Jonas 2
1 Og Jonas bad til Herren sin Gud fra fiskens buk
Et oravit Ionas ad Dominum Deum suum de ventre piscis.
2 og sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte mig; fra dødsrikets skjød ropte jeg, du hørte min røst. (Sheol h7585)
Et dixit: Clamavi de tribulatione mea ad Dominum, et exaudivit me: de ventre inferi clamavi, et exaudisti vocem meam. (Sheol h7585)
3 Du kastet mig i dypet, midt i havet, og vannstrømmer omgav mig; alle dine brenninger og dine bølger gikk over mig.
Et proiecisti me in profundum in corde maris, et flumen circumdedit me: omnes gurgites tui, et fluctus tui super me transierunt.
4 Jeg tenkte: Jeg er støtt bort fra dine øine. Men jeg skal atter skue op til ditt hellige tempel.
Et ego dixi: Abiectus sum a conspectu oculorum tuorum: verumtamen rursus videbo templum sanctum tuum.
5 Vannene omringet mig like til sjelen, dypet omgav mig, tang innhyllet mitt hode,
Circumdederunt me aquae usque ad animam: abyssus vallavit me, pelagus operuit caput meum.
6 til fjellenes grunnvoller sank jeg ned, jordens bommer var lukket efter mig for evig. Men du førte mitt liv op av graven, Herre min Gud!
Ad extrema montium descendi: terrae vectes concluserunt me in aeternum: et sublevabis de corruptione vitam meam, Domine Deus meus.
7 Da min sjel vansmektet i mig, kom jeg Herren i hu, og min bønn kom til dig i ditt hellige tempel.
Cum angustiaretur in me anima mea, Domini recordatus sum: ut veniat ad te oratio mea ad templum sanctum tuum.
8 De som holder sig til de tomme avguder, de forlater sin miskunnhet.
Qui custodiunt vanitates frustra, misericordiam suam derelinquunt.
9 Men jeg vil ofre til dig med takksigelses røst; det jeg har lovt, vil jeg holde; frelsen hører Herren til.
Ego autem in voce laudis immolabo tibi: quaecumque vovi, reddam pro salute Domino.
10 Så spydde fisken på Herrens bud Jonas ut på det tørre land.
Et dixit Dominus pisci: et evomuit Ionam in aridam.
