< Josvas 22 >

1 Da kalte Josva til sig rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme
Hahoi Joshua ni Reuben catoun, Gad catoun, Manasseh catoun tangawn hah bout a kaw teh,
2 og sa til dem: I har holdt alt det Moses, Herrens tjener, bød eder, og I har vært lydige mot mig i alt det jeg har befalt eder;
Cathut e san Mosi a dei pouh e pueng, nangmouh ni na sak teh, kai ni ka dei e pueng lawk hai na ngâi awh toe.
3 I har ikke sviktet eders brødre i denne lange tid, like til denne dag, men I har tatt vare på alt det Herren eders Gud har befalt eder å vareta.
Sahnin totouh atueng moikasaw na thung nangmouh ni hmaunawnghanaw na pahnawt laipalah, nangmae BAWIPA Cathut ni lawk na thui e naw pueng hah na tarawi awh toe.
4 Og nu har Herren eders Gud gitt eders brødre ro, således som han hadde tilsagt dem; så vend nu om og dra til eders telt, til eders eget land, det som Moses, Herrens tjener, gav eder på hin side Jordan.
Atuteh nangmae BAWIPA Cathut ni a lawkkam e patetlah hmaunawnghanaw hah karoumcalah o thainae kâ na poe dawkvah, nangmanaw ban nateh, nama na onae im dawk, Jordan namran vah BAWIPA e san Mosi a poe e patetlah namamae talai dawk cet awh.
5 Men gi nøie akt på å holde det bud og den lov Moses, Herrens tjener, gav eder, å elske Herren eders Gud og å vandre på alle hans veier og holde hans bud og holde fast ved ham og tjene ham av alt eders hjerte og av all eders sjel.
Hateiteh, na hringnae buemlahoi, na lungthin buemlahoi, amae thaw tawk hane hoi, kacaklah ama kuet hane hoi kâpoelawk hringkhai hane hoi a lamthung pueng tarawi hane hoi BAWIPA Cathut lungpataw hane hoi kâpoelawk hoi kâlawk, BAWIPA e san Mosi ni kâ na poe e naw hah, sak hanelah kâhruetcuet awh telah a ti.
6 Så velsignet Josva dem og lot dem fare, og de drog til sine telt.
Hottelah Joshua ni yawhawi a poe teh a ceisak teh, amamae rim dawk a cei awh.
7 Den ene halvdel av Manasse stamme hadde Moses gitt deres arvelodd i Basan, og den andre halvdel hadde Josva gitt arvelodd sammen med deres brødre på den andre side av Jordan - på vestsiden. Da Josva nu lot dem fare til sine telt, velsignet han dem også
Manasseh miphun tangawn hah Mosi ni Bashan ram dawk talai teh a poe toe. Hatei, miphun tangawn hah Joshua ni Jordan palang kanîloumlah, a hmaunawnghanaw hoi cungtalah talai teh a poe.
8 og sa til dem: Vend nu tilbake til eders telt med eders store rikdommer, med store mengder av fe, med sølv og gull og kobber og jern og med klær i stor mengde! Del med eders brødre det hærfang I har tatt fra eders fiender!
Joshua ni nangmanaw teh hnopai moikapap na coe awh dawkvah, saringnaw, Sui, Ngun, Rahum, Sum, Hnicu naw sin awh nateh, namamouh onae im lah ban awh leih, tarannaw koe e na lawp awh teh, na hmu e hnopainaw hah na hmaunawnghanaw hoi kârei awh telah lawk a thui. Yawhawi a poe teh, amamouh onae im lah a cei sak.
9 Så vendte Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme tilbake; de skiltes fra Israels barn og brøt op fra Silo, som ligger i Kana'ans land, for å dra til Gilead, sitt eget land, hvor de hadde fått sin eiendom efter den befaling Herren hadde gitt ved Moses.
BAWIPA ni Mosi koehoi kâ a poe e patetlah Reuben catoun, Gad catoun, Manasseh catoun tangawn ni tawn han kamcu e talai, Gilead ram dawk cei hanelah, Isarel miphun aonae koe Kanaan ram, Shiloh kho hoi a tâco awh.
10 Og da de kom til landet ved Jordan, den del derav som hører til Kana'ans land, bygget Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme et alter der ved Jordan, et stort alter, som såes lang vei.
Kanaan ram Jordan palang teng a pha torei, Reuben catoun, Gad catoun, Manasseh catoun tangawn ni, Jordan palang teng thuengnae khoungroe kalen poung a sak awh.
11 Da hørte Israels barn at folk sa: Se, Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme har bygget et alter lengst fremme i Kana'ans land, i landet ved Jordan, midt imot Israels barn.
Hottelah Reuben miphun, Gad miphun, Manasseh miphun tangawn ni Kanaan ram namran Jordan palang teng Isarel miphunnaw a rakanae hmuen koe thuengnae khoungroe a sak toe tie Isarelnaw ni kamthang a thai awh.
12 Og da Israels barn hørte dette, samlet hele Israels barns menighet sig i Silo for å dra op til strid mot dem.
Hote kamthang a thai awh navah, Isarel miphun tamimaya abuemlah ni tuk hanelah, Shiloh kho dawk a kamkhueng awh.
13 Og Israel sendte Pinehas, presten Eleasars sønn, til Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme i Gileads land
Isarel miphunnaw ni Gilead ram Reuben catounnaw hoi Gad catounnaw hoi Manasseh catounnaw tangawn koevah, vaihma Eleazar e capa Phinehas a patoun awh.
14 og sammen med ham ti høvdinger, én familiehøvding for hver av Israels stammer, og hver av dem var overhode for sin familie blandt Israels tusener.
Ahni koe khobawi hra touh, Isarel miphunnaw thung dawk hoi imthung kahrawikung buetbuet touh, hotnaw teh Isarel miphunnaw thung dawk hoi imthung kaukkungnaw doeh.
15 Og da de kom til Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme i Gileads land, talte de til dem og sa:
Hote kahrawikungnaw teh, Reuben catoun, Gad catoun, Manasseh catoun, tangawn ao teh Gilead ram totouh a pha awh.
16 Således sier hele Herrens menighet: Hvad er dette for en troløshet I har gjort mot Israels Gud, at I idag har vendt eder bort fra Herren og bygget eder et alter - at I idag har satt eder op mot Herren?
BAWIPA e tamimaya abuemlah koe lawk a thui e teh, nangmouh ni Cathut hah, na taran awh teh, thuengnae khoungroe na sak awh dawkvah, BAWIPA e hnuk na kâbang awh hoeh. Sahnin lam phen hanelah Isarelnaw e Cathut koe na yon teh bangtelae maw
17 Var det ikke nok med den misgjerning vi gjorde da vi holdt oss til Peor, en misgjerning som vi like til den dag idag ikke har renset oss fra, og for hvis skyld hjemsøkelsen kom over Herrens menighet?
Nangmouh ni Cathut e hnuk na kâbang awh hoeh, na phen awh han toe ti e, Peor e yon teh maimouh hanelah khout hoeh rah maw BAWIPA e tamimaya koe runae kalen a pha eiteh, sahnin totouh hote yon hah na panuek thai awh hoeh rah.
18 Og I vender eder idag bort fra Herren! Sannelig, setter I eder idag op mot Herren, så vil han imorgen la sin vrede bryte løs mot hele Israels menighet.
Nangmouh ni BAWIPA hah sahnin na taran teh, tangtho e hnin Isarel miphun tamimaya abuemlah koe a lungkhuek han toe.
19 Og synes I eders eiendomsland er urent, så kom bare over til Herrens eiendomsland, der hvor Herrens tabernakel står, og få eder eiendom midt iblandt oss, men sett eder ikke op mot Herren og sett eder ikke op mot oss ved å bygge eder et alter foruten Herrens, vår Guds alter!
Hatei nangmouh ni na tawn awh e talai hah thoung hoehpawiteh, BAWIPA ni a ma hanelah a la teh, lukkareiim onae talai koe lah rakat nateh kaimouh hoi cungtalah tawn e lah lat awh. Maimae BAWIPA Cathut e sathei thuengnae khoungroe laipalah, alouke sathei thuengnae khoungroe ma hanelah, sak e lahoi BAWIPA taran hanh awh. Kaimouh hai na taran hanh awh.
20 Bar ikke Akan, Serahs sønn, sig troløst at med det bannlyste gods? Og det kom vrede over hele Israels menighet, og han var ikke den eneste som omkom for hans misgjernings skyld.
Zerah e capa Akhan ni thoebo e hno dawk a payon teh a lungkhueknae hah Isarel miphun, rangpuinaw e a lathueng vah a pha nahoehmaw Ahni ni a payon e yon dawk, ama buet touh dueng nahoeh telah ati awh.
21 Da svarte Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme og sa til høvdingene for Israels tusener:
Hahoi teh, Reuben catoun, Gad catoun, Manasseh catoun tangawn ni Isarel miphun dawk tami thawng touh ka uk e kacuenaw koevah bout a dei pouh e teh,
22 Gud, Gud Herren, ja, Gud, Gud Herren, han vet det, og Israel skal vite det: Sannelig, det var ikke i tross eller i troløshet mot Herren - da frelse du oss ikke idag! -
Cathutnaw e Cathut, cathutnaw e BAWIPA Cathut, Jehovah ni a panue, Isarel ni hai panuek naseh. BAWIPA koe taranthaw hanelah a kâcai awh teh, a hnukkâbang laipalah phen hanelah kaimanaw ni khoungroe ka sak awh katang pawiteh, sahnin pâhlung awh hanh lawih.
23 at vi bygget oss et alter, som om vi vilde vende oss bort fra Herren; og sannelig, ikke for å ofre brennoffer og matoffer på det, og sannelig, ikke for å frembære takkoffer på det - da straffe Herren selv oss! -
Hote thuengnae khoungroe van hmaisawi thuengnae sathei, tavai thuengnae, roum thuengnae, thueng hanelah kâcainae kaawm nakunghai BAWIPA ma roeroe ni pâphue lawiseh.
24 men sannelig, vi gjorde det av frykt for hvad som kunde hende, for vi tenkte at eders barn engang kunde komme til å si til våre barn: Hvad har I å gjøre med Herren, Israels Gud?
Hmalae tueng dawk nangmae catounnaw ni, Oe Reuben catounnaw, Gad catounnaw nangmouh teh, Isarel miphunnaw e Cathut hoi bangtelamaw na kâkuet awh.
25 Herren har jo satt Jordan til grense mellem oss og eder, Rubens barn og Gads barn; I har ingen del i Herren. Således kunde eders barn få våre barn til å holde op med å frykte Herren.
BAWIPA ni kaimouh hoi nangmae rahak dawk kâkapeknae Jordan palang teh a ta toe. Nangmouh ni BAWIPA hoi khoeroe na kâkuen hoeh telah kaimae ca catounnaw koe na dei awh dawkvah, kaimae ca catounnaw ni BAWIPA taket laipalah khosak hanelah nangmae ca catounnaw ni sak awh langvaih tie hah puen hanelah ao dawkvah, hete hno teh ka sak awh toe nahoehmaw.
26 Derfor sa vi: La oss ta oss fore å bygge et alter, ikke til brennoffer eller til slaktoffer,
Hatdawkvah maimouh ni sathei thuengnae khoungroe hah sak hanelah pathoup leih sei ati awh navah, hmaisawi thuengnae sathei hoi thueng hane na kâcai awh hoeh.
27 men det skal være et vidne mellem oss og eder og mellem våre efterkommere om at vi vil tjene Herren for hans åsyn med våre brennoffer og slaktoffer og takkoffer, forat ikke eders barn engang skal si til våre barn: I har ingen del i Herren.
Maimouh ni hmaisawi thuengnae sathei pueng hoi sathei e phung, roum thuengnae sathei aphunphun sak awh teh, BAWIPA e thaw hah a hmalah tawk hanelah, hmalae tueng dawk nangmae catounnaw ni nangmouh teh BAWIPA hoi khoeroe na kâkuen awh hoeh, telah maimae catounnaw koe a dei awh hoeh nahanelah, hete thuengnae khoungroe teh, kaimouh hoi nangmae rahak, kaimae ca catounnaw hoi nangmae ca catounnaw rahak kapanuekkhaikung lah ao nahanelah sak awh toe.
28 Og vi sa: Hvis de engang skulde si noget sådant til oss og våre efterkommere, da vil vi svare: Se på den efterligning av Herrens alter som våre fedre gjorde, ikke til brennoffer eller til slaktoffer, men til et vidne mellem oss og eder!
Hmalae tueng dawk ahnimouh ni maimouh hoi maimae ca catounnaw koe hottelah dei pawiteh, maimouh ni maimae napanaw ni, hmaisawi thuengnae sathei thueng hanelah nahoeh. Maimouh hoi nangmae rahak dawk kapanuekkhaikung lah ao nahane, sak e BAWIPA e khoungroe hah khenhaw! telah bout dei thai nahanlah ka kâpan awh toe.
29 Det være langt fra oss å sette oss op mot Herren og idag vende oss bort fra Herren ved å bygge et alter til brennoffer eller matoffer eller slaktoffer foruten Herrens, vår Guds alter, som står foran hans tabernakel.
Lukkarei im hmalah kaawm e maimae Cathut e sathei thuengnae khoungroe laipalah, alouke sathei thuengnae khoungroe sak pawiteh, hmaisawi thuengnae sathei pueng hoi, sathei phun, tavai thuengnae thueng awh teh, hnukkâbang laipalah tarannae yon teh kaimouh hoi kâhlat lawiseh telah bout a dei awh.
30 Da Pinehas, presten, og menighetens høvdinger og overhodene for Israels tusener, som var med ham, hørte de ord som Rubens barn og Gads barn og Manasses barn talte, syntes de godt om det.
Vaihma Phinehas hoi tamimaya kahrawikungnaw, Isarel miphun dawk hoi tami 1,000 touh ka uk e kacuenaw ni, Reuben catoun, Gad catoun, Manasseh catounnaw ni a dei awh e lawk hah a thai awh torei teh a lung a kuep awh.
31 Og Pinehas, presten Eleasars sønn, sa til Rubens barn og Gads barn og Manasses barn: Idag skjønner vi at Herren er midt iblandt oss, siden I ikke har gjort denne troløshet mot Herren; dermed har I frelst Israels barn av Herrens hånd.
Vaihma Eleazar e capa Phinehas ni hai nangmouh teh, BAWIPA koe na yon awh hoeh dawkvah, Bawipa ni kaimouh koe na okhainae hah sahnin maimouh ni panue awh toe. Nangmouh ni Isarel miphunnaw hah, Cathut e kut dawk hoi atuvah na hlout sak awh toe telah, Reuben catoun, Gad catoun, Manasseh catounnaw koe a dei pouh awh.
32 Så skiltes Pinehas, presten Eleasars sønn, og høvdingene fra Rubens barn og Gads barn i Gileads land og vendte om til Kana'ans land, til Israels barn, og kom tilbake med svar til dem.
Hahoi vaihma Eleazar e capa Phinehas hoi kahrawikungnaw ni Reuben catoun, Gad catounnaw a onae, Gilead ram hoi Isarelnaw a onae Kanaan ram lah bout a tho teh kamthang a thaisak awh.
33 Og Israels barn syntes godt om svaret; de lovet Gud og tenkte ikke mere på å dra op til strid mot dem og ødelegge det land hvor Rubens barn og Gads barn bodde.
Isarel miphunnaw ni lunghawinae a tawn teh Cathut e pahrennae hah a pholen awh. Hathnukkhu hoi Reuben catoun, Gad catounnaw a onae ram hah thei hane, tuk hanelah noenae awm hoeh toe.
34 Og Rubens barn og Gads barn gav alteret navn og sa: Et vidne er det mellem oss om at Herren er Gud.
Reuben catoun, Gad catounnaw ni hai BAWIPA teh Cathut la ao tie hah, hete sathei thuengnae khoungroe teh, kaimae rahak dawkvah kapanuekkhaikung lah awm seh telah a titeh, hote khoungroe teh, Ed telah a min a phung awh.

< Josvas 22 >