Josvas 2
1 Josva, Nuns sønn, sendte hemmelig to speidere fra Sittim og sa: Gå avsted og se eder om i landet og særlig i Jeriko! De gikk avsted og kom inn i huset til en skjøge som hette Rahab, og de lå der om natten.
And he sent Joshua [the] son of Nun from Shittim two men spies secretly saying go see the land and Jericho and they went and they went [the] house of a woman a prostitute and name her [was] Rahab and they lay down there.
2 Da blev det meldt til kongen i Jeriko: Nogen menn av Israels barn er kommet hit i natt for å utspeide landet.
And it was told to [the] king of Jericho saying here! men they have come hither this night from [the] people of Israel to spy out the land.
3 Så sendte kongen i Jeriko bud til Rahab og lot si: Kom hit med de menn som kom til dig og tok inn i ditt hus! De er kommet for å utspeide hele landet.
And he sent [the] king of Jericho to Rahab saying bring out the men who came to you who they came to house your for to spy out all the land they have come.
4 Men kvinnen tok og skjulte de to menn, og så sa hun: Det er så at disse menn kom til mig, men jeg visste ikke hvor de var fra;
And she took the woman [the] two the men and she hid him and she said - right they came to me the men and not I knew from where [were] they.
5 og i mørkningen da porten skulde lukkes, gikk mennene ut; jeg vet ikke hvor de tok veien. Skynd eder og sett efter dem, så når I dem nok igjen.
And it was the gate [about] to shut at darkness and the men they went out not I know where? did they go the men pursue quickly after them for you will overtake them.
6 Men hun hadde latt dem stige op på taket og skjult dem under linstenglene som hun hadde liggende utbredt der på taket.
And she she had taken up them the roof towards and she had hidden them among [the] flax of the tree that had been arranged by her on the roof.
7 Så satte mennene efter dem på veien til Jordan, til vadestedene; og porten blev lukket, så snart de som satte efter dem, var gått ut.
And the men they pursued after them [the] road of the Jordan to the fords and the gate people closed after just when they had gone out the pursuers after them.
8 Før speiderne hadde lagt sig, gikk hun op til dem på taket,
And they not yet they had lain down! and she she went up to them on the roof.
9 og hun sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt eder landet, og at redsel for eder er falt på oss, og at alle landets innbyggere forgår av angst for eder.
And she said to the men I know that he has given Yahweh to you the land and that it has fallen dread your on us and that they have melted away all [the] inhabitants of the land because of you.
10 For vi har hørt at Herren tørket ut vannet i det Røde Hav foran eder da I drog ut av Egypten, og vi har hørt hvad I gjorde med begge amoritter-kongene på hin side Jordan, Sihon og Og, som I slo med bann.
For we have heard this: he dried up Yahweh [the] waters of [the] sea of reed[s] from before you when came out you from Egypt and [that] which you did to [the] two [the] kings of the Amorite[s] who [was] on [the] other side of the Jordan to Sihon and to Og whom you totally destroyed them.
11 Da vi hørte det, blev vårt hjerte fullt av angst, og nu er det ikke mere nogen som har mot til å møte eder; for Herren eders Gud han er Gud både i himmelen der oppe og på jorden her nede.
And we heard and it melted heart our and not it arose again spirit in anyone because of you for Yahweh God your he [is] God in the heavens above and on the earth beneath.
12 Så sverg mig nu til ved Herren, siden jeg har vist barmhjertighet mot eder, at også I vil vise barmhjertighet mot min fars hus, og gi mig således et tegn på eders ærlighet,
And therefore swear please to me by Yahweh for I have done with you loyalty and you will do also you with [the] household of father my loyalty and you will give to me a sign of faithfulness.
13 og la min far og min mor og mine brødre og mine søstre og alle som hører dem til, leve, og frels vårt liv fra døden!
And you will let live father my and mother my and brothers my and (sisters my *Q(K)*) and all who [belong] to them and you will deliver lives our from death.
14 Da sa mennene til henne: Med vårt eget liv skal vi svare for eders liv! Så sant I ikke lar nogen få vite noget om vårt ærend, skal vi, når Herren gir oss landet, vise barmhjertighet og trofasthet mot dig.
And they said to her the men life our for you to die if not you will tell business our this and it will be when gives Yahweh to us the land and we will do with you loyalty and faithfulness.
15 Så firte hun dem ned gjennem vinduet med et rep; for hennes hus lå ved byens mur, så hun bodde like ved muren.
And she let down them with rope through the window for house her [was] in [the] wall of the city wall and in the city wall she [was] dwelling.
16 Og hun sa til dem: Gå op i fjellene, så at de som forfølger eder, ikke treffer på eder, og hold eder skjult der i tre dager, til forfølgerne kommer tilbake; siden kan I gå hvor I vil.
And she said to them the hill country towards go lest they should meet you the pursuers and you will hide yourselves there three days until return the pursuers and after you will go to way your.
17 Mennene svarte: Vi holder oss for å være løst fra denne ed som du tok av oss,
And they said to her the men [will be] free we from oath your this which you made swear us.
18 hvis du ikke, når vi kommer inn i landet, binder denne snor av skarlagenfarvet tråd i det vindu som du har firet oss ned igjennem, og så samler din far og din mor og dine brødre og hele din slekt i huset hos dig.
Here! we [are] about to come in the land [the] cord of [the] thread of the scarlet this you will bind in the window which you let down us in it and father your and mother your and brothers your and all [the] household of father your you will gather to you the house towards.
19 Enhver som går ut av din husdør, hans blod komme over hans eget hode, og vi er skyldfri; men enhver som er hos dig i huset, hans blod komme over vårt hode, dersom der blir lagt hånd på ham.
And it will be every [one] who he will go out from [the] doors of house your - the outside towards blood his [will be] on own head his and we [will be] free and every [one] who he will be with you in the house blood his [will be] on head our if a hand it will be on him.
20 Og dersom du lar nogen få vite noget om vårt ærend, så er vi løst fra den ed du tok av oss.
And if you will tell business our this and we will be free from oath your which you made swear us.
21 Hun sa: La det være som I sier! Så lot hun dem gå, og de drog avsted; siden bandt hun den skarlagenfarvede snor i vinduet.
And she said according to words your [be] so it and she sent off them and they went and she bound [the] cord of the scarlet in the window.
22 De gikk til de kom op i fjellene; der blev de i tre dager, inntil de som forfulgte dem, var vendt tilbake; og forfølgerne lette på hele veien, men fant dem ikke.
And they went and they came the hill country towards and they remained there three days until they returned the pursuers and they searched the pursuers in all the way and not they found [them].
23 Så vendte de to menn om og gikk ned fra fjellene og satte over elven og kom til Josva, Nuns sønn, og fortalte ham alt det som hadde hendt dem.
And they returned [the] two the men and they went down from the hill country and they passed over and they came to Joshua [the] son of Nun and they recounted to him all the [things that] had found with them.
24 Og de sa til Josva: Herren har gitt hele landet i vår hånd; alle landets innbyggere holder endog på å forgå av angst for oss.
And they said to Joshua that he has given Yahweh in hand our all the land and also they have melted away all [the] inhabitants of the land because of us.
