Johannes 1
1 I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
In the Beginning the Word was; and the Word was with God; and the Word was God.
2 Han var i begynnelsen hos Gud.
He was in the Beginning with God;
3 Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noget blitt til av alt som er blitt til.
through him all things came into being, and nothing came into being apart from him.
4 I ham var liv, og livet var menneskenes lys.
That which came into being in him was Life; and the Life was the Light of Man;
5 Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.
and the Light shines in the darkness, and the darkness never overpowered it.
6 Det fremstod en mann, utsendt fra Gud; hans navn var Johannes;
There appeared a man sent from God, whose name was John;
7 han kom til vidnesbyrd, for å vidne om lyset, forat alle skulde komme til troen ved ham.
he came as a witness — to bear witness to the Light that through him all men might believe.
8 Han var ikke lyset, men han skulde vidne om lyset.
He was not the Light, but he came to bear witness to the Light.
9 Det sanne lys, som oplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.
That was the True Light which enlightens every man coming into the world.
10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke.
He was in the world; and through him the world came into being — yet the world did not know him.
11 Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.
He came to his own — yet his own did not receive him.
12 Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn;
But to all who did receive him he gave power to become Children of God — to those who believe in his Name.
13 og de er født ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.
For not to natural conception, nor to human instincts, nor to will of man did they owe the new Life, but to God.
14 Og Ordet blev kjød og tok bolig iblandt oss, og vi så hans herlighet - en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far - full av nåde og sannhet.
And the Word became Man, and dwelt among us, (We saw his glory — the glory of the Only Son sent from the Father), full of love and truth.
15 Johannes vidner om ham og roper: Det var denne om hvem jeg sa: Han som kommer efter mig, er kommet foran mig, fordi han var før mig.
(John bears witness to him; he cried aloud — for it was he who spoke — “‘He who is Coming’ after me is now before me, for he was ever first”);
16 For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde;
out of his fullness we have all received some gift, gift after gift of love;
17 for loven blev gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
for the Law was given through Moses, love and truth came through Jesus Christ.
18 Ingen har nogensinne sett Gud; den enbårne Sønn, som er i Faderens skjød, han har forklaret ham.
No man has ever yet seen God; God the Only Son, who is ever with the Father — He has revealed him.
19 Og dette er Johannes' vidnesbyrd, da jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: Hvem er du?
When the Jews sent some Priests and Levites to John from Jerusalem, to ask — “Who are you?”, his statement was this:
20 Da bekjente han og nektet ikke; han bekjente: Jeg er ikke Messias.
He confessed and did not deny it, he confessed — “I am not the Christ.”
21 Og de spurte ham: Hvad da? Er du Elias? Han sa: Det er jeg ikke. Er du profeten? Og han svarte: Nei.
“What then?” they asked. “Are you Elijah?” “No,” he said, “I am not.” “Are you ‘the Prophet’?” He answered, “No.”
22 De sa da til ham: Hvem er du? så vi kan gi dem svar som har sendt oss; hvad sier du om dig selv?
“Who then are you?” they continued; “tell us, that we may have some answer to give to those who have sent us. What do you say about yourself?”
23 Han sa: Jeg er en røst av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei jevn, som profeten Esaias har sagt.
“I,” he answered, “am — ‘The voice of one crying aloud in the Wilderness — “straighten the way of the Lord”’, as the Prophet Isaiah said.”
24 Og de som var utsendt, var fariseere,
These men had been sent from the Pharisees;
25 og de spurte ham: Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias, og heller ikke Elias, og heller ikke profeten?
and their next question was: “Why then do you baptize, if you are not the Christ, nor Elijah, nor yet ‘the Prophet’?”
26 Johannes svarte dem: Jeg døper med vann; midt iblandt eder står den I ikke kjenner,
John’s answer was — “I baptize with water, but among you stands one whom you do not know;
27 han som kommer efter mig, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å løse.
he is coming after me, yet I am not worthy even to unfasten his sandal.”
28 Dette skjedde i Betania på hin side Jordan, hvor Johannes døpte.
All this took place at Bethany, across the Jordan, where John was then baptizing.
29 Dagen efter ser han Jesus komme til sig og sier: Se der Guds lam, som bærer verdens synd!
The next day John saw Jesus coming towards him, and exclaimed: “Here is the Lamb of God, who is to take away the sin of the world!
30 Det er ham om hvem jeg sa: Efter mig kommer en mann som er kommet foran mig, fordi han var før mig.
It was of him that I spoke when I said ‘After me there is coming a man who is now before me, for he was ever First.’
31 Og jeg kjente ham ikke; men forat han skulde åpenbares for Israel, derfor er jeg kommet og døper med vann.
I myself did not know him, but, that he may be made known to Israel, I have come, baptizing with water.”
32 Og Johannes vidnet og sa: Jeg har sett Ånden komme ned som en due fra himmelen, og han blev over ham.
John also made this statement — “I have seen the Spirit descending as a dove out of the heavens, and it remained upon him.
33 Og jeg kjente ham ikke; men han som sendte mig for å døpe med vann, han sa til mig: Den du ser Ånden komme ned og bli over, han er den som døper med den Hellige Ånd;
I myself did not know him, but he who sent me to baptize with water, he said to me ‘He upon whom you see the Spirit descending, and remaining upon him — he it is who baptizes with the Holy Spirit.’
34 og jeg har sett det, og jeg har vidnet at han er Guds Sønn.
This I have seen myself, and I have declared my belief that he is the Son of God.”
35 Dagen efter stod atter Johannes og to av hans disipler der,
The next day, when John was standing with two of his disciples,
36 og han så Jesus som kom gående, og sa: Se der Guds lam!
he looked at Jesus as he passed and exclaimed: “There is the Lamb of God!”
37 Og de to disipler hørte hans ord, og de fulgte efter Jesus.
The two disciples heard him say this, and followed Jesus.
38 Da vendte Jesus sig om, og da han så de fulgte efter ham, sa han til dem: Hvad søker I? De sa til ham: Rabbi! det er utlagt: mester! hvor har du ditt herberge?
But Jesus turned round, and saw them following. “What are you looking for?” he asked. “Rabbi,” they answered (or, as we should say, ‘Teacher’), “where are you staying?”
39 Han sa til dem: Kom og se! Da kom de og så hvor han hadde sitt herberge, og de blev hos ham den dag; det var omkring den tiende time.
“Come, and you shall see,” he replied. So they went, and saw where he was staying, and spent that day with him. It was then about four in the afternoon.
40 En av de to som hørte hint ord av Johannes og fulgte efter ham, var Andreas, Simon Peters bror;
One of the two, who heard what John said and followed Jesus, was Andrew, Simon Peter’s brother.
41 han finner først sin bror Simon, og sier til ham: Vi har funnet Messias, det er utlagt: Kristus.
He first found his own brother Simon, and said to him: “We have found the Messiah!” (a word which means ‘Christ,’ or ‘Consecrated’.)
42 Og han førte ham til Jesus. Jesus så på ham og sa: Du er Simon, Johannes' sønn; du skal hete Kefas, det er utlagt: Peter.
Then he brought him to Jesus. Fixing his eyes on him, Jesus said: “You are Simon, the son of John; you shall be called Kephas” (which means ‘Peter,’ or ‘Rock’).
43 Dagen efter vilde han dra derfra til Galilea, og han traff Filip. Og Jesus sa til ham: Følg mig!
The following day Jesus decided to leave for Galilee. He found Philip, and said to him: “Follow me.”
44 Men Filip var fra Betsaida, Andreas' og Peters by.
Philip was from Bethsaida, and a fellow-townsman of Andrew and Peter.
45 Filip traff Natanael, og sa til ham: Ham som Moses har skrevet om i loven, og likeså profetene, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn, fra Nasaret!
He found Nathanael and said to him: “We have found him of whom Moses wrote in the Law, and of whom the Prophets also wrote — Jesus of Nazareth, Joseph’s son!”
46 Og Natanael sa til ham: Kan det komme noget godt fra Nasaret? Filip sa til ham: Kom og se!
“Can anything good come out of Nazareth?” asked Nathanael. “Come and see,” replied Philip.
47 Jesus så Natanael komme bortimot sig, og sa om ham: Se, det er en ekte israelitt, som det ikke er svik i.
When Jesus saw Nathanael coming towards him, he said: “Here is a true Israelite, in whom there is no deceit!”
48 Natanael sa til ham: Hvor kjenner du mig fra? Jesus svarte og sa til ham: Før Filip kalte på dig, mens du var under fikentreet, så jeg dig.
“How do you know me?” asked Nathanael. “Even before Philip called you,” replied Jesus, “when you were under the fig tree, I saw you.”
49 Natanael svarte ham: Rabbi! du er Guds Sønn, du er Israels konge!
“Rabbi,” Nathanael exclaimed, “you are the Son of God, you are King of Israel!”
50 Jesus svarte og sa til ham: Fordi jeg sa dig at jeg så dig under fikentreet, derfor tror du? Du skal få se det som er større enn dette.
“Do you believe in me,” asked Jesus, “because I told you that I saw you under the fig tree? You shall see greater things than those!
51 Og han sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I skal se himmelen åpnet og Guds engler stige op og stige ned over Menneskesønnen.
In truth I tell you,” he added, “you shall all see Heaven open, and ‘the angels of God ascending and descending’ upon the Son of Man.”
