Josvas 9

1 Da de nu fikk høre dette alle kongene som bodde vestenfor Jordan, i fjellbygdene og i lavlandet og på hele kysten av det store hav til midt for Libanon - hetittene og amorittene, kana'anittene, ferisittene, hevittene og jebusittene -

Jordan niduem bang ih siangpahrangnawk, mae nuiah kaom kaminawk, azawn ah om kaminawk, Lebanon mae hmaa bang ih, tuipui kalen taeng boih ah kaom, Hit, Amor, Kanaan, Periz, Hiv hoi Jebus kami ih siangpahrangnawk mah tamthang thaih o naah,

2 da samlet de sig alle som én for å stride mot Josva og Israel.

Joshua hoi Israel kaminawk tuk hanah, poek amhong o moe, maeto ah amkhueng o.

3 Men da innbyggerne i Gibeon hørte hvad Josva hadde gjort med Jeriko og Ai,

Jeriko vangpui hoi Ai vangpui nuiah, Joshua mah sak ih hmuen to Gibeon kaminawk mah thaih o naah,

4 da gikk de på sin side frem med list: De tok avsted og gav sig ut for sendebud; de la utslitte sekker på sine asener og utslitte, sprukne og bøtede vinsekker;

nihcae loe aling koehhaih hoiah toksak o; kaprawn khukbuennawk, kaprawn moe, kangquem misurtui pailangnawk to laa hrang a phawh o sak moe, laicaeh baktiah angsak o.

5 de tok utslitte og lappede sko på sine føtter og hadde utslitte klær på sig, og alt brødet de hadde til reisekost, var tørt og smuldret.

To kaminawk loe khokpanai kaprawn abuenh o moe, khukbuen kaprawn to angkhuk o; nihcae mah buh ah tapawk o ih takaw doeh zaek boeh moe, tapatpae boih boeh.

6 Således drog de til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og Israels menn: Vi kommer fra et land langt borte; gjør nu en pakt med oss!

To pacoengah ataihaih ahmuen Gilgal ah Joshua khaeah a caeh o moe, anih hoi Israel kaminawk khaeah, Kaicae loe angthla parai ahmuen hoiah kang zoh o pongah, kaicae hoi ampui sah si, tiah a naa o.

7 Da sa Israels menn til hevittene: Kanskje bor I her midt iblandt oss; hvorledes kan vi da gjøre nogen pakt med eder?

Israel kaminawk mah Hiv kaminawk khaeah, Nangcae loe kaicae taengah na oh o pongah, kawbangmaw nangcae hoi ampui ka sah o thai tih? tiah a naa o.

8 Da sa de til Josva: Vi vil være dine tjenere. Og Josva sa til dem: Hvem er I, og hvor kommer I fra?

Nihcae mah Joshua khaeah, Kaicae loe na tamna ah ni ka oh o boeh, tiah a naa o. Toe Joshua mah nihcae khaeah, Nangcae loe mi aa? Naa bang hoiah maw nang zoh o? tiah a naa.

9 De svarte: Dine tjenere kommer fra et land langt, langt borte, for Herrens, din Guds navns skyld; for vi har hørt ryktet om ham og alt det han har gjort i Egypten,

Nihcae mah anih khaeah, Ahmin kamthang na Angraeng Sithaw hoi anih mah Izip prae ah sak ih hmuennawk ka thaih o pongah, angthla parai ahmuen hoiah kang zoh o.

10 og alt det han har gjort med begge amoritter-kongene østenfor Jordan, Sihon, kongen i Hesbon, og Og, kongen i Basan, som bodde i Astarot.

Jordan vapui ni angyae bangah kaom, Amor siangpahrang hnik; Heshbon siangpahrang Sihon hoi Ashtaroth vangpui ah kaom Bashan siangpahrang Og nuiah sak ih hmuennawk to ka thaih o boeh.

11 Derfor sa våre eldste og alle vårt lands innbyggere til oss: Ta reisekost med eder og gå dem i møte og si til dem: Vi vil være eders tjenere; gjør nu en pakt med oss!

To pongah kaicae ih kacoehtanawk hoi prae thungah kaom kaminawk boih mah, Kholong caeh hanah caaknaek phaw oh loe, nihcae tongh hanah caeh oh, nihcae khaeah, Kaicae loe na tamna ah ni ka oh o, to pongah kaicae hoi ampui sah si, tiah thui oh, tiah ang naa o.

12 Her ser I vårt brød; det var varmt da vi tok det med oss hjemmefra til reisekost den dag vi drog avsted til eder, men se nu hvor tørt og smuldret det er!

Nang tongh hanah kang zoh o na niah ka tapawk o ih takaw doeh, khenah, vaihi loe zaek boeh moe, tapatpae buk boeh;

13 Og her ser I våre vinsekker; de var nye da vi fylte dem, men nu er de sprukket! Og her ser I våre klær og våre sko; de er blitt utslitt på denne lange, lange reise.

hae ih misurtui doeh tabu kangtha pongah ni ka lawn o; toe khenah, vaihi loe tapok boih boeh; kholong kangthla hoiah kang zoh o pongah, khukbuennawk hoi khokpanainawk doeh prawn boih boeh, tiah a naa o.

14 Da tok mennene og smakte på deres reisekost; men Herren spurte de ikke til råds.

Israel kaminawk loe Angraeng khaeah dueng ai ah, thoemto nihcae ih caaknaek to caak pae o.

15 Og Josva tilsa dem fred og gjorde pakt med dem om at de skulde få leve; og menighetens høvdinger tilsvor dem det.

Joshua loe nihcae hoi angdaehhaih sak moe, nihcae hingsak hanah ampui ah sak o; rangpui zaehoikung kacoehtanawk mah nihcae khaeah lokkamhaih sak o.

16 Men da tre dager var gått efterat de hadde gjort pakt med dem, fikk de vite at de hørte hjemme der i nærheten og bodde midt iblandt dem.

Ampui sakhaih ni thumto pacoengah, to kaminawk loe, angmacae taengah khosah kami, nihcae taengah kaom kaminawk ni, tiah Israel kaminawk mah panoek o.

17 For da Israels barn brøt op, kom de den tredje dag til deres byer; det var Gibeon og Hakkefira og Be'erot og Kirjat-Jearim.

To pongah Israel kaminawk loe ni thumto na niah, nihcae ih vangpui Gibeon, Khephirah, Beeroth hoi Kirjath-Jearim ah caeh o.

18 Men Israels barn slo dem ikke ihjel, fordi menighetens høvdinger hadde tilsvoret dem fred ved Herren, Israels Gud. Da knurret hele menigheten mot høvdingene;

Rangpui zaehoikung kacoehtanawk mah nihcae khaeah, Israel Angraeng Sithaw ih ahmin hoiah lokkam o boeh pongah, to vangpuinawk to Israel kaminawk mah tuh o ai. Toe kaminawk mah zaehoikungnawk to laisaep o thuih.

19 men alle høvdingene sa til hele menigheten: Vi har tilsvoret dem fred ved Herren, Israels Gud, og nu kan vi ikke legge hånd på dem.

Zaehoikungnawk boih mah kaminawk khaeah, Israel Angraeng Sithaw ih ahmin hoiah nihcae khaeah lokkamhaih ka sak o boeh pongah, vaihi nihcae to a sui o mak ai boeh.

20 Således vil vi gjøre med dem: Vi vil la dem få leve, forat det ikke skal komme vrede over oss for den eds skyld som vi har svoret dem.

Nihcae khaeah lokkamhaih a sak o boeh pongah, to lokkamhaih to aicae nuiah krak han ai ah, hae kaminawk hae hingsak si loe, nihcae nuiah hae tiah sah o si, tiah a thuih o.

21 Høvdingene sa altså til dem: De skal få leve. Så blev de vedhuggere og vannbærere for hele menigheten, således som høvdingene hadde sagt til dem.

Zaehoikungnawk mah nihcae khaeah, Hae kaminawk hae hingsak si, tiah a naa o; toe hae kaminawk hae kaminawk boih hanah thing aek kami hoi tui doh kami ah om o nasoe, tiah zaehoikungnawk mah rangpuinawk khaeah thuih pae o.

22 Da kalte Josva dem for sig og sa til dem: Hvorfor narret I oss og sa: Vi bor langt, langt borte fra eder, og så bor I midt iblandt oss?

Joshua mah Gibeon kaminawk to kawk moe, nihcae khaeah, Tipongah kaicae taengah na oh o to mah, kangthla parai prae hoiah kang zoh o, tiah na thuih o moe, nang ling o loe?

23 Derfor skal I nu være forbannet; ingen av eder skal slippe for å være træl og hugge ved og bære vann til min Guds hus.

To pongah vaihi kasae na tongh o boeh; misong ah oh moe, ka Sithaw im hanah thing apu kami, tui doh kami ah ohhaih thung hoiah mi doeh na loih o mak ai boeh, tiah a naa.

24 De svarte Josva og sa: Dine tjenere hadde fått vite at Herren din Gud hadde sagt til Moses, sin tjener, at han vilde gi eder hele landet og utrydde alle landets innbyggere for eder; da blev vi så redde for at I skulde ta vårt liv; derfor gjorde vi dette.

Nihcae mah Joshua khaeah, Hae prae boih hae nangcae han paek moe, hae ah kaom kaminawk boih nangcae hmaa ah hum boih hanah, na Angraeng Sithaw mah a tamna Mosi khaeah thuih pae ih loknawk to na tamnanawk mah ka thaih o boeh; nangcae ban ah duek han ka zit o pongah, hae tiah ka sak o moeng boeh, tiah a naa o.

25 Men nu er vi i din hånd; gjør med oss som det er godt og rett i dine øine!

Khenah, kaicae loe vaihi na ban ah ni ka oh o; hoih tiah na poek o ih baktih toengah sah o halat ah, tiah a naa o.

26 Og han gjorde således med dem; han reddet dem av Israels barns hånd, så de ikke slo dem ihjel;

To pongah Joshua mah nihcae to hum ai, Israel kaminawk ban thung hoiah pahlong.

27 men Josva gjorde dem på den samme dag til vedhuggere og vannbærere for menigheten og for Herrens alter, på det sted han vilde utvelge, og det har de vært til denne dag.

To na ni hoi kamtong Joshua mah Gibeon kaminawk to Angraeng ih hmaicam hoi kaminawk hanah, thing apu kami hoi tui doh kami ah suek; vaihni ni khoek to nihcae mah to tok to sak o.