Johannes 8
1 Men Jesus gikk til Oljeberget.
Porém Jesus foi para o monte das Oliveiras;
2 Og tidlig om morgenen kom han atter til templet, og alt folket kom til ham, og han satte sig og lærte dem.
E pela manhã cedo tornou para o templo, e todo o povo vinha ter com ele, e, assentando-se, os ensinava.
3 Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i hor, og de stilte henne frem for ham
E os escribas e fariseus trouxeram-lhe uma mulher apanhada em adultério;
4 og sa til ham: Mester! denne kvinne er grepet på fersk gjerning i hor.
E, pondo-a no meio, disseram-lhe: Mestre, esta mulher foi apanhada, no próprio ato, adulterando,
5 I loven har Moses foreskrevet oss at slike kvinner skal stenes; hvad sier nu du?
E na lei nos mandou Moisés que as tais sejam apedrejadas. Tu pois que dizes?
6 Dette sa de for å friste ham, så de kunde få klagemål imot ham. Men Jesus bukket sig ned og skrev med fingeren på jorden.
Isto diziam eles, tentando-o, para que tivessem de que o acusar. Mas Jesus, inclinando-se, escrevia com o dedo na terra.
7 Og da de blev ved å spørre, rettet han sig op og sa: Den av eder som er uten synd, han kaste den første sten på henne!
E, como perseverassem perguntando-lhe, endireitou-se, e disse-lhes: aquele que dentre vós está sem pecado seja o primeiro que atire pedra contra ela.
8 Og han bukket sig atter ned og skrev på jorden.
E, tornando a inclinar-se, escreveu na terra.
9 Men da de hørte det, gikk de ut, den ene efter den annen, de eldste først; og Jesus blev alene tilbake med kvinnen som stod der.
Porém, ouvindo eles isto, e acusados pela consciência, sairam um a um, começando pelos mais velhos até aos últimos; ficou só Jesus e a mulher, que estava no meio.
10 Da rettet Jesus sig op og sa til henne: Kvinne! hvor er de? Har ingen fordømt dig?
E, endireitando-se Jesus, e não vendo ninguém mais do que a mulher, disse-lhe: Mulher, onde estão aqueles teus acusadores? ninguém te condenou?
11 Hun sa: Nei, Herre! ingen. Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer dig; gå bort, og synd ikke mere!
E ela disse: ninguém, Senhor. E disse-lhe Jesus: Nem eu também te condeno: vai-te, e não peques mais.
12 Atter talte da Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys; den som følger mig, skal ikke vandre i mørket, men ha livsens lys.
Falou-lhes pois Jesus outra vez, dizendo: Eu sou a luz do mundo; quem me segue não andará em trevas, mas terá a luz da vida.
13 Fariseerne sa da til ham: Du vidner om dig selv; ditt vidnesbyrd er ikke sant.
Disseram-lhe pois os fariseus: Tu testificas de ti mesmo: o teu testemunho não é verdadeiro.
14 Jesus svarte og sa til dem: Om jeg også vidner om mig selv, er mitt vidnesbyrd sant; for jeg vet hvorfra jeg er kommet, og hvor jeg går hen; men I vet ikke hvorfra jeg kommer, eller hvor jeg går hen.
Respondeu Jesus, e disse-lhes: Ainda que eu testifico de mim mesmo, o meu testemunho é verdadeiro, porque sei de onde vim, e para onde vou; porém vós não sabeis de onde venho, nem para onde vou
15 I dømmer efter kjødet; jeg dømmer ingen.
Vós julgais segundo a carne, eu a ninguém julgo.
16 Men om jeg også dømmer, da er min dom rett; for jeg er ikke alene, men jeg og Faderen, som har sendt mig;
E, se eu também julgo, o meu juízo é verdadeiro, porque não sou eu só, mas eu e o Pai que me enviou.
17 men også i eders lov står det skrevet at to menneskers vidnesbyrd er sant.
E também na vossa lei está escrito que o testemunho de dois homens é verdadeiro.
18 Jeg er den som vidner om mig, og Faderen, som har utsendt mig, vidner om mig.
Eu sou o que testifico de mim mesmo, e de num testifica também o Pai que me enviou.
19 De sa da til ham: Hvor er din Fader? Jesus svarte: I kjenner hverken mig eller min Fader; kjente I mig, da kjente I også min Fader.
Disseram-lhe pois: Onde está teu pai? Jesus respondeu: Nem me conheceis a mim, nem a meu Pai: se vós me conhecesseis a mim, também conhecerieis a meu Pai.
20 Disse ord talte han ved tempelkisten, mens han lærte i templet, og ingen grep ham; for hans time var ennu ikke kommet.
Estas palavras disse Jesus no lugar do tesouro, ensinando no templo, e ninguém o prendeu, porque ainda não era chegada a sua hora.
21 Han sa da atter til dem: Jeg går bort, og I skal lete efter mig, og I skal dø i eders synd; dit jeg går, kan I ikke komme.
Disse-lhes pois Jesus outra vez: Eu retiro-me, e buscar-me-eis, e morrereis no vosso pecado. Para onde eu vou não podeis vós vir.
22 Jødene sa da: Han vil vel ikke drepe sig selv, siden han sier: Dit jeg går, kan I ikke komme?
Diziam pois os judeus: Porventura há de matar-se a si mesmo, pois diz: Para onde eu vou não podeis vós vir?
23 Og han sa til dem: I er nedenfra, jeg er ovenfra; I er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.
E dizia-lhes: Vós sois debaixo, eu sou de cima; vós sois deste mundo, eu não sou deste mundo.
24 Derfor sa jeg til eder: I skal dø i eders synder; for tror I ikke at det er mig, da skal I dø i eders synder.
Por isso vos disse que morrereis em vossos pecados, porque, se não crerdes o que eu sou, morrereis em vossos pecados.
25 De sa da til ham: Hvem er du? Jesus sa til dem: Nettop det jeg sier eder.
Disseram-lhe pois: Quem és tu? Jesus lhes disse: O mesmo que também já desde o princípio vos disse.
26 Jeg har meget å si og å dømme om eder; men han som har sendt mig, er sanndru, og det jeg har hørt av ham, det taler jeg til verden.
Muitas coisas tenho que dizer e julgar de vós, mas aquele que me enviou é verdadeiro, e eu o que dele tenho ouvido isso falo ao mundo.
27 De skjønte ikke at det var om Faderen han talte til dem.
Mas não entenderam que ele lhes falava do Pai.
28 Jesus sa da: Når I får ophøiet Menneskesønnen, da skal I skjønne at det er mig, og at jeg intet gjør av mig selv, men taler dette således som min Fader har lært mig.
Disse-lhes pois Jesus: Quando levantardes o Filho do homem, então conhecereis quem eu sou, e que nada faço por mim mesmo; mas falo assim como o Pai mo ensinou.
29 Og han som har sendt mig, er med mig; han har ikke latt mig alene, fordi jeg alltid gjør det som er ham til behag.
E aquele que me enviou está comigo; o Pai não me tem deixado só, porque eu faço sempre o que lhe agrada.
30 Da han talte dette, trodde mange på ham.
Falando ele estas coisas, muitos creram nele.
31 Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler,
Jesus dizia pois aos judeus que criam nele: Se vós permanecerdes na minha palavra, verdadeiramente sereis meus discípulos;
32 og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.
E conhecereis a verdade, e a verdade vos libertará.
33 De svarte ham: Vi er av Abrahams ætt og har aldri vært nogens træler; hvorledes kan da du si: I skal bli fri?
Responderam-lhe: Somos descendência de Abraão, e nunca servimos a ninguém; como dizes tu: Sereis livres?
34 Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hver den som gjør synd, er syndens træl.
Respondeu-lhes Jesus: Em verdade, em verdade vos digo que todo aquele que comete pecado é servo do pecado.
Ora o servo não fica para sempre em casa; o Filho fica para sempre. (aiōn g165)
36 Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri.
Se pois o Filho vos libertar, verdadeiramente sereis livres.
37 Jeg vet at I er av Abrahams ætt; men I står mig efter livet, fordi mitt ord ikke finner rum i eder.
Bem sei que sois descendência de Abraão; contudo, procurais matar-me, porque a minha palavra não cabe em vós.
38 Jeg taler det jeg har sett hos min Fader; så gjør også I det I har hørt av eders far.
Eu falo do que vi junto de meu Pai, e vós fazeis o que também vistes junto de vosso pai.
39 De svarte ham: Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var I Abrahams barn, da gjorde I Abrahams gjerninger;
Responderam, e disseram-lhe: Nosso pai é Abraão. Jesus disse-lhes: Se fosseis filhos de Abraão, farieis as obras de Abraão.
40 men nu står I mig efter livet, et menneske som har sagt eder sannheten, som jeg har hørt av Gud; det gjorde ikke Abraham.
Porém agora procurais matar-me, a mim, um homem que vos tenho falado a verdade que de Deus tenho ouvido; Abraão não fez isto.
41 I gjør eders fars gjerninger. De sa til ham: Vi er ikke avlet i hor, vi har én far, Gud.
Vós fazeis as obras de vosso pai. Disseram-lhe pois: Nós não somos nascidos da fornicação; temos um pai, que é Deus.
42 Jesus sa til dem: Var Gud eders far, da elsket I mig; for jeg er utgått fra Gud og kommer fra ham; for jeg er heller ikke kommet av mig selv, men han har utsendt mig.
Disse-lhes pois Jesus; Se Deus fosse o vosso pai, certamente me amarieis, pois que eu saí, e vim de Deus; porque não vim de mim mesmo, mas ele me enviou.
43 Hvorfor skjønner I ikke min tale? Fordi I ikke tåler å høre mitt ord.
Porque não entendeis a minha linguagem? por não poderdes ouvir a minha palavra.
44 I har djevelen til far, og I vil gjøre eders fars lyster; han var en manndraper fra begynnelsen og står ikke i sannheten; for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.
Vós tendes por pai ao diabo, e quereis fazer os desejos de vosso pai: ele foi homicida desde o princípio, e não permaneceu na verdade, porque não há verdade nele; quando fala mentira, fala do que lhe é próprio, porque é mentiroso, e pai da mentira.
45 Men mig tror I ikke, fordi jeg sier eder sannheten.
Mas, porque vos digo a verdade, não me credes.
46 Hvem av eder kan overbevise mig om synd? Men sier jeg sannhet, hvorfor tror I mig da ikke?
Quem dentre vós me convence de pecado? E, se digo a verdade, porque não credes?
47 Den som er av Gud, hører Guds ord; derfor hører I ikke, fordi I ikke er av Gud.
Quem é de Deus escuta as palavras de Deus; por isso vós não as escutais, porque não sois de Deus.
48 Jødene svarte ham: Sier vi ikke med rette at du er en samaritan og er besatt?
Responderam pois os judeus, e disseram-lhe: Não dizemos nós bem que és samaritano, e que tens demônio?
49 Jesus svarte: Jeg er ikke besatt, men jeg ærer min Fader, og I vanærer mig.
Jesus respondeu: Eu não tenho demônio, antes honro a meu Pai, e vós me desonrais.
50 Men jeg søker ikke min ære; det er en som søker den og dømmer.
Eu não busco a minha glória; há quem a busque, e julgue.
51 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet se døden. (aiōn g165)
Em verdade, em verdade vos digo que, se alguém guardar a minha palavra, nunca verá a morte. (aiōn g165)
52 Jødene sa til ham: Nu skjønner vi at du er besatt. Abraham er død, og profetene likeså, og du sier: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet smake døden! (aiōn g165)
Disseram-lhe pois os judeus: Agora conhecemos que tens demônio. Morreu Abraão e os profetas; e tu dizes: Se alguém guardar a minha palavra, nunca provará a morte. (aiōn g165)
53 Du er da vel ikke større enn vår far Abraham, som døde? og profetene døde; hvem gjør du dig selv til?
És tu maior do que o nosso pai Abraão, que morreu? e também os profetas morreram: quem te fazes tu ser?
54 Jesus svarte: Ærer jeg mig selv, da er min ære intet; det er min Fader som ærer mig, han som I sier er eders Gud.
Jesus respondeu: Se eu me glorifico a mim mesmo, a minha glória é nada; quem me glorifica é o meu Pai, o qual dizeis que é vosso Deus.
55 Og I kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham; og om jeg sier at jeg ikke kjenner ham, da blir jeg en løgner som I. Men jeg kjenner ham og holder hans ord.
E vós não o conheceis, mas eu conheço-o: e, se disser que o não conheço, serei mentiroso como vós; mas conheço-o e guardo a sua palavra.
56 Abraham, eders far, frydet sig til å se min dag; og han så den og gledet sig.
Abraão, vosso pai, exultou por ver o meu dia, e viu-o, e alegrou-se.
57 Jødene sa da til ham: Du er ennu ikke femti år og har sett Abraham?
Disseram-lhe pois os judeus: Ainda não tens cincoênta anos, e viste Abraão?
58 Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Før Abraham blev til, er jeg.
Disse-lhes Jesus: Em verdade, em verdade vos digo que antes que Abraão fosse feito eu sou.
59 Da tok de stener op for å kaste på ham; men Jesus skjulte sig og gikk ut av templet.
Então pegaram em pedras para lhe atirarem; porém Jesus ocultou-se, e saiu do templo, passando pelo meio deles, e assim se retirou.
