Jonas 2
1 Og Jonas bad til Herren sin Gud fra fiskens buk
E Jonas orou ao SENHOR seu Deus, desde as entranhas do peixe,
2 og sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte mig; fra dødsrikets skjød ropte jeg, du hørte min røst. (Sheol h7585)
E disse: Clamei da minha angústia ao SENHOR, e ele me respondeu; do ventre do Xeol gritei, [e] tu ouviste minha voz. (Sheol h7585)
3 Du kastet mig i dypet, midt i havet, og vannstrømmer omgav mig; alle dine brenninger og dine bølger gikk over mig.
Pois tu me lançaste no profundo, no meio dos mares, e a correnteza me cercou; todas as tuas ondas e tuas vagas passaram sobre mim.
4 Jeg tenkte: Jeg er støtt bort fra dine øine. Men jeg skal atter skue op til ditt hellige tempel.
E eu disse: Lançado estou de diante de teus olhos; porém voltarei a ver o teu santo templo.
5 Vannene omringet mig like til sjelen, dypet omgav mig, tang innhyllet mitt hode,
As águas me cercaram até a alma, o abismo me rodeou; as algas se enrolaram à minha cabeça.
6 til fjellenes grunnvoller sank jeg ned, jordens bommer var lukket efter mig for evig. Men du førte mitt liv op av graven, Herre min Gud!
Desci aos fundamentos dos montes; a terra trancou suas fechaduras a mim para sempre; porém tu tiraste minha vida da destruição, ó SENHOR meu Deus.
7 Da min sjel vansmektet i mig, kom jeg Herren i hu, og min bønn kom til dig i ditt hellige tempel.
Quando minha alma desfalecia em mim, eu me lembrei do SENHOR; e minha oração chegou a ti em teu santo templo.
8 De som holder sig til de tomme avguder, de forlater sin miskunnhet.
Os que dão atenção a coisas inúteis e ilusórias abandonam sua própria misericórdia.
9 Men jeg vil ofre til dig med takksigelses røst; det jeg har lovt, vil jeg holde; frelsen hører Herren til.
Mas eu porém sacrificarei a ti com voz de gratidão; pagarei o que prometi. A salvação [vem] do SENHOR.
10 Så spydde fisken på Herrens bud Jonas ut på det tørre land.
E o SENHOR falou ao peixe, e este vomitou a Jonas em terra firme.
