Jonas 2
1 Og Jonas bad til Herren sin Gud fra fiskens buk
And Jonah prays to his God YHWH from the bowels of the fish.
2 og sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte mig; fra dødsrikets skjød ropte jeg, du hørte min røst. (Sheol h7585)
And he says: “I called, because of my distress, to YHWH, And He answers me, From the belly of Sheol I have cried, You have heard my voice. (Sheol h7585)
3 Du kastet mig i dypet, midt i havet, og vannstrømmer omgav mig; alle dine brenninger og dine bølger gikk over mig.
When You cast me [into] the deep, Into the heart of the seas, Then the flood surrounds me, All Your breakers and Your billows have passed over me.
4 Jeg tenkte: Jeg er støtt bort fra dine øine. Men jeg skal atter skue op til ditt hellige tempel.
And I said: I have been cast out from before Your eyes (Yet I add to look to Your holy temple!)
5 Vannene omringet mig like til sjelen, dypet omgav mig, tang innhyllet mitt hode,
Waters have surrounded me to the soul, The deep surrounds me, The weed is bound to my head.
6 til fjellenes grunnvoller sank jeg ned, jordens bommer var lukket efter mig for evig. Men du førte mitt liv op av graven, Herre min Gud!
To the cuttings of mountains I have come down, The earth, her bars [are] behind me for all time. And You bring my life up from the pit, O YHWH my God.
7 Da min sjel vansmektet i mig, kom jeg Herren i hu, og min bønn kom til dig i ditt hellige tempel.
In the feebleness of my soul within me, I have remembered YHWH, And my prayer comes to You, Into Your holy temple.
8 De som holder sig til de tomme avguder, de forlater sin miskunnhet.
Those observing lying vanities forsake their own mercy.
9 Men jeg vil ofre til dig med takksigelses røst; det jeg har lovt, vil jeg holde; frelsen hører Herren til.
And I—with a voice of thanksgiving—I sacrifice to You, That which I have vowed I complete, Salvation [is] of YHWH.”
10 Så spydde fisken på Herrens bud Jonas ut på det tørre land.
And YHWH speaks to the fish, and it vomits Jonah out on the dry land.
