Jonas 2
1 Og Jonas bad til Herren sin Gud fra fiskens buk
Then Jonah prayed to Jehovah from the belly of the fish,
2 og sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte mig; fra dødsrikets skjød ropte jeg, du hørte min røst. (Sheol h7585)
and said: — I cried by reason of my distress to Jehovah, And he heard me: Out of the depth of the under-world I cried, And thou didst hear my voice. (Sheol h7585)
3 Du kastet mig i dypet, midt i havet, og vannstrømmer omgav mig; alle dine brenninger og dine bølger gikk over mig.
Thou didst cast me into the deep, into the heart of the sea, And the flood compassed me about; All thy billows and thy waves passed over me.
4 Jeg tenkte: Jeg er støtt bort fra dine øine. Men jeg skal atter skue op til ditt hellige tempel.
And I said, “I am cast out from before thine eyes; Yet I will look again to thy holy temple!”
5 Vannene omringet mig like til sjelen, dypet omgav mig, tang innhyllet mitt hode,
The waters compassed me about, even to the life, The deep enclosed me round about; Sea-weeds were bound around my head;
6 til fjellenes grunnvoller sank jeg ned, jordens bommer var lukket efter mig for evig. Men du førte mitt liv op av graven, Herre min Gud!
I sank down to the foundations of the mountains; The bars of the earth were about me forever; Yet hast thou brought up my life from the pit, O Jehovah, my God!
7 Da min sjel vansmektet i mig, kom jeg Herren i hu, og min bønn kom til dig i ditt hellige tempel.
When my soul fainted within me, I remembered Jehovah, And my prayer came to thee, To thy holy temple.
8 De som holder sig til de tomme avguder, de forlater sin miskunnhet.
They that honor lying vanities forsake their mercy;
9 Men jeg vil ofre til dig med takksigelses røst; det jeg har lovt, vil jeg holde; frelsen hører Herren til.
But I will sacrifice to thee with the voice of thanksgiving; I will pay that which I have vowed; Salvation is from Jehovah.
10 Så spydde fisken på Herrens bud Jonas ut på det tørre land.
And Jehovah commanded the fish, and it cast out Jonah upon the dry land.
