Johannes 8
1 Men Jesus gikk til Oljeberget.
Yeso maha ani po nu zaitun,
2 Og tidlig om morgenen kom han atter til templet, og alt folket kom til ham, og han satte sig og lærte dem.
Ni sisizo maze udenge wasere, anu vat wa eh ahira ame; ma cukuno madun garwe.
3 Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i hor, og de stilte henne frem for ham
Ba anu nitike nan nanubezizi uru sa wa en ure vanau e sa amekki me in ni hara ni ma dini. Wawume atii.
4 og sa til ham: Mester! denne kvinne er grepet på fersk gjerning i hor.
Ba wagun me, “Unu dungara, unee uginome a mekkime mara anyimo uwuza uni hara ni madi.
5 I loven har Moses foreskrevet oss at slike kvinner skal stenes; hvad sier nu du?
Anyimo uweki utize ti Musa maguna n duru ti tizi usasana wanu aginome, hu nyani waguna me?”
6 Dette sa de for å friste ham, så de kunde få klagemål imot ham. Men Jesus bukket sig ned og skrev med fingeren på jorden.
Wabuki anime barki wa masame. Wa kem imumbe sa wadi buki ani ce nu me, Ba Yeso ma tunguno ma nitiki a dizii inni bo nume.
7 Og da de blev ved å spørre, rettet han sig op og sa: Den av eder som er uten synd, han kaste den første sten på henne!
Sawa reje innu igizo ume, maluri ma tonno magunwe, “Deebe sa ma zoome in madini ba anyimo ashime, matubi u vingizi ume inpo”.
8 Og han bukket sig atter ned og skrev på jorden.
Makuri mutunguno, ma nitiki innibo nume adizii.
9 Men da de hørte det, gikk de ut, den ene efter den annen, de eldste først; og Jesus blev alene tilbake med kvinnen som stod der.
Sawa kunna anime, wasusi a inde-inde, umeki uzika unaanu uwe. Umasir ka a ceki Yeso me i sisi ime nan nu ne me sa mara atii awe.
10 Da rettet Jesus sig op og sa til henne: Kvinne! hvor er de? Har ingen fordømt dig?
Yeso mahiri matonno ma gunme, “Unee, ani anu boo uwe wa raa? Daa unu reki uwe marani ba?
11 Hun sa: Nei, Herre! ingen. Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer dig; gå bort, og synd ikke mere!
Magu, “Unu mazoni, Ugomo Asere” Yeso magu, “micangi daki mare kuwe ba. Dusaule kati ukuri u wuzi ni hara nimadini.
12 Atter talte da Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys; den som følger mig, skal ikke vandre i mørket, men ha livsens lys.
Yeso ma kinki ubuku tize nan nanume magu, mimani masz munee, me desa ma tarsam, mada wuza me tanu anyi mo amareuba. Anime madi kem masa mi vai.
13 Fariseerne sa da til ham: Du vidner om dig selv; ditt vidnesbyrd er ikke sant.
Anu bezizi urusa wagun me, “U nyinza urusa uni ce nuwe, urusa uwe daki u ka daure kaniba”.
14 Jesus svarte og sa til dem: Om jeg også vidner om mig selv, er mitt vidnesbyrd sant; for jeg vet hvorfra jeg er kommet, og hvor jeg går hen; men I vet ikke hvorfra jeg kommer, eller hvor jeg går hen.
Yeso ma kabirka magunwe, “Inki manya urasa ani ce num kadure kani, inrusa ahira sama suroni nan na hirame sandi dusani shi tashi ahira sa masuro ni ba, ida kuri irusi shi ahira sandi dusa niba.
15 I dømmer efter kjødet; jeg dømmer ingen.
I wesi tize tu hemu ni ce, mi daa mawe ki uye tize ba.
16 Men om jeg også dømmer, da er min dom rett; for jeg er ikke alene, men jeg og Faderen, som har sendt mig;
Ko gusi ma agu ma weki uye tize, u weki utize tum kadure kani barki dakki min sisi in iniba, inzi nanka coo desa ma tumam.
17 men også i eders lov står det skrevet at to menneskers vidnesbyrd er sant.
Um, anyimo u inko u tize tishi a ni tike u guna unyinza urusa ana ware kadure kani.
18 Jeg er den som vidner om mig, og Faderen, som har utsendt mig, vidner om mig.
Mimani in zini nyinza urusa unice num, me a coo desa matumam mazin nu nyinza urasa um.
19 De sa da til ham: Hvor er din Fader? Jesus svarte: I kjenner hverken mig eller min Fader; kjente I mig, da kjente I også min Fader.
Wagun me, “Acoome maraa?” Yeso ma ka birka we magu, “itashimiba nani a coo um, inda gi irusam ida rusa a coo u me.
20 Disse ord talte han ved tempelkisten, mens han lærte i templet, og ingen grep ham; for hans time var ennu ikke kommet.
Mabuki ni guran nigino mamu nan na hira ati inso uganiya amen nu dungara anyimo udenge Asere, ani me daki uye ma meki barki sa u ganiya u me dakki wa wuna ba udaza.
21 Han sa da atter til dem: Jeg går bort, og I skal lete efter mig, og I skal dø i eders synd; dit jeg går, kan I ikke komme.
Makinki uguna uwe, “indi dusa, idi nyarini mi ida kem me miba, idi wiji a nyimo u cara abanga ashimeni. Ahira san in haza idake irusa u hana me ba.
22 Jødene sa da: Han vil vel ikke drepe sig selv, siden han sier: Dit jeg går, kan I ikke komme?
Mayahudawa magu, “Madi hu ni ce nume ni ni, sama guna ahira sa in haza idakee ida hana shiba?”
23 Og han sa til dem: I er nedenfra, jeg er ovenfra; I er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.
Yesu magun we, shi a dizi ani irani, mi Asesere ani. Shi ira unee ugeuni, mi kuma daki un nee ugen ne uniba.
24 Derfor sa jeg til eder: I skal dø i eders synder; for tror I ikke at det er mig, da skal I dø i eders synder.
Inee ini ya wuna magunan shi idi wiji anyimo ucara abanga ashime in. Indaki ya hem in mi ba idi wiji anyimo amadi mashi.
25 De sa da til ham: Hvem er du? Jesus sa til dem: Nettop det jeg sier eder.
Ba wagun me,”Humani aveni?” Yeso magun we, “imumbe sa mabuka shi da ti utuba.
26 Jeg har meget å si og å dømme om eder; men han som har sendt mig, er sanndru, og det jeg har hørt av ham, det taler jeg til verden.
In zin ni mum gwardang san di buki shi, inkuri in gbarika shi aini. Vat a ani me de sa ma, tumam, una kadure mani, ati mumume sa makuna ahirame, ti mu mum tigino tini in bo unee.”
27 De skjønte ikke at det var om Faderen han talte til dem.
Daki wa rusa imumbe sa mazin nu bo me ani ce na coo me.
28 Jesus sa da: Når I får ophøiet Menneskesønnen, da skal I skjønne at det er mig, og at jeg intet gjør av mig selv, men taler dette således som min Fader har lært mig.
Yeso magu, “Inki yahiriza vana unu Azesere ani me idi rusi mimani, daki ma wuza ani me barki ni ce mumba, kasi gusi a coo ma dungaram, ane ani in bo ti mumum tiginoo.
29 Og han som har sendt mig, er med mig; han har ikke latt mig alene, fordi jeg alltid gjør det som er ham til behag.
Mede sa ma tuma, ma zi nigome nan mi daki ma cekum isisi imba, barki in wuza timumu sa ti mumum tiginoo.
30 Da han talte dette, trodde mange på ham.
Sa Yeso mazin nu bo uti mumu, gbardang wa hem in me.
31 Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler,
Yeso ma buki Ayahudawa sa wa hem in me, “inki yatonno anyimo atize tum shi anu tarsa um wani aka dure.
32 og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.
Idi rusi kadure, kadure kadi burishi.
33 De svarte ham: Vi er av Abrahams ætt og har aldri vært nogens træler; hvorledes kan da du si: I skal bli fri?
Wakabirka, “We bisana bi Ibrahim bini daki tamu wuza nirere ahira a uyeba, aneni udigu, a dibuiri shi?”
34 Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hver den som gjør synd, er syndens træl.
Yeso magun we, “kadure, kadundure, in gussan shi, vat de sa ma wuza bi wuza wuza bima dini urere u madini mani.
Urere be, mada cikke akura madini ba, dama ciki madisani. (aiōn g165)
36 Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri.
Barki anime, inki vana mabura shi, idi cukuno anu bura kam.
37 Jeg vet at I er av Abrahams ætt; men I står mig efter livet, fordi mitt ord ikke finner rum i eder.
In rusa shi bisana bi Ibrahim bini, inyara ihuni mi barki ni guran num ni zomen na hira ati cukum anyimo ashi.
38 Jeg taler det jeg har sett hos min Fader; så gjør også I det I har hørt av eders far.
Mabuka ti mu mum sa ma ira ahira a coo um, shi iwuza imumbe sa ya kunna ahira a coo ushi.”
39 De svarte ham: Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var I Abrahams barn, da gjorde I Abrahams gjerninger;
Wa kabirka wagun me, “Ibrahim mani a coo uru” Yeso magun we, “Gussishi a hanna Ibrahim wani ida wuza i mumbe sa Ibrahim ma wuza.
40 men nu står I mig efter livet, et menneske som har sagt eder sannheten, som jeg har hørt av Gud; det gjorde ikke Abraham.
Ine ini aname inyara ihunimi, unume sama buka shi kadura sa makunna a hira Aserte. Ibrahim daka ma wuzi anime ba.
41 I gjør eders fars gjerninger. De sa til ham: Vi er ikke avlet i hor, vi har én far, Gud.
I wuzi imumu ya coo ushi. Wagun me, “Haru daki ayon duru upebu uniba, tizinka coo u inde: Asere.”
42 Jesus sa til dem: Var Gud eders far, da elsket I mig; for jeg er utgått fra Gud og kommer fra ham; for jeg er heller ikke kommet av mig selv, men han har utsendt mig.
Yeso magun we, “Gusi Asere a coo u shi mani, ida hemin mi, barki ma aye usuro a hira Asere mibe abame, daki barki ni ce num nini ma aye ba, Me nani matuman.
43 Hvorfor skjønner I ikke min tale? Fordi I ikke tåler å høre mitt ord.
Nyani ya wuna daki ya rusa tize tumba? barki sadaki sa idake ikuntize tum tiniba.
44 I har djevelen til far, og I vil gjøre eders fars lyster; han var en manndraper fra begynnelsen og står ikke i sannheten; for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.
Shi wa coo, ushi uburu mani inyara i wuzi imumu ya coo ushi. Me unu huzaa nu mani daati utuba mada tunzino me a kadure barki kadure ka zoni a anyimo ame. Uganiya sa mabo ma cuco, mabo u zina ume uni barki me una macuco mani nan ka coo a mooco.
45 Men mig tror I ikke, fordi jeg sier eder sannheten.
In boshi kadure daki ya nyaa ce in mi ba.
46 Hvem av eder kan overbevise mig om synd? Men sier jeg sannhet, hvorfor tror I mig da ikke?
Avee ni anyimo ashime mamekum in hara nimadi? Inki mabuka kadu re kani nyani yawuna daki ya hen in miba?
47 Den som er av Gud, hører Guds ord; derfor hører I ikke, fordi I ikke er av Gud.
Me de sama zi wasere make ma kunna tize ta, asere, shi da kunna shi tize tasere barki sa shi da Asere.”
48 Jødene svarte ham: Sier vi ikke med rette at du er en samaritan og er besatt?
Mayaduwa wakabirka me, “tidabome kadure ba barki sa taguna hu ubasamariya mani u zin na gbergene?”
49 Jesus svarte: Jeg er ikke besatt, men jeg ærer min Fader, og I vanærer mig.
Yeso makabirka, “Minzoom na gbergene, inyinza a coo um ti nanu. Slibe ida nyin zami tinanu tum ba.”
50 Men jeg søker ikke min ære; det er en som søker den og dømmer.
Idaa nyaram u ye zize u nice numba, anunyara u anime warani wagwara.
51 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet se døden. (aiōn g165)
Kadure, Kadure imboshi. Vat due sa matarsa tize tum, madida irame iwono ba.” (aiōn g165)
52 Jødene sa til ham: Nu skjønner vi at du er besatt. Abraham er død, og profetene likeså, og du sier: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet smake døden! (aiōn g165)
Ba mayahudawa wagunme, anume tarusa in zin na gbergene. Ibrahim nan ana katuma kasere wa wijo. hube waguna, debesa matarsa tize tuwe madi da donkin kino me iwowoba'. (aiōn g165)
53 Du er da vel ikke større enn vår far Abraham, som døde? og profetene døde; hvem gjør du dig selv til?
Uda tekuwe a coo uru Ibrahim sama ma wi, nani uteki me? ana dang aka tuma kasere wawijo, hu ucira nice nuwe aveni?”
54 Jesus svarte: Ærer jeg mig selv, da er min ære intet; det er min Fader som ærer mig, han som I sier er eders Gud.
Yeso makubirka, “Inki ma heza nice num uyeze usisi unee ani, acooum mani Asere ashime.
55 Og I kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham; og om jeg sier at jeg ikke kjenner ham, da blir jeg en løgner som I. Men jeg kjenner ham og holder hans ord.
Shibe itashime ba, min inrusanme. inki maguna intamin me, macukuno kasi we ini, una ma cuco.
56 Abraham, eders far, frydet sig til å se min dag; og han så den og gledet sig.
Min rusanme intarsa tize tume. Aco ushi ibrahim ma zin na puru a rum in nu ira u wui um, ma ira uni ma wuna apum arum”.
57 Jødene sa da til ham: Du er ennu ikke femti år og har sett Abraham?
Ma yahudawa wagun me, “Daki wabiki tiwe akuru ciibi sa udigu wamu ira Ibrahim?”
58 Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Før Abraham blev til, er jeg.
Yeso ma gun we, “kadundure kani in boshi, ayoo Ibrahim adumo am ani.
59 Da tok de stener op for å kaste på ham; men Jesus skjulte sig og gikk ut av templet.
Wa ziki apo wadi tizimeni, Yeso ma hunze nice mimeni, ma suri u denge Asere me.
