bud til ammonittenes konge og lot si: Hvad vil du mig, siden du kommer til mig og fører krig mot mitt land?
Jephthah ni Ammonnaw e siangpahrang koevah, kai na tarankhai hanelah bangmaw kaawm. Kai tuk hanelah ka ram dawk na tho awh, telah patounenaw a patoun.
13 Da sa ammonittenes konge til Jeftas sendebud: Fordi Israel, da de drog op fra Egypten, tok mitt land like fra Arnon til Jabbok og til Jordan; gi det nu tilbake med det gode!
Ammonnaw e siangpahrang ni, Isarelnaw Izip ram hoi a tâco navah, ka ram hah Arnon hoi Jabbok hoi Jordan totouh na la awh kecu dawkvah, hote ramnaw hah pâdingsuelah duem na poe leih, telah Jephthah e patounenaw koe a dei pouh awh.
14 Men Jefta sendte atter bud til ammonittenes konge
Jephthah ni Ammonnaw e siangpahrang koe patounenaw bout a patoun.
15 og lot si til ham: Så sier Jefta: Israel har ikke tatt Moabs land eller ammonittenes land.
Ahni koe Jephthah ni hettelah a dei pouh. Isarelnaw ni Moab ram na lat pouh hoeh. Ammonnaw e ram hai bout lat hoeh.
16 For da de drog op fra Egypten, vandret Israel i ørkenen til det Røde Hav og kom til Kades.
Bangkongtetpawiteh, Izip ram hoi a tâco navah, kahrawngkadi pueng dawkvah, tuipui paling totouh paloupalou a cei awh teh Kadesh a pha awh.
17 Da sendte Israel bud til Edoms konge og lot si: La mig få dra gjennem ditt land! Men Edoms konge hørte ikke på dem. Også til Moabs konge sendte de bud; men han vilde heller ikke. Så blev Israel i Kades.
Hahoi teh Isarel ni Edom siangpahrang koevah, pahren lahoi na ram dawk kai pou na cetsak lah titeh patounenaw a patoun. Hatei, Edom siangpahrang ni a hnâ bawt pouh hoeh. Moab siangpahrang koe laicei bout a patoun haiyah, ceinae kâ poe hoeh. Hahoi Isarelnaw teh Kadesh vah sut ao awh.
18 Siden vandret de i ørkenen og drog utenom Edoms land og Moabs land og kom frem østenfor Moabs land og leiret sig på hin side Arnon; men de kom ikke inn i Moabs land, for Arnon er Moabs grense.
Ramke koelah pou a cei awh teh, Edom hoi Moab hah a roun awh. Moab ram kanîtho lahoi a cei awh teh, Arnon namran lah a roe awh. Moab ram thung dawk roeroe kâen awh hoeh. Bangkongtetpawiteh, Arnon palang teh Moab ramri doeh.
19 Så sendte Israel bud til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesbon, og Israel lot ham si: La oss få dra gjennem ditt land, så vi kan komme dit vi skal!
Hahoi Isarelnaw ni Amor siangpahrang Sihon, Heshbon siangpahrang koe patounenaw a patoun. Isarelnaw ni ahnimouh koe kamamae hmuen koe ka pâtam navah pahren lahoi na ram dawk pou ka cei awh han atipouh.
20 Men Sihon hadde ikke så god tro til Israel at han torde la dem dra gjennem sitt land; han samlet alt sitt folk, og de leiret sig i Jahsa, og han angrep Israel.
Hatei, Sihon ni Isarelnaw ni a ram dawk a raka hane a yuem hoeh dawkvah, a taminaw pueng a pâkhueng teh Jahaz kho king a kalup awh teh, Isarelnaw hah a tuk awh.
21 Og Herren, Israels Gud, gav Sihon og alt hans folk i Israels hånd, og de slo dem; og Israel inntok hele det land som tilhørte amorittene, det folk som bodde der;
BAWIPA Isarel Cathut ni Sihon siangpahrang hoi a taminaw pueng hah Isarel kut dawk a poe teh, he a thei awh. Hahoi Isarelnaw ni hote Amornaw onae ram teh koung a pang awh.
22 hele amorittenes land inntok de like fra Arnon til Jabbok og fra ørkenen til Jordan.
Hahoi Amornaw e khori thung dawk Amor palang koehoi Jabbok palang totouh, ramke hoi Jordan palang totouh a pang awh.
23 Så har nu Herren, Israels Gud, drevet amorittene bort for sitt folk Israel; og nu vil du ta dets land i eie?
Hottelah Isarel BAWIPA Cathut ni, a tami Isarelnaw hmalah Amornaw ram hah a lawp pouh. Telah pawiteh, nang ni a ram na lawp han toung.
24 Er det ikke så at hvad din gud Kamos lar dig få, det tar du i eie, og alt hvad Herren vår Gud rydder for oss, det tar vi i eie?
Na cathut Kemosh ni na ham lah na poe e pueng teh na pang hane nahoehmaw. Hottelah, BAWIPA Cathut ni, kaimouh ka hmalae a lawp e pueng teh ka pang han bokhei.
25 Er da du bedre enn Balak, Sippors sønn, Moabs konge? Trettet vel han med Israel eller førte krig mot dem?
Moab siangpahrang Zippor capa Balak hlak na hawi maw. Ahni ni Isarel a taran teh, runae a poe boimaw. Ahni ni Isarel a tuk boimaw.
26 Nu har Israel bodd tre hundre år i Hesbon og de byer som hører det til, og i Aroer med tilhørende byer og i alle de byer som ligger ved Arnons bredder; hvorfor har I da ikke tatt dem igjen i all denne tid?
Isarel hah Heshbon hoi a khonaw, Aroer hoi a khonaw, Ammon khori khopuinaw pueng koe kum 300 totouh kho a sak awh navah, bangkongmaw tuk laipalah na o awh vaw.
27 Jeg har ikke gjort dig noget ondt, men du gjør nu urett mot mig ved å angripe mig; Herren, han som er dommer, han skal dømme idag mellem Israels barn og Ammons barn.
Hatdawkvah, nangmouh koe bang yonnae ca boehai ka sak awh hoeh. Nangmouh ni tuk han na ngai dawkvah, kaimouh tak dawk yonnae na sak awh. BAWIPA lawkcengkung ni atuvah, Isarelnaw hoi Ammonnaw rahak vah, lawkceng na lawiseh, atipouh.
28 Men ammonittenes konge hørte ikke på de ord som Jeftas sendebud bar frem til ham.
Hatei, Jephthah ni lawk a thui e hah Ammon siangpahrang ni ngai pouh hoeh.
29 Da kom Herrens Ånd over Jefta, og han drog gjennem Gilead og Manasse; så drog han frem til Mispa i Gilead; og fra Mispa i Gilead drog han frem mot Ammons barn.
Hahoi teh, BAWIPA e Muitha Jephthah tak dawk a pha teh Gilead hoi Manasseh ram hah a rakan teh, Gilead ram Mizpah vah pou a cei awh. Hahoi Gilead hoi Mizpah hoi Ammonnaw koe pou a cei awh.
30 Og Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: Dersom du gir Ammons barn i min hånd,
Jephthah ni BAWIPA koe lawk a kam teh, Ammonnaw heh ka kut dawk na poe katang pawiteh,
31 da skal den som går ut av døren til mitt hus og møter mig, når jeg kommer uskadd tilbake fra Ammons barn, da skal den høre Herren til; jeg skal ofre ham til brennoffer.
hettelah ao han. Ammonnaw koehoi hnâroumcalah ka ban pawiteh, ka im takhang koehoi hmaloe na ka dawn e pueng teh, BAWIPA nange lah ao han. Hmaisawi thuengnae koe ka hno han telah a ti.
32 Så drog Jefta frem mot Ammons barn og stred mot dem, og Herren gav dem i hans hånd;
Hahoi teh, Jephthah teh Ammonnaw tuk hanlah a kamthaw teh, BAWIPA ni ahnimouh teh a kut dawk a poe.
33 han slo dem og tok fra dem landet fra Aroer til bortimot Minnit, tyve byer, og like til Abel-Keramim; det blev et svært mannefall, og Ammons barn blev ydmyket under Israels barn.
Aroer hoi Minnith totouh khopui 20 touh a tâ. Abelkeramim vah kâtheikârawngnae kalenpoung ao. Hot patetlah, Ammonnaw teh Isarelnaw hmalah a sung awh.
34 Da Jefta kom hjem til sitt hus i Mispa, da gikk hans datter ut imot ham med trommer og dans; hun var hans eneste barn, foruten henne hadde han hverken sønn eller datter.
Jephthah teh a onae im Mizpah a pha toteh, hawvah a canu ni cecak khawng hoi lam laihoi a dawn hanelah a tho. A canu a tawn e dueng doeh, alouke pihai awm hoeh.
35 Med det samme han fikk se henne, sønderrev han sine klær og sa: Akk, min datter, hvilken sorg du volder mig, hvilken ulykke du fører over mig! Jeg har gjort et løfte til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.
Oe hahoi teh hettelah doeh. A canu lawn a hmu toteh, ahni a ravei teh, Oe ka canu rahim doeh na pabo toe, nang teh kai runae na kapoekung lah na o toe. Bangkongtetpawiteh, BAWIPA koe ka pahni yo ka ang toe. Hote hah bout ka hno thai mahoeh toe, telah a ti.
36 Da sa hun til ham: Min far! Har du gjort et løfte til Herren, så gjør med mig som du har lovt, siden Herren lot dig få hevn over dine fiender, Ammons barn!
Napui ni a na pa koe, apa BAWIPA koe na pahni yo na ang boum teh na kâko hoi ka tâcawt e na lawk patetlah kai ka tak dawk sak yawkaw. Bangkongtetpawiteh, BAWIPA ni na taran Ammonnaw hah na lungkuep nahan na tâ sak toe.
37 Så sa hun til sin far: Bare én ting vil jeg be dig om: La mig være fri to måneder, så jeg kan gå ned på fjellene og gråte over min jomfrustand sammen med mine venninner.
Hahoi teh a na pa koevah telah ka sak vai, thapa yung hni touh thung, kamadueng vaiteh, mon dawkvah, tanglakacuem lah ka onae, ka huinaw hoi ka khuikapkhai eivai, atipouh.
38 Og han sa: Gjør så! Så lot han henne være fri to måneder; og hun gikk avsted med sine venninner og gråt over sin jomfrustand på fjellene.
Ahni ni cet awh yawkaw atipouh. Hateh thapa yung hni touh o hanelah a kamthaw. A cei awh teh, ama hoi a huinaw hoi mon dawk tanglakacuem lah onae a khui awh.
39 Og da to måneder var omme, kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne efter det løfte han hadde gjort; og hun hadde ikke visst av mann. Så blev det en skikk i Israel:
Hahoi thapa yung hni touh ao hnukkhu, a na pa koe bout a tho teh, ahni ni lawk a kam e patetlah a tak dawk a sak teh, tongpa panuek hoeh toe.
40 År for år går Israels døtre avsted for å prise Jeftas, gileadittens datter fire dager om året.
Hahoi Isarelnaw thung dawkvah, Isarel canunaw ni Gilead tami Jephthah canu teh kumtangkuem hnin pali touh thung lungmathoe khuikanae lah pou a hno pouh awh. Hothateh, Isarelnaw e phung doeh.
