Johannes 8
1 Men Jesus gikk til Oljeberget.
but Jesus went to the Mount of Olives.
2 Og tidlig om morgenen kom han atter til templet, og alt folket kom til ham, og han satte sig og lærte dem.
At break of day however He returned to the Temple, and there the people came to Him in crowds. He seated Himself;
3 Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i hor, og de stilte henne frem for ham
and was teaching them when the Scribes and the Pharisees brought to Him a woman who had been found committing adultery. They made her stand in the centre of the court, and they put the case to Him.
4 og sa til ham: Mester! denne kvinne er grepet på fersk gjerning i hor.
"Rabbi," they said, "this woman has been found in the very act of committing adultery.
5 I loven har Moses foreskrevet oss at slike kvinner skal stenes; hvad sier nu du?
Now, in the Law, Moses has ordered us to stone such women to death. But what do you say?"
6 Dette sa de for å friste ham, så de kunde få klagemål imot ham. Men Jesus bukket sig ned og skrev med fingeren på jorden.
They asked this in order to put Him to the test, so that they might have some charge to bring against Him. But Jesus leant forward and began to write with His finger on the ground.
7 Og da de blev ved å spørre, rettet han sig op og sa: Den av eder som er uten synd, han kaste den første sten på henne!
When however they persisted with their question, He raised His head and said to them, "Let the sinless man among you be the first to throw a stone at her."
8 Og han bukket sig atter ned og skrev på jorden.
Then He leant forward again, and again began to write on the ground.
9 Men da de hørte det, gikk de ut, den ene efter den annen, de eldste først; og Jesus blev alene tilbake med kvinnen som stod der.
They listened to Him, and then, beginning with the eldest, took their departure, one by one, till all were gone. And Jesus was left behind alone--and the woman in the centre of the court.
10 Da rettet Jesus sig op og sa til henne: Kvinne! hvor er de? Har ingen fordømt dig?
Then, raising His head, Jesus said to her, "Where are they? Has no one condemned you?"
11 Hun sa: Nei, Herre! ingen. Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer dig; gå bort, og synd ikke mere!
"No one, Sir," she replied. "And I do not condemn you either," said Jesus; "go, and from this time do not sin any more."]
12 Atter talte da Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys; den som følger mig, skal ikke vandre i mørket, men ha livsens lys.
Once more Jesus addressed them. "I am the Light of the world," He said; "the man who follows me shall certainly not walk in the dark, but shall have the light of Life."
13 Fariseerne sa da til ham: Du vidner om dig selv; ditt vidnesbyrd er ikke sant.
"You are giving testimony about yourself," said the Pharisees; "your testimony is not true."
14 Jesus svarte og sa til dem: Om jeg også vidner om mig selv, er mitt vidnesbyrd sant; for jeg vet hvorfra jeg er kommet, og hvor jeg går hen; men I vet ikke hvorfra jeg kommer, eller hvor jeg går hen.
"Even if I am giving testimony about myself," replied Jesus, "my testimony is true; for I know where I came from and where I am going, but you know neither of these two things.
15 I dømmer efter kjødet; jeg dømmer ingen.
You judge according to appearances: I am judging no one.
16 Men om jeg også dømmer, da er min dom rett; for jeg er ikke alene, men jeg og Faderen, som har sendt mig;
And even if I do judge, my judgement is just; for I am not alone, but the Father who sent me is with me.
17 men også i eders lov står det skrevet at to menneskers vidnesbyrd er sant.
In your own Law, too, it is written that the testimony of two men is true.
18 Jeg er den som vidner om mig, og Faderen, som har utsendt mig, vidner om mig.
I am one giving testimony about myself, and the Father who sent me gives testimony about me."
19 De sa da til ham: Hvor er din Fader? Jesus svarte: I kjenner hverken mig eller min Fader; kjente I mig, da kjente I også min Fader.
"Where is your Father?" they asked. "You know my Father as little as you know me." He replied; "if you knew me, you would know my Father also."
20 Disse ord talte han ved tempelkisten, mens han lærte i templet, og ingen grep ham; for hans time var ennu ikke kommet.
These sayings He uttered in the Treasury, while teaching in the Temple; yet no one arrested Him, because His time had not yet come.
21 Han sa da atter til dem: Jeg går bort, og I skal lete efter mig, og I skal dø i eders synd; dit jeg går, kan I ikke komme.
Again He said to them, "I am going away. Then you will try to find me, but you will die in your sins. Where I am going, it is impossible for you to come."
22 Jødene sa da: Han vil vel ikke drepe sig selv, siden han sier: Dit jeg går, kan I ikke komme?
The Jews began to ask one another, "Is he going to kill himself, do you think, that he says, 'Where I am going, it is impossible for you to come'?"
23 Og han sa til dem: I er nedenfra, jeg er ovenfra; I er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.
"You," He continued, "are from below, I am from above: you are of this present world, I am not of this present world.
24 Derfor sa jeg til eder: I skal dø i eders synder; for tror I ikke at det er mig, da skal I dø i eders synder.
That is why I told you that you will die in your sins; for, unless you believe that I am He, that is what will happen."
25 De sa da til ham: Hvem er du? Jesus sa til dem: Nettop det jeg sier eder.
"You--who are you?" they asked. "How is it that I am speaking to you at all?" replied Jesus.
26 Jeg har meget å si og å dømme om eder; men han som har sendt mig, er sanndru, og det jeg har hørt av ham, det taler jeg til verden.
"Many things I have to speak and to judge concerning you. But He who sent me is true, and the things which I have heard from Him are those which I have come into the world to speak."
27 De skjønte ikke at det var om Faderen han talte til dem.
They did not perceive that He was speaking to them of the Father.
28 Jesus sa da: Når I får ophøiet Menneskesønnen, da skal I skjønne at det er mig, og at jeg intet gjør av mig selv, men taler dette således som min Fader har lært mig.
So Jesus added, "When you have lifted up the Son of Man, then you will know that I am He. Of myself I do nothing; but as the Father has taught me, so I speak.
29 Og han som har sendt mig, er med mig; han har ikke latt mig alene, fordi jeg alltid gjør det som er ham til behag.
And He who sent me is with me. He has not left me alone: for I do always what is pleasing to Him."
30 Da han talte dette, trodde mange på ham.
As He thus spoke, many became believers in Him.
31 Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler,
Jesus therefore said to those of the Jews who had now believed in Him, "As for you, if you hold fast to my teaching, then you are truly my disciples;
32 og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.
and you shall know the Truth, and the Truth will make you free."
33 De svarte ham: Vi er av Abrahams ætt og har aldri vært nogens træler; hvorledes kan da du si: I skal bli fri?
"We are descendants of Abraham," they answered, "and have never at any time been in slavery to any one. What do those words of yours mean, 'You shall become free'?"
34 Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hver den som gjør synd, er syndens træl.
"In most solemn truth I tell you," replied Jesus, "that every one who commits sin is the slave of sin.
Now a slave does not remain permanently in his master's house, but a son does. (aiōn g165)
36 Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri.
If then the Son shall make you free, you will be free indeed.
37 Jeg vet at I er av Abrahams ætt; men I står mig efter livet, fordi mitt ord ikke finner rum i eder.
You are descendants of Abraham, I know; but you want to kill me, because my teaching gains no ground within you.
38 Jeg taler det jeg har sett hos min Fader; så gjør også I det I har hørt av eders far.
The words I speak are those I have learnt in the presence of the Father. Therefore you also should do what you have heard from your father."
39 De svarte ham: Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var I Abrahams barn, da gjorde I Abrahams gjerninger;
"Our father is Abraham," they said. "If you were Abraham's children," replied Jesus, "it is Abraham's deeds that you would be doing.
40 men nu står I mig efter livet, et menneske som har sagt eder sannheten, som jeg har hørt av Gud; det gjorde ikke Abraham.
But, in fact, you are longing to kill me, a man who has spoken to you the truth which I have heard from God. Abraham did not do that.
41 I gjør eders fars gjerninger. De sa til ham: Vi er ikke avlet i hor, vi har én far, Gud.
You are doing the deeds of your father." "We," they replied, "are not illegitimate children. We have one Father, namely God."
42 Jesus sa til dem: Var Gud eders far, da elsket I mig; for jeg er utgått fra Gud og kommer fra ham; for jeg er heller ikke kommet av mig selv, men han har utsendt mig.
"If God were your Father," said Jesus, "you would love me; for it is from God that I came and I am now here. I have not come of myself, but He sent me.
43 Hvorfor skjønner I ikke min tale? Fordi I ikke tåler å høre mitt ord.
How is it you do not understand me when I speak? It is because you cannot bear to listen to my words.
44 I har djevelen til far, og I vil gjøre eders fars lyster; han var en manndraper fra begynnelsen og står ikke i sannheten; for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.
The father whose sons you are is the Devil; and you desire to do what gives him pleasure. He was a murderer from the beginning, and does not stand firm in the truth--for there is no truth in him. Whenever he utters his lie, he utters it out of his own store; for he is a liar, and the father of lies.
45 Men mig tror I ikke, fordi jeg sier eder sannheten.
But because I speak the truth, you do not believe me.
46 Hvem av eder kan overbevise mig om synd? Men sier jeg sannhet, hvorfor tror I mig da ikke?
Which of you convicts me of sin? If I speak the truth, why do you not believe me?
47 Den som er av Gud, hører Guds ord; derfor hører I ikke, fordi I ikke er av Gud.
He who is a child of God listens to God's words. You do not listen to them: and why? It is because you are not God's children."
48 Jødene svarte ham: Sier vi ikke med rette at du er en samaritan og er besatt?
"Are we not right," answered the Jews, "in saying that you are a Samaritan and are possessed by a demon?"
49 Jesus svarte: Jeg er ikke besatt, men jeg ærer min Fader, og I vanærer mig.
"I am not possessed by a demon," replied Jesus. "On the contrary I honour my Father, and you dishonour me.
50 Men jeg søker ikke min ære; det er en som søker den og dømmer.
I, however, am not aiming at glory for myself: there is One who aims at glory for me--and who judges.
51 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet se døden. (aiōn g165)
In most solemn truth I tell you that if any one shall have obeyed my teaching he shall in no case ever see death." (aiōn g165)
52 Jødene sa til ham: Nu skjønner vi at du er besatt. Abraham er død, og profetene likeså, og du sier: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet smake døden! (aiōn g165)
"Now," exclaimed the Jews, "we know that you are possessed by a demon. Abraham died, and so did the Prophets, and yet you say, 'If any one shall have obeyed my teaching, he shall in no case ever taste death.' (aiōn g165)
53 Du er da vel ikke større enn vår far Abraham, som døde? og profetene døde; hvem gjør du dig selv til?
Are you really greater than our forefather Abraham? For he died. And the prophets died. Who do you make yourself out to be?"
54 Jesus svarte: Ærer jeg mig selv, da er min ære intet; det er min Fader som ærer mig, han som I sier er eders Gud.
"Were I to glorify myself," answered Jesus, "I should have no real glory. There is One who glorifies me--namely my Father, who you say is your God.
55 Og I kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham; og om jeg sier at jeg ikke kjenner ham, da blir jeg en løgner som I. Men jeg kjenner ham og holder hans ord.
You do not know Him, but I know Him perfectly; and were I to deny my knowledge of Him, I should resemble you, and be a liar. On the contrary I do know Him, and I obey His commands.
56 Abraham, eders far, frydet sig til å se min dag; og han så den og gledet sig.
Abraham your forefather exulted in the hope of seeing my day: and he saw it, and was glad."
57 Jødene sa da til ham: Du er ennu ikke femti år og har sett Abraham?
"You are not yet fifty years old," cried the Jews, "and have you seen Abraham?"
58 Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Før Abraham blev til, er jeg.
"In most solemn truth," answered Jesus, "I tell you that before Abraham came into existence, I am."
59 Da tok de stener op for å kaste på ham; men Jesus skjulte sig og gikk ut av templet.
Thereupon they took up stones with which to stone Him, but He hid Himself and went away out of the Temple.
