Dommernes 10

1 Efter Abimelek stod Tola frem og frelste Israel; han var sønn av Pua, Dodos sønn, av Issakars stamme, og bodde i Samir på Efra'im-fjellet.

Bangʼ loch Abimelek ja-Isakar, Tola wuod Pua, ma wuod Dodo, nowuok mondo ores jo-Israel. Nodak Shamir, e piny got mar Efraim.

2 Han dømte Israel i tre og tyve år, og han døde og blev begravet i Samir.

Notelo ne Israel kuom higni piero ariyo gadek; eka notho, kendo noyike Shamir.

3 Efter ham stod gileaditten Ja'ir frem og dømte Israel i to og tyve år.

Noluwe gi Jair ma ja-Gilead, ma notelo ne Israel kuom higni piero ariyo gariyo.

4 Han hadde tretti sønner, som red på tretti asenfoler og hadde tretti byer; disse kalles den dag idag Ja'irs byer; de ligger i Gileads land.

Ne en-gi yawuowi piero adek mane nigi punde piero adek mane giidho. Negitelone mier piero adek man Gilead, manyaka kawuononi pod iluongo ni Havoth Jair.

5 Og Ja'ir døde og blev begravet i Kamon.

Ka Jair notho, noyike Kamon.

6 Og Israels barn gjorde atter det som var ondt i Herrens øine, og dyrket Ba'alene og Astarte-billedene og Arams guder og Sidons guder og Moabs guder og ammonittenes guder og filistrenes guder; de forlot Herren og tjente ham ikke.

Jo-Israel nochako otimo timbe mamono e wangʼ Jehova Nyasaye. Negitiyone Baal gi Ashtoreth, kod nyiseche mag jo-Aram, gi nyiseche mag jo-Sidon, nyiseche mag jo-Moab, nyiseche mag jo-Amon kod nyiseche mag jo-Filistia. Bende nikech jo-Israel nojwangʼo Jehova Nyasaye mi ok gitiyone,

7 Da optendtes Herrens vrede mot Israel, og han solgte dem i filistrenes hånd og i ammonittenes hånd,

iye nowangʼ kodgi. Nochiwogi e lwet jo-Filistia kod jo-Amon,

8 og de begynte i samme år å trenge og undertrykke Israels barn; i atten år trengte de alle Israels barn som bodde på hin side Jordan, i amorittenes land, i Gilead.

mane osandogi kendo othirogi e higano. Kuom higni apar gaboro negisando jo-Israel duto mane nitie yo wuok chiengʼ mar Jordan e piny Gilead, ma en piny jo-Amor.

9 Og Ammons barn satte også over Jordan for å stride mot Juda og mot Benjamin og mot Efra'ims hus; og Israel kom i stor trengsel.

Jo-Amon bende nongʼado Jordan mondo oked gi jo-Juda, jo-Benjamin kod od Efraim; kendo Israel nenie thagruok malich.

10 Da ropte Israels barn til Herren og sa: Vi har syndet mot dig; vi har forlatt vår Gud og dyrket Ba'alene.

Eka jo-Israel noywak ne Jehova Nyasaye, “Waseketho e nyimi, ka waweyo Nyasachwa kendo watiyone nyiseche mag Baal.”

11 Og Herren sa til Israels barn: Har jeg ikke frelst eder fra egypterne og amorittene og Ammons barn og filistrene?

Jehova Nyasaye nodwoko niya, “E kinde mane jo-Misri, jo-Amor, jo-Amon, jo-Filistia,

12 Og da sidonierne og Amalek og Maon undertrykte eder, og I ropte til mig, frelste jeg eder av deres hånd.

jo-Sidon, jo-Amalek kod jo-Maon nothirou kendo ne uywakna mondo akonyu, donge ne aresou ma ua e lwetgi?

13 Men I forlot mig og dyrket andre guder; derfor vil jeg ikke frelse eder mere.

To usejwangʼa mutiyone nyiseche mamoko, omiyo koro ok anachak aresu.

14 Gå bort og rop til de guder I har valgt eder! La dem frelse eder, nu da I er i slik trengsel!

Dhiuru kendo uywagne nyisecheu ma useyiero. Weuru giresu sa ma un e thagruok!”

15 Da sa Israels barn til Herren: Vi har syndet! Gjør med oss hvad der tykkes dig godt; bare du vil frelse oss denne gang!

To jo-Israel nowachone Jehova Nyasaye niya, “Wasetimo richo. Timnwa gimoro amora miparo ni berni, to kiyie to reswa sani.”

16 Og de hadde de fremmede guder bort fra sig og tjente Herren; da kunde han ikke tåle å se på Israels nød.

Eka ne giwito nyiseche manono kendo negitiyo ni Jehova Nyasaye. Eka Jehova Nyasaye nokecho jo-Israel kuom thagruokgi.

17 Og Ammons barn blev kalt til våben og leiret sig i Gilead; og Israels barn samlet sig og leiret sig i Mispa.

Ka jo-Amon noluongi mondo oik gige lweny mag-gi kendo gichokre Gilead, jo-Israel to nochokore Mizpa.

18 Da sa krigsfolket, høvdingene i Gilead, til hverandre: Hvor er den mann som vil gå først i striden mot Ammons barn? Han skal være høvding over alle som bor i Gilead.

Jotend jo-Gilead nowacho kendgi giwegi niya, “Ngʼato angʼata ma nemonj jo-Amon ema nobed jotend jogo duto modak Gilead.”