Josvas 10
1 Da Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, fikk høre at Josva hadde inntatt Ai og slått det med bann og gjort likedan med Ai og kongen der som han hadde gjort med Jeriko og dets konge, og at innbyggerne av Gibeon hadde gjort fred med Israel og bodde midt iblandt dem,
Hanki Jerusalemi kini ne' Adonizedekima antahiama, Josuama Jeriko kumate'ma hu'neaza huno Ai rankuma'ene ana kumate kini ne'ene, ha'ma hu agatereno zamahe hanama nehuno kumazmima eri havizama hu'nea ke'ne, Gibioni vahe'mo'zama Israeli naga'enema mago zamarimpa hu'za manisaza zamofo ke'ma huvempama hu'naza kema nentahino'a,
2 blev de meget redde; for Gibeon var en stor by, som en av kongebyene, og større enn Ai, og alle mennene der var djerve stridsmenn.
agrane vahe'amozanena ana zankura tusi'a zamagogogu hu'naze. Na'ankure Gibioni kumamo'a mago'a kumara agatereno agi me'nea rankumakino, Ai rankuma'enena rugaterene. Hagi ana rankumapina hanavenentake sondia veneneraminke mani'naze.
3 Så sendte Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, bud til Hoham, kongen i Hebron, og til Piream, kongen i Jarmut, og til Jafia, kongen i Lakis, og til Debir, kongen i Eglon, og lot si:
E'ina hu'negu Jerusalemi kini ne Adonizedekia 4'a rankumate kini vahetega kea atrezamante'ne. Ana vahera Hebroni kini ne' Hohamuma, Piramu kini ne' Jarmutima, Jafia kini ne' Lakisima, Debiri kini ne' Eklonima huno kea atre'zamante'ne.
4 Kom op til mig og hjelp mig, sa vi kan slå Gibeon! For de har gjort fred med Josva og Israels barn.
Ana kini nagakura amanage hu'ne, tamagra etma eme naza hinketa Gibioni nagara hara huzmantaneno. Na'ankure zamagra Josuane Israeli vahe'enena huvempa hu'za hara osu'za, mago zamarimpa hu'za manisnaza naneke huhagerafi'naze.
5 Og de fem amorittiske konger, kongen i Jerusalem, kongen i Hebron, kongen i Jarmut, kongen i Lakis, kongen i Eglon, slo sig sammen og drog op med alle sine hærer; og de kringsatte Gibeon og stred mot det.
Hanki 5fu'a Amori kini vahe'ma eme eri atruma hu'nazana, Jerusalemi kini neki, Hebroni kini neki, Jarmuti kini ne'ki, Lakisine Ekloni kini netre'ne hu'za sondia vahe'zamia eri tru hu'za seli nona ome ki'za avazagigagi'za manine'za, Gibioni vahera hara huzmante'naze.
6 Da sendte innbyggerne i Gibeon bud til Josva i leiren ved Gilgal og lot si: Slå ikke hånden av dine tjenere, kom op til oss så fort du kan, og berg oss og hjelp oss! For alle amoritter-kongene som bor i fjellbygdene, har slått sig sammen mot oss.
Anante Gibioni vahe'mo'za Israeli vahe'ma Gilgalima kuma eme ante'za mani'nare Josuantega kea atrente'za amanage hu'naze, eri'za vahekamota kamefira huoraminka ame hunka emrerinka tagu'vazinka taza huo. Na'ankure Amori kini vahetamima agonamofo asoparegama nemaniza kini vahe'mo'za eri tru hu'za ha' eme hurante'za nehaze.
7 Så drog Josva op fra Gilgal med alt sitt krigsfolk og alle sine djerve stridsmenn.
Hanki Josua'ma ananke'ma nentahino'a, sondia vahe'ane knare'ma hu'za ha'ma nehaza vahera maka zamavareno Gilgalia atreno Gibioni vahe'mokizmia zamaza hunaku marerino vu'ne.
8 Og Herren sa til Josva: Vær ikke redd dem! Jeg har gitt dem i dine hender; ikke én av dem skal kunne stå sig mot dig.
Hanki Ra Anumzamo'a Josuana amanage huno asami'ne, Kagra korora zamagrikura osuo. Na'ankure zamagrira ko kagri kazampi zamavare ante'nogu, mago ne'mo'e huno kagrira hara hu kagateoregahie.
9 Så kom Josva brått over dem; han brøt op fra Gilgal og marsjerte hele natten.
Anante Josua'ene ana maka sondia vahe'mo'za ana kenageke vu'za Amori vahe'ma eritru hu'zama mani'nafi antri hazaza hu'za ame hu'za hara ome huzmante'naze.
10 Og Herren slo dem med redsel for Israel, og Josva påførte dem et stort mannefall ved Gibeon, og han forfulgte dem på veien op til Bet-Horon og hugg dem ned, helt til Aseka og Makkeda.
Ana'ma hazageno'a Ra Anumzamo Israeli naga'mokizmi zamavufi Amori vahera zamazeri neginagi hige'za, rama'a vahe Gibioni kumatera zamahete'za, mago'a vahera zamarotago hu'za Bet-horonima mareneri'za karanka zamaheme vu'za Azekane, Makeda kumate'ene uhanati'naze.
11 Som de nu flyktet for Israel og var på veien ned fra Bet-Horon, da lot Herren store stener falle ned over dem fra himmelen helt til Aseka, så de døde; det omkom flere ved haglstenene enn Israels barn slo ihjel med sverdet.
Hanki Israeli vahe'mokizmi zamagoro'ma hu'za Amori vahe'mo'za Bet-horoniti'ma fre'za Azekama urami'nea kantega nevazageno, Ra Anumzamo'a tusinasi ko'mopa ko atregeno havegna huno herafiramino, Amori vahera zamahe fri'ne. Hagi Israeli vahe'mo'zama bainati kazinteti'ma zamahe fri'nazama'a ruzamagatereno haveretira zamahe fri'ne.
12 Og Josva talte til Herren på den dag Herren gav amorittene i Israels barns vold, og han sa så hele Israel hørte det: Stå stille, sol, i Gibeon, og du måne, i Ajalons dal!
Hagi Ra Anumzamo'ma Israeli vahe'ma zamaza hige'za, Amori vahe'ma ha'ma hu zamagateraza knazupa Josua'a Israeli vahe'mokizmi zamufi Ra Anumzamofona amanage huno asami'ne, zagemoka uoraminka Gibioni megeno, ikamoka Azaloni agupofi megahane.
13 Og solen stod stille, og månen blev stående inntil folket hadde fått hevn over sine fiender. Således står det jo skrevet i Den rettskafnes bok - Solen blev stående midt på himmelen og drygde næsten en hel dag, før den gikk ned.
Higeno zagemo'a anante megeno, ikamo'enena ohanatine. Ana hu'nege'za Israeli naga'mo'za ha' vahezamia hara huzmagatere'naze. Ana zupa zagemo'a uofreno anuntumpi me'nege'za hara hu'naze. Hagi ana'ma hu'naza zamofo agenkea Jashariema nehaza avontafepi krente'naze. (Jasahariema hu'neana fatgo vahe'mokizmi avontafere hu'ne.)
14 Og aldri har det vært nogen dag som denne, hverken før eller siden, da Herren hørte på en manns røst; for Herren stred for Israel.
Korapa knareti'ma eno meninte'ma ehanati'neana, Ra Anumzamo'a nunamuna antahizamino e'inahukna zana erifore osu'neankna kna efore hu'neankino, henkanena anara osugahie. Na'ankure Ra Anumzamo'a magoke ne'mofo ke antahimino Israeli vahetega anteno Agra hara hu'ne.
15 Sa vendte Josva med hele Israel tilbake til leiren ved Gilgal.
Hagi ha'ma huvagarete'za Josua'ene ana maka Israeli sondia vahe'mo'za Gilgalima kuma'ma eme ante'za mani'narega ete vu'naze.
16 Men de fem konger flyktet og skjulte sig i hulen ved Makkeda.
Anama hutazageno'a 5fu'a kini vahe'mo'za koro fre'za vu'za Makida kuma tavaonte mago havegampi ome fraki'naze.
17 Da blev det meldt Josva: De fem konger er funnet; de hadde skjult sig i hulen ved Makkeda.
Hanki mago'a vahe'mo'za ana 5fu'a kini vahe'ma Makida havegampi fra'maki'nazana kete'za, Josuana eme asamizageno,
18 Josva sa: Velt store stener for inngangen til hulen og sett folk der til å passe på dem!
Josua'a sondia vahera zamasamino, ranra haverami atufetma ana havegana renkanineretma, mago'a sondia vahera huzmantenke'za anante kva hu'za maniho.
19 Men selv må I ikke stanse; forfølg eders fiender og hugg ned deres baktropp, la dem ikke komme inn i sine byer! For Herren eders Gud har gitt dem i eders hånd.
Ana'ma nehutma tamagra manigasa osutma, ha' vahetamia zamefi zamarotgo hutma kuma'zmifina uofre'nesagetama hara ome huzmanteho. Na'ankure Ra Anumzana tamagri Anumzamo ana vahetamina ko tamazampi zamavarente'ne.
20 Da nu Josva og Israels barn hadde voldt et meget stort mannefall blandt dem og rent gjort ende på dem, så bare nogen få av dem kom sig unda og slapp inn i de faste byer,
Hanki Josua'ene Israeli ha' vahe'zamia zamarotgo hu'za zamahe hana hu'za kantega vazage'za, osi'a naga'mo'za koro fre'za rankuma zamimofo vihufi ufre'naze.
21 da vendte hele folket i fred tilbake til Josva i leiren ved Makkeda, og ingen vågde mere å kny mot nogen av Israels barn.
Ana'ma hute'za ana maka Israeli sondia vahe'mo'za zamavufarera hazenkea e'ori, Makida kuma'ma omente'zama mani'nare Josua'a mani'nege'za ete e'naze. Ana'ma hazage'za magore hu'za Kenani mopare vahe'mo'za Israeli vahetega mago kea huozmante'naze.
22 Da sa Josva: Åpne inngangen til hulen og før de fem konger ut til mig!
Anante Josua'a amanage hu'ne, Havegama renkanimare'naza haveramina eri atretma ana 5fu'a kini vahera havegampintira zamavareta nagrite eho.
23 De gjorde således og førte de fem konger ut til ham fra hulen, kongen i Jerusalem, kongen i Hebron, kongen i Jarmut, kongen i Lakis, kongen i Eglon.
Hanki kema hia ke amagente'za ana kini vahera havegampintira ome zamavaremegi atre'za zamavare'zama e'nazana, Jerusalemi kinigi Hebroni kinigi, Jarmuti kinigi, Lakisi kinigi, Ekloni kini neki hu'za zamavare'za Josuante e'naze.
24 Og da de hadde ført disse konger ut til Josva, kalte Josva alle Israels menn til sig og sa til førerne for de stridsmenn som hadde draget med ham: Kom hit og sett foten på nakken av disse konger! Og de trådte frem og satte foten på deres nakke.
Ana kini vahera zamavare'za etageno, Josua'a maka Israeli vahera kehu tru huteno, sondia vahete kva vahe'ma agranema ha'ma ome hu'naza vahe'mokizmia amanage huno zamasami'ne, amare etma tamaganuti ama kini vahe'mokizmi zamanankena rentroko hiho, hige'za Josuankea amage ante'za ana hu'naze.
25 Og Josva sa til dem: Frykt ikke og reddes ikke, vær frimodige og sterke! For således skal Herren gjøre med alle fiender som I kommer i strid med.
Hanki Josua'a Israeli vahe'mokizmia amanage huno zamasami'ne, Tamagra korora huge, antahintahi hakarea osiho. Na'ankure Ra Anumzamo'a amama hiaza huno maka ha' vahetamima ha'ma huzmante'nazana anahu zanke hugahie.
26 Derefter hugg Josva dem ned og drepte dem og hengte dem op på fem trær; og de blev hengende på trærne helt til aftenen.
Anage huteno Josua'a ana kini vahera zamahe friteno, 5fu'a zafare zamufga hantintegeno me'negeno vuno kinaga zagea ufre'ne.
27 Men på den tid solen gikk ned, bød Josva sine folk å ta dem ned av trærne og kaste dem i den hule de hadde skjult sig i; og for inngangen til hulen la de store stener, som ligger der den dag idag.
Hagi zagema ufregeno'a Josua'a huzmantege'za ana vahe zamavufaga zafaretira erifenka atre'za, ko'ma fra'makiza mani'naza havegampi ome zamatrete'za ana havegantera ranra havenuti renkani razageno meno eno, ama knarera ehanatine.
28 Samme dag inntok Josva Makkeda og slo byen med sverdets egg, og kongen der slo han med bann og hver sjel som var der; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda; han gjorde med kongen i Makkeda som han hadde gjort med kongen i Jeriko.
Hagi ana zupage Josua'a Makida rankumara hara hu zamagtereno kini ne'zamine ana maka vahera kazinteti zamahe fri vagare'ne. Ana kumapina mago'zane huno otreno ana maka'zana eri haviza nehuno, mago vahera atregeno omani'ne. Hagi Jeriko kini ne'ma hunte'neaza huno, Makida kumate kini nera ana zanke hunte'ne.
29 Fra Makkeda drog Josva med hele Israel til Libna og stred mot Libna.
Hanki Makida rankumama ha'ma huzamagaterete'za, Josua'ene sondia naga'mo'za Makida atre'za vu'za Libna kumate vahera hara ome huzmante'naze.
30 Og Herren gav også denne by med dens konge i Israels hånd, og han slo den med sverdets egg og hugg ned hver sjel som var der; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda; han gjorde med kongen der som han hadde gjort med kongen i Jeriko.
Hanki Ra Anumzamo anahukna huno Israeli vahera zamaza hige'za, Libna kini ne'ene ana maka vahe'anena kazinteti zamahe vagare'naze. Ana kumapina Josua'a mago'zane huno otreno, ana maka'zana eri haviza nehuno mago vahere huno atregeno omani'ne. Hagi Jeriko kini ne'ma hunte'neaza huno, Libna kini nera ana zanke hunte'ne.
31 Så drog Josva med hele Israel fra Libna til Lakis; og han leiret sig mot byen og stred mot den.
Ana'ma hute'za, Josua'ene Israeli sondia naga'mo'za Libna kumara atre'za vu'za, Lakisi kumara ome avazagigagi'za mani'ne'za hara huzmante'naze.
32 Og Herren gav Lakis i Israels hånd; den annen dag inntok han byen og slo den med sverdets egg og hugg ned hver sjel som var der, aldeles som han hadde gjort med Libna.
Hanki Ra Anumzamo Israeli vahe'mokizmia zamaza huno hara higeno, nampa 2 knarera Josua'a Lakisi vahera hara hu zamagaterege'za, ana maka vahera Libna kumate vahe'ma hu'nazaza hu'za bainati kazinteti zamahe fri vagare'naze.
33 Da drog Horam, kongen i Geser, op for å hjelpe Lakis; men Josva slo ham og hans folk og lot ikke nogen av dem bli i live eller slippe unda.
Anante Gezeri kini ne' Horamua Lakisi vahetami hara huzmaza hu'naku mrerino egeno, Josua'a ana kini ne'ene naga'anena hara nehuno, mago vahere huno ozmantre'neanki zamahe fri vagare'naze.
34 Fra Lakis drog Josva med hele Israel til Eglon; og de leiret sig mot byen og stred mot den.
Ana'ma huteno'a Josua'a miko Israeli vahe'ene Lakisia atre'za Ekloni vu'za, kafo ome ante'za mani'ne'za avazagi kagiza hara huzmante'naze.
35 Og de inntok byen samme dag og slo den med sverdets egg, og hver sjel som var der, slo han med bann samme dag, aldeles som han hadde gjort med Lakis.
Ana zupage Ekloni kumara hara hu zamagtere'za eri vaganere'za, maka zantamina eri haviza nehazageno, Josua'a Lakisi kumapi vahe'ma hu'neaza huno maka vahera kazinteti zamahe fri vagare'ne.
36 Så drog Josva med hele Israel fra Eglon op til Hebron; og de stred mot byen
Ana'ma huteno'a Josua'a miko Israeli vahe'ene Ekloni kumara atre'za Hebroni vu'za hara ome huzmante'naze.
37 og inntok den og slo den med sverdets egg, både den og dens konge og alle småbyer som lå under den, og hugg ned hver sjel som var der; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda, aldeles som han hadde gjort med Eglon; han slo byen og hver sjel som var der, med bann.
Ana kumara omeneri'za ana kumate kini ne'ene maka vahera kazinknonu zamahe fri vaganere'za, ana kuma tavaonte'ma nemaniza vahe'ene kuma'zminena, Ekloni kumate vahe'ma hu'nazaza hu'za bainati kazinknonteti maka zamahe fri vagare'naze.
38 Derefter vendte Josva sig med hele Israel mot Debir og stred mot byen.
Ana'ma hute'za Josua'ene miko Israeli vahe'mo'za ete rukrahe hu'za vu'za Debiri kumate vahera ha' ome huzmante'naze.
39 Og han tok den og dens konge og alle småbyer som lå under den, og de slo dem med sverdets egg, og hver sjel som var der, slo de med bann; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda; som han hadde gjort med Hebron, og som han hadde gjort med Libna og kongen der, således gjorde han med Debir og kongen der.
Ana'ma huteno Josua'a ana kumate kini ne'ene, ana kumapi vahetamina zamahe fri vaganereno, tavaozmire'ma me'nea kumatamina Hebroni kumate vahe'ene Libna kumate vahe'ene, kini vahetaminte'ma hu'neaza huno Debiri kumate vahera magore huno ozamatreno bainati kazinteti zamahe fri vagare'ne.
40 Således tok Josva hele landet, både fjellbygdene og sydlandet og lavlandet og liene, og slo alle kongene der; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda, og alt som drog ånde, slo han med bann, således som Herren, Israels Gud, hadde befalt.
Ana higeno Josua'a ana mopafima me'nea rankuma'tamina hara hu zamagaterevaga nereno, agonaregama me'nea kumatamine, kini zamine, Nigevi kazigama me'nea kumatamine, kini zamine, zage fre kaziga me'nea agonaramimofo agiafi me'nea kumatamine kini zamine, Jodani agupofima nemaniza vahe'ene kini zamia, Ra Anumzama Israeli vahe'mokizmi Anumzamo'ma huo huno'ma hunte'nea kante anteno, Josua'a magore huno ozamatreno, ana maka zamahe fri vagare'ne.
41 Alt som fantes mellem Kades-Barnea og Gasa, og hele Gosenlandet like til Gibeon slo han under sig.
Hagi Josua'ma ha'ma hu zamagatere vagamare'neana, sauti kaziga Kedes Baneati agafa huno marerino, hageri ankena tavaonte Gaza eteno, noti kaziga ana maka Goseni mopa'a eri vagareno vuno Gibioni rankumate anagamu uhanati'ne.
42 Og alle disse konger og deres land tok Josva på én gang; for Herren, Israels Gud, stred for Israel.
Higeno ana mopafima nemaniza kini vahe'ene mopa'zaminena, Israeli vahe'mokizmi Ra Anumzamo zamaza huno hara huzmantegeno, Josua'a ana knafinke hara huno zamazeri atre vagare'ne.
43 Derefter vendte Josva med hele Israel tilbake til leiren ved Gilgal.
Ana'ma hute'za Josua'ene Israeli sondia vahe'mo'za atre'za Gilgalima kuma'ma eme ante'zama mani'narega ete vu'naze.
