Josvas 14
1 Og dette er de arvelodder som Israels barn fikk i Kana'ans land, og som Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og overhodene for familiene i Israels barns stammer delte ut iblandt dem
Isala: ili gobele salasu dunu Elia: isa, Yosiua (Nane egefe) amola Isala: ili fi ouligisu dunu da Ga: ina: ne soge amo Yodane Hano eso dabe la: idi amo agoane fifili, Isala: ili fi ilima i.
2 ved loddkasting, så de fikk hver sin arv, således som Herren hadde befalt ved Moses. Det var de ni og en halv stamme som dengang fikk arv;
Isala: ili fi amo sesegeyale amola eno fi dogoa mogili la: idi Ma: na: se amola da soge amo Yodane Hano eso dabe la: idi lai. Hina Gode da Mousesema hamoma: ne sia: i defele, ilia da ululuasu hamobeba: le, soge alalo ilegei.
3 for de to og en halv stamme hadde Moses gitt arv på hin side Jordan; men levittene hadde han ikke gitt arv iblandt dem.
4 For Josefs barn utgjorde to stammer, Manasse og Efra'im; og levittene fikk ikke nogen del i landet, men bare nogen byer til å bo i med tilhørende jorder for deres buskap og fe.
Mousese da soge amo Yodane Hano eso mabadi la: idi amo fi aduna amola eno fi dogoa mogili la: idi (Ifala: ime) ilima i dagoi ba: i. (Yousefe egaga fi da fi aduna hamoi amo Mana: se amola Ifala: ime). Be Mousese da Lifai dunu ilima soge hame i. Be ilia da moilai amola sogebi ilia bulamagau amola ohe fi esaloma: ne lai.
5 Som Herren hadde befalt Moses, således gjorde Israels barn og skiftet landet.
Hina Gode da Mousesema hamoma: ne sia: i defele, Isala: ili dunu da soge fifili iasu.
6 Da trådte Judas barn frem for Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, sa til ham: Du vet hvad Herren sa til Moses, den Guds mann, om mig og om dig i Kades-Barnea.
Eso afaega, Yuda fi dunu mogili da Giliga: le moilaiga Yosiuama misi. Dunu afae, amo Ga: ilebe (Ginesaide dunu Yefane egefe) da Yosiuama amane sia: i, “Di dawa: ! Hina Gode da Ga: idese Bania amoga di amola na ania hou amo Gode Ea hawa: hamosu dunu Mousesema olelei.
7 Jeg var firti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte mig fra Kades-Barnea for å utspeide landet; og jeg kom tilbake til ham med svar, efter mitt beste skjønn.
Hina Gode Ea hawa: hamosu dunu Mousese da Ga: idese Bania amoga na amo Ga: ina: ne soge desega masa: ne asuna ahoanoba, na da ode 40 gidigi dagoi. Na da ema sia: i moloiwane bu adole i.
8 Mine brødre, som hadde draget op med mig, gjorde folket motløst; men jeg holdt mig trolig til Herren min Gud.
Be dunu eno na sigi asi da ogogole olelebeba: le, ninia fi dunu da bagade beda: su. Be na da mae fisili, na Hina Gode Ea hamoma: ne sia: i nabawane hamosu.
9 Den dag svor Moses og sa: Sannelig, det land som din fot trådte på, skal være din og dine barns arv til evig tid, fordi du trolig holdt dig til Herren min Gud.
Na da agoane hamobeba: le, Mousese da na amola na mano da soge amoga na da emoga osa: gi amo lamu sia: i.
10 Og nu ser du at Herren har gjort med mig som han sa, og latt mig leve i fem og firti år fra den tid Herren talte disse ord til Moses - all den tid Israel vandret i ørkenen; og idag er jeg fem og åtti år gammel.
Be wali ba: ma! Hina Gode da Mousesema amo sia: nanu, ode45 da gidigi dagoi. Amo ode ganodini, Isala: ili fi da wadela: i hafoga: i soge amo ganodini udigili lalu. Be Hina Gode Ea sia: i defele da na fidibiba: le, na da hame bogoi. Na da lalelegele ode85 gidigi dagoi,
11 Jeg er ennu like sterk som jeg var den dag Moses sendte mig ut; min styrke er den samme nu som den var dengang, både i strid og til å gå ut og inn.
amola na gasa da na gasa amo eso Mousese da na asunasi amo defele gala. Na da gegemusa: amola eno hawa: hamomusa: gasa defele gala.
12 Så gi mig nu denne fjellbygd som Herren den dag talte om; for du hørte selv dengang at anakittene bor der, og at der er store, faste byer; kanskje Herren er med mig, så jeg får drevet dem bort, således som Herren har sagt.
Na da Ga: ina: ne soge ea hou noga: le olelei. Amo esoga Hina Gode da agolo soge nama imunu ilegele sia: i. Amaiba: le, amo soge nama ima. Ninia da amo eso A: nagimi dunu bagade da moilai bai bagade ganodini gagoi gagagula heda: i gagili sali, amo dilima olelei. Be Hina Gode Ea sia: i defele, E da na fidisia, na da amo dunu gadili sefasimu.”
13 Da velsignet Josva ham, og han gav Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron til arv.
Gode da Ga: ilebe (Yifane egefe) amo hahawane dogolegelewane fidima: ne, Yosiua da Godema sia: ne gadoi. E da Hibalone moilai bai bagade amo gaguma: ne ema i.
14 Således fikk Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, Hebron til arv, som det er den dag idag, fordi han trolig holdt sig til Herren, Israels Gud.
Amola wali Ga: ilebe (Ginesaide dunu Yifane amo egefe) amo egaga fi da Hibalone gagulala. Bai e da mae fisili Isala: ili Hina Gode amo nabalu.
15 Men Hebrons navn var før Kirjat-Arba; Arba var den største mann blandt anakittene. Og landet hadde nu ro for krig.
Hibalone ea musa: dio da “Aba ea Moilai Bai Bagade.” (Aba da musa: A:nagimi dunu baligili gasa bagade dunu). Amalalu, Ga: ina: ne soge da gegesu fisili, olofosu ba: i.
