Josvas 2
1 Josva, Nuns sønn, sendte hemmelig to speidere fra Sittim og sa: Gå avsted og se eder om i landet og særlig i Jeriko! De gikk avsted og kom inn i huset til en skjøge som hette Rahab, og de lå der om natten.
Nun e capa Joshua ni Shittim khopui koehoi tuet hanelah arulah hoi tami kahni touh a patoun. Kanaan ram Jeriko khopui lah cet awh nateh, khenhaw atipouh e patetlah ahnimouh roi ni a cei roi teh, ka kâyawt e Rahab im a kâen roi teh, hawvah ao roi.
2 Da blev det meldt til kongen i Jeriko: Nogen menn av Israels barn er kommet hit i natt for å utspeide landet.
Kho thung e tami tangawn ni hai hote ram heh tanouk hanelah Isarel miphun tangawn ni paduem tangmin lah khopui thung kâen awh toe ati awh teh, Jeriko siangpahrangnaw a thaisak toung dawkvah,
3 Så sendte kongen i Jeriko bud til Rahab og lot si: Kom hit med de menn som kom til dig og tok inn i ditt hus! De er kommet for å utspeide hele landet.
Jeriko siangpahrang ni Rahab koe na im ka tho ni teh kaluennaw hah tâcawt sak. Ahnimanaw teh khopui thung tanouk hanelah a tho awh toe telah kâ a poe awh.
4 Men kvinnen tok og skjulte de to menn, og så sa hun: Det er så at disse menn kom til mig, men jeg visste ikke hvor de var fra;
Rahab ni hote tami roi hah a kâhro sak teh, kai koe tami a tho bokheiyah. Hatei nâhoi maw a tho tie teh ka panuek hoeh.
5 og i mørkningen da porten skulde lukkes, gikk mennene ut; jeg vet ikke hvor de tok veien. Skynd eder og sett efter dem, så når I dem nok igjen.
Kho hmo longkha khan tawmlei nah ahnimouh roi teh a tâco roi toe. Nâ lah maw a cei roi tie ka panuek hoeh toe. Karang lah pâlei awh. Na pha awh han doeh atipouh.
6 Men hun hadde latt dem stige op på taket og skjult dem under linstenglene som hun hadde liggende utbredt der på taket.
Telah a dei eiteh hotnaw hah im van a luen sak teh lemphu vah a hro toe.
7 Så satte mennene efter dem på veien til Jordan, til vadestedene; og porten blev lukket, så snart de som satte efter dem, var gått ut.
Thoundounnaw ni Jordan palang rakanae lam koe lah a pâlei awh. Khopui alawilah a pha hoiyah khopui longkhanaw pueng koung a khan awh.
8 Før speiderne hadde lagt sig, gikk hun op til dem på taket,
A hro e naw a i hoehnahlan, napui teh ahnimanaw a onae lemphu vah a luen teh,
9 og hun sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt eder landet, og at redsel for eder er falt på oss, og at alle landets innbyggere forgår av angst for eder.
BAWIPA Cathut ni nangmanaw hete ram na poe toe tie hah nangmouh koe kaimouh ni pueng hoi ka tâsue awh teh, nangmouh kecu dawk ram thung e tami pueng a lungro awh toe tie kai ni ka panue.
10 For vi har hørt at Herren tørket ut vannet i det Røde Hav foran eder da I drog ut av Egypten, og vi har hørt hvad I gjorde med begge amoritter-kongene på hin side Jordan, Sihon og Og, som I slo med bann.
Nangmouh teh Izip ram hoi na tâco awh navah, Edom tuipui BAWIPA Cathut ni a hak sak tie hai thoseh, Jordan palang namran kaawm e pueng na raphoe awh teh, Amor siangpahrang, Sihon hoi Og dawkvah nangmouh ni hno na sak e pueng hai thoseh kaimouh ni ka thai awh toe.
11 Da vi hørte det, blev vårt hjerte fullt av angst, og nu er det ikke mere nogen som har mot til å møte eder; for Herren eders Gud han er Gud både i himmelen der oppe og på jorden her nede.
Hote kamthang ka thai awh navah, kaimouh teh, nangmouh kecu dawk tami buet touh dawk hai taranhawinae awm hoeh toe. Bangkongtetpawiteh, nangmae BAWIPA Cathut teh, a Lathueng Poung e BAWIPA Cathut lah ao.
12 Så sverg mig nu til ved Herren, siden jeg har vist barmhjertighet mot eder, at også I vil vise barmhjertighet mot min fars hus, og gi mig således et tegn på eders ærlighet,
Hatdawkvah, nangmouh dawk sannu ni hawinae ka sak e dawkvah, nangmouh ni hai rei ka tâcawt e kaimouh dawk hai hawinae sak awh nateh,
13 og la min far og min mor og mine brødre og mine søstre og alle som hører dem til, leve, og frels vårt liv fra døden!
kaie anu apa, hmaunawngha, ka thangroinaw koe, ahnimouh hoi kâkuen e pueng hai thet laipalah a hringnae hlout sak hanelah Cathut koe lawkkamnae sak awh nateh, thoekâbo awh. Mitnoutnae hno hai na poe haw atipouh.
14 Da sa mennene til henne: Med vårt eget liv skal vi svare for eders liv! Så sant I ikke lar nogen få vite noget om vårt ærend, skal vi, når Herren gir oss landet, vise barmhjertighet og trofasthet mot dig.
Ahnimanaw ni hai nang ni kaimouh hoi sak hane na kamnuek sak hoehpawiteh, nang na hring na hanelah kaimae hringnae teh, laicei lah awm naseh. Hete ram het BAWIPA Cathut ni na poe torei teh, nang dawk yuemkamcu lah ka o vaiteh, hawinae ka sak han telah ati awh.
15 Så firte hun dem ned gjennem vinduet med et rep; for hennes hus lå ved byens mur, så hun bodde like ved muren.
Hote napui a onae im teh, khopui tungdumnae ateng lah ao dawkvah, ahnimanaw hah hlalangaw dawk rui hoi a pabo teh
16 Og hun sa til dem: Gå op i fjellene, så at de som forfølger eder, ikke treffer på eder, og hold eder skjult der i tre dager, til forfølgerne kommer tilbake; siden kan I gå hvor I vil.
nangmanaw na pâlei e taminaw koehoi na hlout thai awh nahan mon lah yawng awh nateh, hnin thum touh kâhrawk awh. Nangmouh katawngnaw a ban hnukkhu hoi cet awh atipouh.
17 Mennene svarte: Vi holder oss for å være løst fra denne ed som du tok av oss,
Ahnimanaw ni nang ni thoekâbo sak e dawk kaimouh koe yon phat sak hanh.
18 hvis du ikke, når vi kommer inn i landet, binder denne snor av skarlagenfarvet tråd i det vindu som du har firet oss ned igjennem, og så samler din far og din mor og dine brødre og hele din slekt i huset hos dig.
Hete ram dawk kaimouh ka pha toteh, atu kaimouh na pabonae hlalangaw dawk hete langsanrui hah pen nateh, manu napa, na thangroinaw hoi na imthungkhunaw abuemlah na im dawk koung na pâkhueng han.
19 Enhver som går ut av din husdør, hans blod komme over hans eget hode, og vi er skyldfri; men enhver som er hos dig i huset, hans blod komme over vårt hode, dersom der blir lagt hånd på ham.
Na im dawk hoi alawilah ka tâcawt e tami teh dout pawiteh, a ma dawkvah khang naseh. Kaimouh teh yon dawk hoi ka hlout awh han. Na imthungkhunaw ka thet payon awh pawiteh kaimouh ni ka khang awh han.
20 Og dersom du lar nogen få vite noget om vårt ærend, så er vi løst fra den ed du tok av oss.
Kaimae thaw hai na dei pouh boipawiteh, atu thoe na kâbo sak e dawk hoi kaimouh hai ka hlout awh han.
21 Hun sa: La det være som I sier! Så lot hun dem gå, og de drog avsted; siden bandt hun den skarlagenfarvede snor i vinduet.
Napui ni hai lawk na dei awh e patetlah awm lawiseh ati teh a ceisak. Napui ni hai rui paling e hah hlalangaw dawk a pakhi.
22 De gikk til de kom op i fjellene; der blev de i tre dager, inntil de som forfulgte dem, var vendt tilbake; og forfølgerne lette på hele veien, men fant dem ikke.
Ahnimanaw teh mon dawk a pha hoehroukrak a cei awh teh, kapâleinaw a ban hoehroukrak hnin thum touh ao awh. Kapâleinaw ni a tawng awh eiteh hmawt awh hoeh.
23 Så vendte de to menn om og gikk ned fra fjellene og satte over elven og kom til Josva, Nuns sønn, og fortalte ham alt det som hadde hendt dem.
Ahnimouh roi teh mon hoi a kum teh tui a raka roi. Nun e capa Joshua koe a pha teh, a kâhmo e hnonaw pueng hah a dei pouh.
24 Og de sa til Josva: Herren har gitt hele landet i vår hånd; alle landets innbyggere holder endog på å forgå av angst for oss.
BAWIPA Cathut ni hote ram abuemlah maimae kut dawk na poe toe. Maimouh kecu dawk ram thung kaawm e tami pueng a lungpuen awh telah Joshua koe a dei pouh awh.
