< Josvas 22 >

1 Da kalte Josva til sig rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme
Iti dayta a tiempo, inayaban ni Josue dagiti Rubenita, Gadita, ken ti kagudua a tribu ti Manases.
2 og sa til dem: I har holdt alt det Moses, Herrens tjener, bød eder, og I har vært lydige mot mig i alt det jeg har befalt eder;
Kinunana kadakuada, “Inaramidyo amin a banag nga imbilin kadakayo ni Moises nga adipen ni Yahweh; nagtulnogkayo iti timekko iti amin nga imbilinko kadakayo.
3 I har ikke sviktet eders brødre i denne lange tid, like til denne dag, men I har tatt vare på alt det Herren eders Gud har befalt eder å vareta.
Saanyo a pinanawan dagiti kakabsatyo kabayatan iti aniaman kadagitoy adu nga aldaw wenno iti daytoy agdama nga aldaw. Ngem ketdi, nagbalinkayo a naannad nga agtulnog kadagiti annuroten dagiti bilbilin ni Yahweh a Diosyo.
4 Og nu har Herren eders Gud gitt eders brødre ro, således som han hadde tilsagt dem; så vend nu om og dra til eders telt, til eders eget land, det som Moses, Herrens tjener, gav eder på hin side Jordan.
Ita, inted ni Yahweh a Dios ti inana kadagiti kakabsatyo a kas iti inkarina kadakuada. Agsublikayo ngarud ket mapankayo kadagiti toldayo iti daga a kukuayo nga inted ni Moises nga adipen ni Yahweh kadakayo iti ballasiw ti Jordan.
5 Men gi nøie akt på å holde det bud og den lov Moses, Herrens tjener, gav eder, å elske Herren eders Gud og å vandre på alle hans veier og holde hans bud og holde fast ved ham og tjene ham av alt eders hjerte og av all eders sjel.
Agbalinkayo laeng a naannad a mangtungpal kadagiti bilin ken iti linteg nga imbilin kadakayo ni Moises nga adipen ni Yahweh, nga ayatenyo ni Yahweh a Diosyo, a magnakayo kadagiti amin a wagasna, a salimetmetanyo dagiti bilbilinna, ken kumpetkayo kenkuana, ken agdayawkayo kenkuana iti amin a pusoyo ken iti amin a kararuayo.”
6 Så velsignet Josva dem og lot dem fare, og de drog til sine telt.
Binendisionan ngarud ida ni Josue ken pinagawidna ida, ket nagsublida kadagiti toldada.
7 Den ene halvdel av Manasse stamme hadde Moses gitt deres arvelodd i Basan, og den andre halvdel hadde Josva gitt arvelodd sammen med deres brødre på den andre side av Jordan - på vestsiden. Da Josva nu lot dem fare til sine telt, velsignet han dem også
Ita, iti kagudua a tribu ti Manases, inikkan ida ni Moises iti tawid idiay Basan, ngem iti maysa pay a kagudua, inikkan ida ni Josue iti tawid iti abay dagiti kakabsatda iti daga nga adda iti laud ti Jordan. Pinaawid ni Josue ida kadagiti toldada; binendisionanna ida
8 og sa til dem: Vend nu tilbake til eders telt med eders store rikdommer, med store mengder av fe, med sølv og gull og kobber og jern og med klær i stor mengde! Del med eders brødre det hærfang I har tatt fra eders fiender!
ken kinunana kadakuada, “Agsublikayo kadagiti toldayo nga addaan iti adu a kuarta, ken addaan iti adu unay nga ayup, ken addaan iti pirak ken balitok, ken addaan iti gambang ken landok, ken addaan iti adu unay a pagan-anay. Ibingayonyo dagiti kakabsatyo iti sinamsamyo kadagiti kabusoryo.”
9 Så vendte Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme tilbake; de skiltes fra Israels barn og brøt op fra Silo, som ligger i Kana'ans land, for å dra til Gilead, sitt eget land, hvor de hadde fått sin eiendom efter den befaling Herren hadde gitt ved Moses.
Isu a nagsubli dagiti kaputotan ni Ruben, dagiti kaputotan ni Gad, ken ti kagudua a tribu ni Manases iti pagtaenganda, pinanawanda dagiti tattao ti Israel idiay Silo nga adda iti daga ti Canaan. Pimmanawda tapno mapanda iti rehion ti Galaad, iti bukodda a daga nga isuda a mismo ti nangtagikua a kas panagtulnogda iti bilin ni Yahweh, babaen iti ima ni Moises.
10 Og da de kom til landet ved Jordan, den del derav som hører til Kana'ans land, bygget Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme et alter der ved Jordan, et stort alter, som såes lang vei.
Idi dimtengda idiay Jordan nga adda iti daga ti Canaan, nangipatakder dagiti Rubenita, dagiti Gadita, ken ti kagudua a tribu ti Manases iti dakkel unay ken makitkita nga altar iti abay ti Jordan.
11 Da hørte Israels barn at folk sa: Se, Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme har bygget et alter lengst fremme i Kana'ans land, i landet ved Jordan, midt imot Israels barn.
Nangngeg dagiti tattao ti Israel ti maipanggep iti daytoy ket kinunada, “Kitaenyo! Nangipatakder iti altar dagiti tattao ti Ruben, Gad, ken ti kagudua a tribu ti Manases iti sangoanan ti daga ti Canaan, idiay Gelilot, iti rehion nga asideg ti Jordan, iti paset a kukua dagiti tattao ti Israel.”
12 Og da Israels barn hørte dette, samlet hele Israels barns menighet sig i Silo for å dra op til strid mot dem.
Idi nangngeg dagiti tattao ti Israel daytoy, naguummong a nagmaymaysa ti entero a taripnong dagiti tattao ti Israel idiay Silo tapno sumang-atda a mapan makigubat kadakuada.
13 Og Israel sendte Pinehas, presten Eleasars sønn, til Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme i Gileads land
Nangibaon ngarud dagiti tattao ti Israel kadagiti mensahero a mapan kadagiti Rubenita, kadagiti Gadita, ken iti kagudua a tribu ti Manases iti daga ti Galaad. Imbaonda met ni Finees nga anak ni Eleazar a padi,
14 og sammen med ham ti høvdinger, én familiehøvding for hver av Israels stammer, og hver av dem var overhode for sin familie blandt Israels tusener.
ken kaduana ti sangapulo a mangidadaulo, maysa manipud kadagiti tunggal kapuonan dagiti pamilia ti Israel, ken tunggal maysa kadakuada ket isu ti panguloen ti tunggal puli kadagiti tattao ti Israel.
15 Og da de kom til Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme i Gileads land, talte de til dem og sa:
Napanda kadagiti tattao ti Ruben, Gad, ken iti kagudua a tribu ti Manases, iti daga ti Galaad, ket insaoda kadakuada:
16 Således sier hele Herrens menighet: Hvad er dette for en troløshet I har gjort mot Israels Gud, at I idag har vendt eder bort fra Herren og bygget eder et alter - at I idag har satt eder op mot Herren?
“Ibagbaga ti entero a taripnong ni Yahweh daytoy, 'Ania daytoy a panaglabsing nga inaramidyo iti Dios ti Israel, babaen iti isisinayo iti daytoy nga aldaw iti panangsurotyo kenni Yahweh babaen iti panangipatakderyo para kadagiti bagbagiyo iti altar iti daytoy nga aldaw a kas panagrebeldeyo kenni Yahweh?
17 Var det ikke nok med den misgjerning vi gjorde da vi holdt oss til Peor, en misgjerning som vi like til den dag idag ikke har renset oss fra, og for hvis skyld hjemsøkelsen kom over Herrens menighet?
Saan kadi nga umanay kadatayo ti basoltayo idiay Peor? Nupay kasta ket saantayo pay a dinalusan dagiti bagbagitayo manipud iti daytoy. Ta gapu iti dayta a basol ket immay ti didigra iti taripnong ni Yahweh.
18 Og I vender eder idag bort fra Herren! Sannelig, setter I eder idag op mot Herren, så vil han imorgen la sin vrede bryte løs mot hele Israels menighet.
Masapul met kadi a suminakayo manipud iti panangsurotyo kenni Yahweh iti daytoy agdama nga aldaw? No agrebeldekayo met kenni Yahweh ita nga aldaw, makaungetto isuna iti entero a taripnong ti Israel inton bigat.
19 Og synes I eders eiendomsland er urent, så kom bare over til Herrens eiendomsland, der hvor Herrens tabernakel står, og få eder eiendom midt iblandt oss, men sett eder ikke op mot Herren og sett eder ikke op mot oss ved å bygge eder et alter foruten Herrens, vår Guds alter!
No natulawan ti daga a kukuayo, rumbeng ngarud nga umakarkayo iti daga a nakaisaadan ti tabernakulo ni Yahweh ken mangalakayo kadakami iti sanikua para kadagiti bagbagiyo. Saankayo laeng nga agrebelde kenni Yahweh, wenno agrebelde kadakami babaen iti panangipatakderyo iti altar para kadagiti bagbagiyo malaksid iti altar ni Yahweh a Diostayo.
20 Bar ikke Akan, Serahs sønn, sig troløst at med det bannlyste gods? Og det kom vrede over hele Israels menighet, og han var ikke den eneste som omkom for hans misgjernings skyld.
Saan kadi a nalabsing ni Acan nga anak ni Zera ti pammati maipapan kadagidiay a banbanag a nailasin para iti Dios? Ken saan kadi a nagdisso ti pungtot iti amin a tattao ti Israel? Saan laeng a dayta a tao ti natay gapu iti basolna.'”
21 Da svarte Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme og sa til høvdingene for Israels tusener:
Ket simmungbat dagiti tribu ti Ruben, Gad ken ti kagudua a tribu ti Manases kadagiti mangidadaulo kadagiti puli ti Israel:
22 Gud, Gud Herren, ja, Gud, Gud Herren, han vet det, og Israel skal vite det: Sannelig, det var ikke i tross eller i troløshet mot Herren - da frelse du oss ikke idag! -
“Ti Mannakabalin a Dios, a ni Yahweh! Ti Mannakabalin a Dios, a ni Yahweh! — Ammona, ket maammoan koma a mismo ti Israel! No daytoy ket panagrebelde wenno panangsalungasing iti pammati a maibusor kenni Yahweh, saannakami nga ispalen ita nga aldaw
23 at vi bygget oss et alter, som om vi vilde vende oss bort fra Herren; og sannelig, ikke for å ofre brennoffer og matoffer på det, og sannelig, ikke for å frembære takkoffer på det - da straffe Herren selv oss! -
gapu iti panangipatakdermi iti altar tapno suminakami iti panangsurotmi kenni Yahweh. No impatakdermi dayta nga altar tapno pagidatonan kadagiti daton a mapuoran, daton a bukbukel, wenno daton a pakikappia, ket bay-anyo a dusaennakami ni Yahweh gapu iti daytoy.
24 men sannelig, vi gjorde det av frykt for hvad som kunde hende, for vi tenkte at eders barn engang kunde komme til å si til våre barn: Hvad har I å gjøre med Herren, Israels Gud?
Saan! Inaramidmi daytoy gapu iti buteng nga iti tiempo nga umay amangan no kunaento dagiti annakyo kadagiti annakmi, 'Ania ti bibiangyo kenni Yahweh a Dios ti Israel?
25 Herren har jo satt Jordan til grense mellem oss og eder, Rubens barn og Gads barn; I har ingen del i Herren. Således kunde eders barn få våre barn til å holde op med å frykte Herren.
Ta inaramid ni Yahweh a beddeng ti Jordan iti nagbaetantayo. Dakayo a tattao ti Ruben ken Gad, awan ti bibiangyo kenni Yahweh.' Iti kasta ket amangan no pasardengento dagiti annakyo dagiti annakmi nga agdayaw kenni Yahweh.
26 Derfor sa vi: La oss ta oss fore å bygge et alter, ikke til brennoffer eller til slaktoffer,
Isu a kinunami, 'Mangipatakdertayo ita iti altar, saan a gapu kadagiti daton a mapuoran wenno gapu iti aniaman a daton,
27 men det skal være et vidne mellem oss og eder og mellem våre efterkommere om at vi vil tjene Herren for hans åsyn med våre brennoffer og slaktoffer og takkoffer, forat ikke eders barn engang skal si til våre barn: I har ingen del i Herren.
ngem tapno agbalin a saksi iti nagbaetantayo ken iti nagbaetan dagiti henerasion a sumaruno kadatayo, nga aramidenmi ti panagserbi kenni Yahweh iti sangoananna, babaen kadagiti datonmi a mapuoran ken kadagiti sakrifisiomi ken kadagiti datonmi a pakikappia, tapno saanto pulos nga ibaga dagiti annakyo kadagiti annakmi iti tiempo nga umay, “Awan iti bingayyo kenni Yahweh.'”
28 Og vi sa: Hvis de engang skulde si noget sådant til oss og våre efterkommere, da vil vi svare: Se på den efterligning av Herrens alter som våre fedre gjorde, ikke til brennoffer eller til slaktoffer, men til et vidne mellem oss og eder!
Isu a kinunami, 'No daytoy ti rumbengto a maibaga kadakami wenno kadagiti kaputotanmi iti tiempo nga umay, ibagaminto, “Kitaenyo! Daytoy ket kaasping ti altar ni Yahweh nga inaramid dagiti kapuonanmi, saan a gapu kadagiti daton a mapuoran, saan a gapu kadagiti sakrifisio, ngem kas saksi iti nagbaetantayo.”
29 Det være langt fra oss å sette oss op mot Herren og idag vende oss bort fra Herren ved å bygge et alter til brennoffer eller matoffer eller slaktoffer foruten Herrens, vår Guds alter, som står foran hans tabernakel.
Adayo koma kadakami a rumbeng nga agrebeldekami kenni Yahweh ken sumina ita nga aldaw iti panangsurotmi kenkuana babaen iti panangipatakdermi iti altar para iti daton a mapuoran, para iti daton a bukbukel, wenno para iti sakrifisio, laksid iti altar ni Yahweh a Diostayo nga adda iti sangoanan ti tabernakulona.'”
30 Da Pinehas, presten, og menighetens høvdinger og overhodene for Israels tusener, som var med ham, hørte de ord som Rubens barn og Gads barn og Manasses barn talte, syntes de godt om det.
Idi nangngeg ni Finees a padi ken dagiti kakaduana a mangidadaulo kadagiti tattao, a dagiti met laeng panguloen dagiti puli ti Israel, dagiti sasao nga imbaga dagiti tattao ti Ruben, Gad, ken Manases, nasayaat daytoy iti panagkitada.
31 Og Pinehas, presten Eleasars sønn, sa til Rubens barn og Gads barn og Manasses barn: Idag skjønner vi at Herren er midt iblandt oss, siden I ikke har gjort denne troløshet mot Herren; dermed har I frelst Israels barn av Herrens hånd.
Kinuna ni Finees nga anak ni Eleazar a padi kadagiti tattao ti Ruben, Gad, ken Manases, “Ammomin ita nga aldaw nga adda ni Yahweh kadatayo gapu ta saanyo nga inaramid daytoy a panangsalungasing iti pammati a maibusor kenkuana. Ita, inispalyo dagiti tattao ti Israel manipud iti ima ni Yahweh.”
32 Så skiltes Pinehas, presten Eleasars sønn, og høvdingene fra Rubens barn og Gads barn i Gileads land og vendte om til Kana'ans land, til Israels barn, og kom tilbake med svar til dem.
Ket manipud iti daga ti Galaad nga ayan dagiti Rubenita ken Gadita, nagsubli da Finees nga anak ni Eleazar a padi ken dagiti mangidadaulo iti daga ti Canaan, kadagiti tattao ti Israel, ken nangyegda iti sungbat kadakuada.
33 Og Israels barn syntes godt om svaret; de lovet Gud og tenkte ikke mere på å dra op til strid mot dem og ødelegge det land hvor Rubens barn og Gads barn bodde.
Nasayaat ti impadamagda iti panagkita dagiti tattao ti Israel. Nagdaydayaw dagiti tattao ti Israel ti Dios ken saandan a nagsao pay iti maipanggep iti pannakigubatda kadagiti Rubenita ken kadagiti Gadita tapno dadaelenda ti daga a pagnanaedanda.
34 Og Rubens barn og Gads barn gav alteret navn og sa: Et vidne er det mellem oss om at Herren er Gud.
Pinanaganan dagiti Rubenita ken Gadita ti altar iti “Saksi,” ta kinunada, “Saksi daytoy iti nagbaetantayo a ni Yahweh ket Dios.

< Josvas 22 >