Johannes 9
1 Og da han gikk videre, så han en mann som var født blind.
Jisu vbv vngkarminto, nw nyi ako bvnglin lokv nyikching nvgo kaapa toku.
2 Og hans disipler spurte ham: Rabbi! hvem er det som har syndet, han eller hans foreldre, siden han skulde fødes blind?
Ninyigv lvbwlaksu vdwv ninyia tvvkato, “Tamsarnv, yvvgv rimur vkudw ninyia bvngrilokv nyikching monv? Hv atugv lokvre vmalo ninyigv anvabu gv rimur lokvre?”
3 Jesus svarte: Hverken han har syndet eller hans foreldre, men det var forat Guds gjerninger skulde åpenbares på ham.
Jisu mirwkto, “Si so nyi gv rimur vmalo ninyigv anvabu gv rimur lokv ninyia nyikching moma. So nyi si nyikching pvnv v, ogulvgavbolo Pwknvyarnv gv jwkrw okv rinam a ninyi gvlokv kaatam dubv.
4 Jeg må gjøre hans gjerninger som har sendt mig, så lenge det er dag; natten kommer da ingen kan arbeide.
Vdwgo aluv asubv doodv ridw, ngonu ngam vngmunvgv lvgabv kudungkua riji rungdubv ridu; kanv ngv aariku vdwlo yvvka kudungkua rinyu kumare.
5 Mens jeg er i verden, er jeg verdens lys.
Ngo vdwgo nyiamooku so dooridw, ngo nyiamooku gv loung ngv.”
6 Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden og gjorde en deig av spyttet og smurte deigen på hans øine.
Vbv so miro kochingbv, Jisu kvdw lo tachor chorbiakto okv chorbiak kolokv eriungbv mego mvto; nw nyi hvkvgv nyiklo piaklwkto
7 og han sa til ham: Gå og vask dig i dammen Siloa, det er utlagt: utsendt. Han gikk da bort og vasket sig, og kom tilbake seende.
okv minto, “Vngnyika okv noogv nyukmua sokak teka siloam gv svlv lo,” (Siloam vla minam si “vngmukunam”). Vkvlvgabv nyi angv vngtoku, ninyigv nyokmua sokak toku, okv nyiktarla kaying lakula aakur toku.
8 Grannene og de som før hadde sett ham sitte og tigge, sa da: Er det ikke han som satt og tigget?
Vbvrikunamv, ninyigv namrwk ajin vdwv okv ninyia kvvlo dvku koodubv kaanv vdwv, tvvka minsunyato, “So nyi si mabvre dootung tvla kookinv angv?”
9 Andre sa: Jo, det er han; andre sa: Nei, men han ligner ham. Han selv sa: Det er mig.
Megonv minto, “Hv mabv,” vbvritola kvvbi vdwv minto, “Ma hv ma; hv ho nyi anga gvvnv go.” Vkvlvgabv nyi angv atuv minto, “Nyi angv ngo mabv.”
10 De sa da til ham: Hvorledes blev dine øine åpnet?
Bunu ninyia tvvkato, “No vjak oguaingbv rila kaapa nyudukunv?”
11 Han svarte: Den mann som heter Jesus, gjorde en deig og smurte på mine øine og sa til mig: Gå til Siloa og vask dig! Da jeg så gikk bort og vasket mig, fikk jeg mitt syn.
Hv mirwksito, “Jisu vnam nyi angv kvdw mego naala eriungbv mego mvto, um ngoogv nyiklo piaklwkto, okv ngam Siloam lo vngla nyukmua soktoka vla minto. Vkvlvgabv ngo vngtoku, okv vdwlo ngo sokdanam gola ngo kaapa nyutoku,”
12 De sa til ham: Hvor er han? Han sier: Jeg vet ikke.
Bunu tvvkato, “Hv ogolo?” Nyi angv mirwksito, “Ngo chingkuma.”
13 Da fører de ham som hadde vært blind, frem for fariseerne.
Vbvrikunamv bunu nyikchingnv nyi anga Parisis vdwgvlo aagv jitoku.
14 Men det var sabbat den dag da Jesus gjorde deigen og åpnet hans øine.
Jisu gv kvdw a eriungbv mvla okv ninyigv nyikching nama mvpu kunam alu v Jius Doonualulo rito.
15 Fariseerne spurte ham da likeså hvorledes han hadde fått sitt syn. Han sa til dem: Han la en deig på mine øine, og jeg vasket mig, og nu ser jeg.
Vbvrikunamv, Parisis vdwv, nyi anga oguaingbv rila hv kaapa pvku nvdw vla tvvkato. Hv bunua mintam toku, “Nw kvdw eriung vkv ngoogv nyik so piaklwkto; ngo nyukmua sokak toku okv ngo vjak kaapa nyudukunv.”
16 Nogen av fariseerne sa da: Denne mann er ikke fra Gud, siden han ikke holder sabbaten. Andre sa: Hvorledes kan en synder gjøre sådanne tegn? Og det var splid iblandt dem.
Parisis megonv minto, “Sum rinv nyi angv si Pwknvyarnv gvlokvma, ogulvgavbolo (nw jius Doonualu gv pvbv gvbv rijima.”) Kvvbi vdwv, ogubvrijeka, minyato, “Oguaingbv nyi rimur nvngv svkvnv lamrwpanam a svbv kaatam nyuladubv?” Okv hoka bunugv apumlo akuaku subv mvngnya rinyato.
17 Da sier de atter til den blinde: Hvad sier du om ham, siden det var dine øine han åpnet? Han sa: Han er en profet.
Vkvlvgabv Parisis vdwv nyi anga lvkodv tvvdito, “No mindu hv noogv nyikching nama mvpupv vla—alvdo, no ninyia oguv vla mindunv?” Nyi angv mirwksito, “Hv Nyijwk go.”
18 Jødene trodde da ikke om ham at han hadde vært blind og fått sitt syn, før de fikk kalt for sig foreldrene til ham som hadde fått sitt syn,
Jius nyi kainv vdwv, ogubvrijeka, mvngjwng mato hv nyikching dvbv bvngnam go okv vjak kaapa nyudukunv vla, rinyung nga bunu ninyigv anvabua goklwkto
19 og de spurte dem: Er dette eders sønn som I sier er født blind? Hvorledes går det da til at han nu ser?
okv bunua tvvkato, “Si nonugv kuunyilo ngvre? Nonu mindu ninyia nyikching dubv bvngpvnv; vbvrikunamv, oguaingbv hv vjak kaapa nyudukunv?”
20 Hans foreldre svarte: Vi vet at dette er vår sønn, og at han er født blind;
Ninyigv anvabuv mirwksito, “Ngonu chindu hv ngonugv kuunyilo ngv, okv ngo chindu ninyia nyikching dubv bvngpvnv.
21 men hvorledes det er gått til at han nu ser, det vet vi ikke, eller hvem som har åpnet hans øine, det vet vi heller ikke; spør ham selv! han er gammel nok, han vil selv svare for sig.
Vbvritola ngonu chima hv oguaingbv vjak kaapa nyudu kunvbvri, ngonu vbvka chima yvvdw ninyigv nyikching nga mvpu pvnv. Ninyia tvvka toka; hv kaipvku, okv atuv mirwk sinyu reku!”
22 Dette sa hans foreldre fordi de fryktet for jødene; for jødene var allerede kommet overens om at dersom nogen bekjente ham å være Messias, skulde han utstøtes av synagogen;
Ninyigv anvabuv svbv minto, ogulvgavbolo bunu Jius nyi kainv vdwa busuto, vbv tolwk minsuto yvvdw Jisunyi Kristo vla mvngjwng dvnvkv vnv anga Jius kumkunaam lokv naala naa reku.
23 derfor sa hans foreldre: Han er gammel nok; spør ham selv!
Vkvlvgabv ninyigv anvabuv vbv minto, “Hv kaipvku; ninyia tvvka laka!”
24 De kalte da annen gang den mann for sig som hadde vært blind, og sa til ham: Gi Gud ære! Vi vet at dette menneske er en synder.
Lvnyi nanvbv bunu nyi nyikching dubv bvngnam anga gokorto okv ninyia minto, “Pwknvyarnv gvlo milvla minto no jvjv nga milin jire vla! Ngonu chindu nam mvpunv nyi angv rimur nvgo.”
25 Han svarte da: Om han er en synder, vet jeg ikke; én ting vet jeg, at jeg som var blind, nu ser.
Nyi angv mirwksito, “Ngo chima hv rimur nvgobvre vmalo rimur manv gobvre, ngo ako chinsudo: ngo nyikchingto, okv vjak ngo kaapa duku.”
26 De sa da til ham: Hvad gjorde han med dig? hvorledes åpnet han dine øine?
“Hv ogugo nam rikunamv?” bunu tvvkato. “Hv oguaingbv nam nyikching nga mvpu kunamv?”
27 Han svarte dem: Jeg har allerede sagt eder det, og I hørte ikke på det; hvorfor vil I atter høre det? Kanskje også I vil bli hans disipler?
“Ngo nonua mintam ropvkunv,” hv mirwkto, “okv nonu tvya magvrila. Nonu ogubv lvkodv tvvnwng dunv? Lvkonyika nonu ninyigv lvbwlaksu bv rinwng pvnv gubvre?”
28 Da skjelte de ham ut og sa: Du er hans disippel, men vi er Mose disipler.
Bunu ninyia beela okv minto, “No vlo nyi gv lvbwlaksu gumabv; vbvritola ngonu Moses gv lvbwlaksu vdwv.
29 Vi vet at til Moses har Gud talt, men hvor denne er fra, vet vi ikke.
Ngonu chindu Pwknvyarnv Mosesnyi raarwksuto; ogubvrijeka, vlo nyi anga, ngonu chima hv ogolokv aapvnvdw!”
30 Mannen svarte dem: Dette er da underlig at ikke I vet hvor han er fra, og han har dog åpnet mine øine.
Nyi angv mirwkto, “Hv tvvkwkaakw manam gulaka! nonu chima hv ogolokv aapvnvdw, vbvritola hv nga ngoogv nyikching nama mvpu jipvku!
31 Vi vet at Gud hører ikke syndere, men den som er gudfryktig og gjør hans vilje, ham hører han.
Ngonu chindu Pwknvyarnv vdwloka rimurnv nyi ha tvvma dunv; hv tvvdu nyi yvvdw ninyia mvngdv dunv okv ninyigv minam ha rinv vdwa.
Sichingmookua pwklinyarlin rilokv naala Vjakgobv yvvka tvvpama nyi nga bvnglin lokv nyikching nvnga kaapa dukubv mvnv. (aiōn g165)
33 var ikke denne mann fra Gud, da kunde han intet gjøre.
So nyi si Pwknvyarnv gvlokv aama nvgoilo hv vdwloka vkvnv aba go rinyu mare.”
34 De svarte ham: Du er helt igjennem født i synder, og du vil lære oss? Og de kastet ham ut.
Bunu mirwkto, “Nam rimurlo bvnglinla okv sotv pvkunv—okv no ngonua tamsar dubv rikwdoi?” Okv bunu ninyia Jius kumkunaam loka naalin toku.
35 Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han traff ham, sa han: Tror du på Guds Sønn?
Ogugo ripvkudw um vdwlo Jisu tvvpa tokudw, hv nyi anga kaapa toku okv ninyi tvkato, “No Nyia Kuunyilo nga mvngjwng dunvre?”
36 Han svarte: Hvem er han da, Herre, så jeg kan tro på ham?
Nyi angv mirwkto, “Tamsarnv, hv yvvdw nga minpalabv ngo ninyia mvngjwng nyula dukubv!”
37 Jesus sa til ham: Du har sett ham; og han som her taler med dig, han er det.
Jisu ninyia minto, “No ninyia kaaropvkunv, okv ho nyi angv vjak nam lvkobv gaam raadung minsudo.”
38 Han sa: Jeg tror, Herre! og falt ned for ham.
Nyi angv minto, “Ahtu, ngo mvngjwng dukunv!” okv hv Jisu gv haabolo guplwk toku.
39 Og Jesus sa: Til dom er jeg kommet til denne verden, forat de som ikke ser, skal se, og de som ser, skal bli blinde.
Jisu minto, “Ngo nyiamooku so jwngkadaka tebv aapvnv, nyikching nvngv kaaparungdu kubv okv yvvdw kaapa dunv nyikching rungdu kubv.”
40 Nogen av fariseerne, som var sammen med ham, hørte dette og sa til ham: Kanskje vi også er blinde?
Parisis nyi mego hoka ninyia lvkobv rinv, ninyia vbv mindubv tvvgvrila okv ninyia tvvkato, “Jvjvbv no ngonua ka nyikching nvngv vla minta madunvre?”
41 Jesus sa til dem: Var I blinde, da hadde I ikke synd; men nu sier I: Vi ser; derfor blir eders synd.
Jisu mirwkto, “vbvrikunamv nonu nyikching nvgoilo, nonu rigakpanam dootvma; vbvritola nonu kaapadunv vla mimbwngla minro pvku, vbv minam si kunv nonu vjakgobv rigakpanam doodukunv.”
