Josvas 8
1 Og Herren sa til Josva: Frykt ikke og vær ikke redd, ta med dig alt krigsfolket, gjør dig rede og dra op mot Ai! Se, jeg har gitt kongen i Ai og hans folk og hans by og hans land i din hånd.
Pea naʻe folofola ʻa Sihova kia Siosiua, “ʻOua naʻa ke manavahē, pea ʻoua naʻa ke ilifia: ʻave ʻae kautau kotoa pē, pea tuʻu hake, ʻo ʻalu hake ki ʻAi: vakai, kuo u tuku ki ho nima ʻae tuʻi ʻo ʻAi, mo hono kakai, mo ʻene kolo, mo hono fonua:
2 Og du skal gjøre med Ai og dets konge som du gjorde med Jeriko og dets konge; bare hærfanget og feet der kan I ta for eder selv. Legg nu et bakhold mot byen, på vestsiden!
Pea ke fai ki ʻAi mo hono tuʻi ʻo hangē ko ia naʻa ke fai ki Seliko mo hono tuʻi; ka ko e vete ʻo ia, mo e fanga manu ʻi ai te mou maʻu maʻamoutolu: ke toka ʻae malumu ki he potu tuʻa ʻoe kolo.”
3 Da gjorde Josva og alt krigsfolket sig rede til å dra op mot Ai, og Josva utvalgte tretti tusen mann, djerve stridsmenn, og sendte dem avsted om natten.
Pea naʻe tuʻu ai ʻa Siosiua, mo e kautau kotoa pē, kenau ʻalu hake ki ʻAi: pea naʻe fili ʻe Siosiua ʻae kau tangata ʻe toko tolu mano, ko e kau mālohi mo toʻa, ʻo ne fekau kenau ʻalu ʻi he poʻuli.
4 Og han bød dem og sa: Nu skal I legge eder i bakhold mot byen, på vestsiden, ikke meget langt fra byen, og hold eder rede alle sammen!
Pea naʻa ne fekau kiate kinautolu, ʻo pehē, “Vakai, te mou toka malumu ʻo hanga ki he kolo, ʻio, ʻi he tuʻa kolo ki mui: ʻoua naʻa mou ʻalu mamaʻo fau mei he kolo, ka mou talitali teu pe kotoa pē:
5 Men jeg og alt det folk som er med mig, vil dra nær innimot byen, og når de da drar ut mot oss likesom første gang, vil vi flykte for dem.
Pea ko au, mo e kakai kotoa pē ʻoku ʻiate au, te mau ʻunuʻunu ʻo ofi ki he kolo: pea ʻe hoko ʻo pehē, ʻi heʻenau haʻu kituʻa kiate kimautolu, ʻo hangē ko e ʻuluaki fai, te mau hola mei honau ʻao,
6 Og de vil dra ut efter oss til vi får lokket dem bort fra byen; for de vil tenke: De flykter for oss likesom første gang. Men mens vi flykter for dem,
(He tenau haʻu ko homau tuli, ) kaeʻoua ke mau tautoho mai ʻakinautolu mei he kolo: he tenau pehē, ʻOku nau hola ʻi hotau ʻao, ʻo hangē ko e fuofua fai ko ia te mau hola ai ʻi honau ʻao.
7 skal I reise eder fra bakholdet og innta byen, og Herren eders Gud skal gi den i eders hånd.
Pea mou toki tuʻu hake ʻae malumu, pea maʻu ʻae kolo: he ko Sihova ko homou ʻOtua te ne tukuange ia ki homou nima.
8 Og når I har inntatt byen, skal I sette ild på den; I skal gjøre efter Herrens ord. Se, jeg har nu sagt eder hvad I skal gjøre.
Pea ʻe pehē, ʻi hoʻomou lavaʻi ʻae kolo, te mou tutu leva ʻae kolo ʻaki ʻae afi; ʻo hangē ko e fekau ʻa Sihova ʻe pehē hoʻomou fai. Vakai, kuo u fekau kiate kimoutolu.”
9 Så sendte Josva dem avsted, og de gikk og la sig i bakhold mellem Betel og Ai, vestenfor Ai; men Josva selv blev den natt midt iblandt folket.
Ko ia naʻe fekau ʻe Siosiua kenau ʻalu atu: pea naʻa nau ʻalu ke toka ʻae malumu, pea naʻa nau nofo ʻi he vahaʻa ʻo Peteli mo ʻAi, ʻi he potu lulunga ki ʻAi: ka naʻe mohe ʻa Siosiua ʻi he pō ko ia mo e kakai.
10 Morgenen efter stod Josva tidlig op og mønstret folket; og han og Israels eldste drog foran folket op til Ai.
Pea naʻe tuʻu hengihengi hake ʻa Siosiua ʻi he pongipongi, ʻo ne lau ʻae kakai, pea ne ʻalu hake, ʻaia mo e kau mātuʻa ʻo ʻIsileli, ʻi he ʻao ʻoe kakai ki ʻAi.
11 Og alt krigsfolket som var med ham, drog op og rykket frem til de kom midt foran byen, og de slo leir nordenfor Ai med dalen mellem sig og Ai.
Pea ko e kakai kotoa pē, ʻae kautau naʻe ʻiate ia, naʻe ʻalu hake, pea ʻunuʻunu, ʻo hoko ki he ʻao ʻoe kolo, ʻonau nofo ʻi he potu tokelau ʻo ʻAi: ka naʻe ai ʻae fuʻu luo ʻi honau vahaʻa mo ʻAi.
12 Så tok han omkring fem tusen mann og la dem i bakhold mellem Betel og Ai, vestenfor byen,
Pea naʻa ne fili ʻae kau tangata ʻe toko nima afe nai, ʻo ne tuku ʻakinautolu ke toka malumu, ʻi he vahaʻa ʻo Peteli mo ʻAi, ʻi he potu lulunga ʻoe kolo.
13 og de fylket krigsfolket, både hele leiren som var nordenfor byen, og den del som lå i bakhold vestenfor byen, og Josva gikk samme natt midt ned i dalen.
Pea hili ʻenau fakanofo ʻae kakai, ʻio ʻae tau kotoa pē naʻe ʻi he potu fakatokelau ʻoe kolo, mo e malumu ʻoku fakamohe ʻi lulunga ʻoe kolo, naʻe ʻalu ʻa Siosiua ʻi he pō ko ia ki he loto luo.
14 Da kongen i Ai så dette, skyndte byens menn sig, han selv og hele hans folk, og drog tidlig om morgenen ut til strid mot Israel, til det fastsatte sted foran ødemarken; men han visste ikke at det lå et bakhold mot ham vestenfor byen.
Pea naʻe hoko ʻo pehē, ʻi he mamata ki ai ʻae tuʻi ʻo ʻAi, naʻa nau fakatoʻotoʻo pea tuʻu hengihengi hake, pea ko e kau tangata ʻoe kolo ne ʻalu kituʻa ke tauʻi ʻa ʻIsileli, ʻaia mo hono kakai kotoa pē ʻi he feituʻu naʻe tuʻutuʻuni, ʻi he ʻao ʻoe toafa; pea naʻe ʻikai mahalo ʻe ia ʻoku ai ha malumu kuo tokoto ʻi he tuʻa kolo.
15 Og Josva og hele Israel lot sig slå av dem og flyktet bortimot ørkenen.
Pea naʻe fai ʻe Siosiua mo ʻIsileli kotoa pē ʻo hangē kuo teʻia ʻakinautolu ʻi honau ʻao, pea naʻa nau hola ʻi he hala ʻoe toafa.
16 Da blev alt folket som var i byen, ropt sammen til å forfølge dem, og de forfulgte Josva og kom således lenger og lenger bort fra byen.
Pea naʻe ui ke fakataha ʻae kakai kotoa pē naʻe ʻi ʻAi kenau tuli kiate kinautolu: pea naʻa nau tuli ʻa Siosiua, pea kuo tohoakiʻi ai ʻakinautolu mei he kolo.
17 Det blev ikke en mann tilbake i Ai og Betel; for de drog alle ut efter Israel; de lot byen ligge åpen efter sig og forfulgte Israel.
Pea naʻe ʻikai toe ha tangata ʻi ʻAi pe ʻi Peteli naʻe ʻikai ʻalu kituʻa ke tuli ʻa ʻIsileli: pea naʻa nau tuku liʻaki pē ʻae kolo ʻonau tuli ki ʻIsileli.
18 Da sa Herren til Josva: Rekk spydet som du har i din hånd, ut mot Ai! For jeg vil gi byen i din hånd! Så rakte Josva spydet som han hadde i sin hånd, ut imot byen.
Pea naʻe folofola ʻa Sihova kia Siosiua, “Mafao atu ʻae tao ʻoku ʻi ho nima ʻo hanga ki ʻAi; he te u tuku ia ki ho nima.” Pea naʻe mafao atu ʻe Siosiua ʻae tao naʻe ʻi hono nima ʻo hanga atu ki he kolo.
19 Og med det samme han rakte sin hånd ut, reiste bakholdet sig fra sin plass og sprang avsted, og de kom inn i byen og inntok den, og de skyndte sig og satte ild på byen.
Pea naʻe tuʻu hake leva ʻae malumu mei honau potu, pea ʻi heʻene mafao atu hono nima, naʻa nau lele leva: pea naʻa nau hū ki he kolo, ʻo maʻu ia, pea naʻe fakatoʻotoʻo leva ʻo tutu ʻae kolo ʻaki ʻae afi.
20 Da nu Ai-mennene vendte sig om, blev de var røken fra byen, som steg op imot himmelen, og de var ikke i stand til å flykte hverken hit eller dit, fordi de krigsfolk som var flyktet til ørkenen, nu vendte sig mot forfølgerne.
Pea ʻi he sio kimui ʻae kau tangata ʻo ʻAi, pea nau mamata, pea vakai, ko e ʻohuafi ʻo ʻenau kolo ʻoku ʻalu hake ki langi, naʻe ʻikai hanau mafai ke hola ʻi he hala ni, pe ʻi he hala na: pea ko e kakai naʻe hola ange ki he toafa, naʻa nau tafoki mai ki honau kau tuli.
21 For da Josva og hele Israel så at bakholdet hadde inntatt byen, og at røken steg op fra byen, vendte de om og slo Ai-mennene.
Pea ʻi he mamata ʻa Siosiua mo ʻIsileli kotoa pē kuo maʻu ʻae kolo ʻe he malumu, pea kuo ʻalu hake ʻae ʻohuafi ʻoe kolo, naʻa nau tafoki leva, ʻo teʻia ʻae kau tangata ʻo ʻAi.
22 Og de andre drog ut av byen imot dem, så de kom midt imellem israelittene og fikk dem omkring sig på begge sider. Så slo de dem og levnet dem ikke nogen som slapp unda eller blev frelst.
Pea naʻe ʻoho mai [ʻae kautau ]ʻe taha mei he kolo kiate kinautolu; ko ia naʻa nau moʻua ʻi he vahaʻa ʻo ʻIsileli mei mui pea ʻi honau ʻao: pea naʻa nau teʻia ʻakinautolu, pea naʻe ʻikai ha tokotaha ʻe hao.
23 Men kongen i Ai blev tatt levende og ført til Josva.
Pea naʻa nau puke moʻui ʻae tuʻi ʻo ʻAi, pea ʻomi ia kia Siosiua.
24 Og da Israel hadde slått ihjel alle Ais innbyggere på slagmarken, ute i ørkenen, dit de hadde forfulgt dem, og de alle sammen var falt for sverdets egg til siste mann, da vendte hele Israel tilbake til Ai og slo alle som var der, med sverdets egg.
Pea naʻe hoko ʻo pehē, ʻi he fakaʻosi ʻe ʻIsileli hono teʻia ʻae kakai kotoa pē ʻo ʻAi ʻi he ngoue, pea mo e toafa ʻaia naʻa nau tuli ʻakinautolu ki ai, pea ʻi he ʻosi ʻenau hinga ki he mata ʻoe heletā, pea nau ʻauha, naʻe toki haʻu ʻae kakai ʻIsileli kotoa pē ki ʻAi, pea tā ʻaki ia ʻae mata ʻoe heletā,
25 Og de som falt på den dag, menn og kvinner, var tolv tusen, alle Ais innbyggere.
Pea naʻe pehē, ko kinautolu naʻe tō ʻi he ʻaho ko ia, ʻae tangata mo e fefine, ko e tokotaha mano, mo e toko ua afe, ʻae kau tangata kotoa pē ʻo ʻAi.
26 Josva tok ikke til sig igjen hånden som han hadde rakt ut med spydet, før han hadde slått alle Ais innbyggere med bann.
He naʻe ʻikai toe toʻo mai ʻe Siosiua hono nima, ʻaia naʻa ne mafao ai ʻae tao, kaeʻoua ke ʻosiʻosingamālie hono fakaʻauha ʻae kakai kotoa pē ʻo ʻAi.
27 Bare feet og hærfanget i denne by tok Israel for sig selv efter Herrens ord, som han hadde talt til Josva.
Ka ko e fanga manu mo e vete ʻoe kolo ko ia, naʻe toʻo ia ʻe ʻIsileli ko e koloa kiate kinautolu, ʻo hangē ko e fekau ʻa Sihova ʻaia naʻa ne fekau kia Siosiua.
28 Og Josva brente op Ai og gjorde den til en grushaug for alle tider, til et øde sted, som den har vært til denne dag.
Pea naʻe tutu ʻe Siosiua ʻa ʻAi, ʻo ne ngaohi ko e ʻesi ʻo taʻengata, ʻio, ko e potu liʻaki ʻo aʻu ki he ʻaho ni.
29 Og kongen i Ai lot han henge op på et tre, og der blev han hengende til om aftenen; men da solen gikk ned, bød Josva dem ta hans døde legeme ned av treet og kaste det ved inngangen til byens port, og de kastet en stor stenrøs sammen over ham; den er der den dag idag.
Pea naʻe tautau ʻe ia ʻae tuʻi ʻo ʻAi ʻo aʻu ki he efiafi: pea ʻi he ʻalu hifo ʻae laʻā, naʻe fekau ʻe Siosiua kenau tuku hifo hono ʻangaʻanga mei he ʻakau, ʻo lī ia ki he tefitoʻi matapā ʻoe kolo, pea naʻe fokotuʻu ki ai ʻae fuʻu ʻesi maka, ʻaia ʻoku ʻi ai ʻo aʻu ki he ʻaho ni.
30 Ved denne tid bygget Josva et alter for Herren, Israels Gud, på Ebal-fjellet,
Pea naʻe fokotuʻu ʻe Siosiua ʻae feilaulauʻanga kia Sihova ko e ʻOtua ʻo ʻIsileli ʻi he moʻunga ko Ipale,
31 således som Moses, Herrens tjener, hadde befalt Israels barn, efter det som står skrevet i Mose lovbok, et alter av hele stener, som det ikke hadde vært brukt jern på; og på det ofret de brennoffer for Herren og slaktet takkoffer.
ʻo hangē ko e fekau ʻa Mōsese ko e tamaioʻeiki ʻa Sihova ki he fānau ʻa ʻIsileli, ʻo hangē ko ia kuo tohi ʻi he tohi ʻoe fono ʻa Mōsese, “ko e feilaulauʻanga, ʻoe ngaahi maka kātoa, ʻaia kuo ʻikai hiki ʻe ha tangata ha ukamea ki ai:” pea naʻa nau ʻatu ʻi ai ʻae ngaahi feilaulau tutu kia Sihova, mo e ngaahi feilaulau fakalelei.
32 Og han skrev der på stenene en avskrift av Mose lov, den lov som Moses hadde skrevet for Israels barns åsyn.
Pea naʻe tohi ʻe ia ʻi ai ki he ngaahi maka hono hiki ʻoe fono ʻa Mōsese, ʻaia naʻa ne tohi ʻi he ʻao ʻoe fānau ʻa ʻIsileli.
33 Og hele Israel med sine eldste og tilsynsmenn og sine dommere stod på begge sider av arken midt imot de levittiske prester, som bar Herrens pakts-ark, hele Israel, både de fremmede og de innfødte, den ene halvdel av dem mot Garisim-fjellet, og den andre halvdel mot Ebal-fjellet, således som Moses, Herrens tjener, før hadde befalt å velsigne Israels folk.
Pea ko ʻIsileli kotoa pē, mo ʻenau kau mātuʻa, mo e kau matāpule, mo e kau fakamaau, naʻa nau tutuʻu fakataha mo e muli, mo ia naʻe tupu ʻiate kinautolu ʻi he potu toʻomataʻu ʻoe puha, mo e potu toʻohema, ʻi he ʻao ʻoe kau taulaʻeiki ko e kau Livai, ʻaia naʻe haʻamo ʻae puha ʻoe fuakava ʻo Sihova; ko honau vaeuaʻanga ʻe taha naʻe hanga ki he moʻunga ko Kelisimi, mo honau vaeuaʻanga ʻe taha naʻe hanga ki he moʻunga ko Ipale; ʻo hangē ko e tomuʻa fekau ʻa Mōsese ko e tamaioʻeiki ʻa Sihova kiate kinautolu, koeʻuhi ke nau tāpuakiʻi ʻae kakai ʻo ʻIsileli.
34 Derefter leste han op alle lovens ord, velsignelsen og forbannelsen, i ett og alt således som skrevet er i lovens bok.
Pea hili ia naʻa ne lau ke ʻosi ʻae ngaahi lea kotoa pē ʻoe fono, ko e ngaahi tāpuaki, mo e ngaahi fakamalaʻia, ʻo fakatatau mo ia kotoa pē kuo tohi ʻi he tohi ʻoe fono.
35 Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste op for hele Israels menighet med kvinner og barn og for de fremmede som fulgte med dem.
Pea naʻe ʻikai ha foʻi lea ʻe liaki ʻi he meʻa kotoa pē naʻe fekau ʻe Mōsese, ʻaia naʻe ʻikai lau ʻe Siosiua ʻi he ʻao ʻoe kakai fakataha kotoa pē ʻo ʻIsileli, mo e kau fefine mo e ngaahi fānau siʻi, pea mo e kau muli naʻe nofo fiemālie mo kinautolu.
