Josvas 9

1 Da de nu fikk høre dette alle kongene som bodde vestenfor Jordan, i fjellbygdene og i lavlandet og på hele kysten av det store hav til midt for Libanon - hetittene og amorittene, kana'anittene, ferisittene, hevittene og jebusittene -

Tun Jordan vadung lhumlam gamma lenghon thilsoh hohi ajatauvin ahi. Hitehochu Hit mite, Amor mite, Canaan mite, Perizz mite, Jebus mite lengho, lhumlam molbulla chengho leh twikhanglen pang Lebanon molho changeija chengho ahiuve.

2 da samlet de sig alle som én for å stride mot Josva og Israel.

Hiche lengho hin lungkhattah’a athao jekhomma Joshua leh Israel mite hi kisatpi dingin akiloikhommun ahi.

3 Men da innbyggerne i Gibeon hørte hvad Josva hadde gjort med Jeriko og Ai,

Ahinlah Gibon miten Joshua’n Jericho leh Ai abolnahi ahetphatnun,

4 da gikk de på sin side frem med list: De tok avsted og gav sig ut for sendebud; de la utslitte sekker på sine asener og utslitte, sprukne og bøtede vinsekker;

Amaho kihuhdohna dingin lungthim chomkhat agongtauvin ahi. Amahon Joshua komma palai asol’uvin, sakhao luile asesa, jupeng luile akibehthu ho, sangan chunga aheng’un,

5 de tok utslitte og lappede sko på sine føtter og hadde utslitte klær på sig, og alt brødet de hadde til reisekost, var tørt og smuldret.

Amahon von sesa akivonnun, ponsesa akisillun, kengchot kibehthu akichotnun chuleh nehdinga akipoh’u changlhah chu agopsa le amonsa ahi.

6 Således drog de til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og Israels menn: Vi kommer fra et land langt borte; gjør nu en pakt med oss!

Amaho Gilgalla Israelte ngahmunna ahunglhun phatnun Joshua komma chun, “Keiho nangmatoh kichamna thulhuh sem dinga kholgamlatah’a konna hung kahiuve” atiuve.

7 Da sa Israels menn til hevittene: Kanskje bor I her midt iblandt oss; hvorledes kan vi da gjøre nogen pakt med eder?

Israelten, hiche Hivi miteho kommachun adonbutnun, “Nangho hi anaivella chengmi nahi nahilouvu keihon iti kahet diuham? Anaivella cheng nahikhah uleh keihon nangho toh kichamna thulhuh kaneithei loudiu ahi” atiuve.

8 Da sa de til Josva: Vi vil være dine tjenere. Og Josva sa til dem: Hvem er I, og hvor kommer I fra?

Amahon, “Keiho hi nasohte kahiuve” tin adonbutnun ahi. Ahin Joshua’n, “Nangho koi nahiuva, hoiya konna hung nahiuham?”ati.

9 De svarte: Dine tjenere kommer fra et land langt, langt borte, for Herrens, din Guds navns skyld; for vi har hørt ryktet om ham og alt det han har gjort i Egypten,

Amahon adonbutnun, “Nasohte hi kachenao mun gamlatah’a konna hung kahiuve. Keihon na Pakai na Pathennu thaneidan Egypt gamma anatoh ho kanajauvin ahi.

10 og alt det han har gjort med begge amoritter-kongene østenfor Jordan, Sihon, kongen i Hesbon, og Og, kongen i Basan, som bodde i Astarot.

Keihon Jordan solama Amor lengteni leh Heshbon lengpa Sihon le Ashtarothna um Bashan lengpa Og chunga anatoh ho kajauvin ahi.

11 Derfor sa våre eldste og alle vårt lands innbyggere til oss: Ta reisekost med eder og gå dem i møte og si til dem: Vi vil være eders tjenere; gjør nu en pakt med oss!

Hijeh chun kaupa houle kamipite jousen eihin thulhah’un, kholgamla tah jotna dingin nehle chah kipoh’un, Israel mipite chu gakimupiuvin lang hitihin seijun, ‘keiho nasohte kahiuve keihotoh kitepna neineipiuvin,’ tin gaseijun” atiuve.

12 Her ser I vårt brød; det var varmt da vi tok det med oss hjemmefra til reisekost den dag vi drog avsted til eder, men se nu hvor tørt og smuldret det er!

“Hiche kachanglhah houhi kain’uva konna kahung kipatdoh uva chu tapkonga konna sapeh’a kahinpoh’u ahin tuhin agobetnin a-ap tan ahin,

13 Og her ser I våre vinsekker; de var nye da vi fylte dem, men nu er de sprukket! Og her ser I våre klær og våre sko; de er blitt utslitt på denne lange, lange reise.

Hiche jupengho jonghi kahinthal dimmuva chu thahleh’a ahin, tuhin aluijin a-ehgam tai. Chuleh kavon uleh kakengkoh’u jonghi kalamsao jotnauva konna luigamma ahitai” atiuve.

14 Da tok mennene og smakte på deres reisekost; men Herren spurte de ikke til råds.

Hitichun Israelten aneh achah’u chu anakholchil’un, ahinlah Pakai dohna ananei pouve.

15 Og Josva tilsa dem fred og gjorde pakt med dem om at de skulde få leve; og menighetens høvdinger tilsvor dem det.

Hiche jouchun Joshua in amaho chutoh an ananeipi-in amaho chu anahinghoi tan ahi, khopi sunga alamkai houvin jong hiche kinoptona chu kihahselnan anasudetnun ahi.

16 Men da tre dager var gått efterat de hadde gjort pakt med dem, fikk de vite at de hørte hjemme der i nærheten og bodde midt iblandt dem.

Hiche kitepna aneiyu nithum jouvin hiche miteho hi akomchauva chenga ahibouvui ti ahedoh tauvin ahi.

17 For da Israels barn brøt op, kom de den tredje dag til deres byer; det var Gibeon og Hakkefira og Be'erot og Kirjat-Jearim.

Israelte chu akholtoh dingin acheuvin nithum sungin akhopi houvachun agalhung tauve. Hiche khopiho chu Gibeon, Kephirah, Beeroth, chule Kiriath-Jearim ahiuve.

18 Men Israels barn slo dem ikke ihjel, fordi menighetens høvdinger hadde tilsvoret dem fred ved Herren, Israels Gud. Da knurret hele menigheten mot høvdingene;

Ahinlah Israelten khopiho chu anokhum tapouvin ahi, ajeh chu Israel lamkaiten, Pakai Israel Pathen min panna kitepna ananeiju ahitai. Israel mipite chu, alamkai houvin chutobang kitepna chu anabol jeh’un achunguvah anaphunnun ahi.

19 men alle høvdingene sa til hele menigheten: Vi har tilsvoret dem fred ved Herren, Israels Gud, og nu kan vi ikke legge hånd på dem.

Ahinlah alamkai houvin anadonbutnun “Eihon Pakai Israel Pathen minna kihahselna inaneinao ahitah jeh’a amaho chu itohkhah theiloudiu ahitai,

20 Således vil vi gjøre med dem: Vi vil la dem få leve, forat det ikke skal komme vrede over oss for den eds skyld som vi har svoret dem.

Eihon amaho chu ihinghoidiu ahitai, ajeh chu eihon ikitepnao isuhkeh uleh Pathen lunghanna ichung uva chuding ahi,

21 Høvdingene sa altså til dem: De skal få leve. Så blev de vedhuggere og vannbærere for hele menigheten, således som høvdingene hadde sagt til dem.

Amaho chu ihinghoidiu ahitai” atiuve. Hitichun amahon Israel lamkaiten athupeh bangun akhopi sunga tuikhai dingleh thingpodin amangcha tauvin ahi.

22 Da kalte Josva dem for sig og sa til dem: Hvorfor narret I oss og sa: Vi bor langt, langt borte fra eder, og så bor I midt iblandt oss?

Joshua’n Gibeon miho chu akoukhommin hitin aseije, “Nanghon ipi dinga neijoulhep uham? Nangho hila kalah uva chenga nahibouvun, ipi dinga gamlatah’a cheng kahiuve natiuham?

23 Derfor skal I nu være forbannet; ingen av eder skal slippe for å være træl og hugge ved og bære vann til min Guds hus.

Nangho hi sapset chang nahitauvin, hijeh’a chu tuapat’a nangho hi ka Pathennu in na dinga thingchomle tuikhaija napan jengdiu ahitai,” atipeh’in ahi.

24 De svarte Josva og sa: Dine tjenere hadde fått vite at Herren din Gud hadde sagt til Moses, sin tjener, at han vilde gi eder hele landet og utrydde alle landets innbyggere for eder; da blev vi så redde for at I skulde ta vårt liv; derfor gjorde vi dette.

Amahon adonbutnun, “Pakai na Pathennun Mose anathupeh dungjuija hiche gamhi nangho napeh uva chule agamsung mite jouse hi nathagam sohkeidiu ahi ti nasohte keihon kanajauvin ahi. Hijeh chun keihon nangho hi kana kichalheh jengun ahileh hitiahi kanabollu ahi,” atiuve.

25 Men nu er vi i din hånd; gjør med oss som det er godt og rett i dine øine!

“Tun keiho hi nangho khutna um kahitauve, hijeh chun nadeidan dannin neiboltauvin,” ati.

26 Og han gjorde således med dem; han reddet dem av Israels barns hånd, så de ikke slo dem ihjel;

Hitichun, Israelten amaho atha diu chu Joshua’n anajanom tapon ahi.

27 men Josva gjorde dem på den samme dag til vedhuggere og vannbærere for menigheten og for Herrens alter, på det sted han vilde utvelge, og det har de vært til denne dag.

Ahin hiche nikho chun aman Gibeon mite chu Isael mipite le Pathennin adeinamun munna a Maicham semna ding tuikhai leh thingchommin anapansah tauvin ahi. Hichehi tuni geija ahintoh jingu ahi.