Johannes 8
1 Men Jesus gikk til Oljeberget.
except Jesus, who went to the Mount of Olives.
2 Og tidlig om morgenen kom han atter til templet, og alt folket kom til ham, og han satte sig og lærte dem.
But he went again into the Temple Courts early in the morning, and all the people came to him; and he sat down and taught them.
3 Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i hor, og de stilte henne frem for ham
Presently, however, the Teachers of the Law and the Pharisees brought a woman who had been caught in adultery, and placed her in the middle of the Court,
4 og sa til ham: Mester! denne kvinne er grepet på fersk gjerning i hor.
and said to Jesus: “Teacher, this woman was found in the very act of adultery.
5 I loven har Moses foreskrevet oss at slike kvinner skal stenes; hvad sier nu du?
Now Moses, in the Law, commanded us to stone such women to death; what do you say?”
6 Dette sa de for å friste ham, så de kunde få klagemål imot ham. Men Jesus bukket sig ned og skrev med fingeren på jorden.
They said this to test him, in order to have a charge to bring against him. But Jesus stooped down, and wrote on the ground with his finger.
7 Og da de blev ved å spørre, rettet han sig op og sa: Den av eder som er uten synd, han kaste den første sten på henne!
However, as they continued asking him, he raised himself, and said: “Let the person among you who has never done wrong throw the first stone at her.”
8 Og han bukket sig atter ned og skrev på jorden.
And again he stooped down, and wrote on the ground.
9 Men da de hørte det, gikk de ut, den ene efter den annen, de eldste først; og Jesus blev alene tilbake med kvinnen som stod der.
When they heard that, they went out one by one, beginning with the eldest; and Jesus was left alone with the woman in the middle of the Court.
10 Da rettet Jesus sig op og sa til henne: Kvinne! hvor er de? Har ingen fordømt dig?
Raising himself, Jesus said to her: “Woman, where are they? Did no one condemn you?”
11 Hun sa: Nei, Herre! ingen. Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer dig; gå bort, og synd ikke mere!
“No one, Sir,” she answered. “Neither do I condemn you,” said Jesus “go, and do not sin again.”
12 Atter talte da Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys; den som følger mig, skal ikke vandre i mørket, men ha livsens lys.
Jesus again addressed the people. “I am the Light of the World,” he said. “He who follows me shall not walk in darkness, but shall have the Light of Life.”
13 Fariseerne sa da til ham: Du vidner om dig selv; ditt vidnesbyrd er ikke sant.
“You are bearing testimony to yourself!” exclaimed the Pharisees, “your testimony is not trustworthy.”
14 Jesus svarte og sa til dem: Om jeg også vidner om mig selv, er mitt vidnesbyrd sant; for jeg vet hvorfra jeg er kommet, og hvor jeg går hen; men I vet ikke hvorfra jeg kommer, eller hvor jeg går hen.
“Even if I bear testimony to myself,” answered Jesus, “my testimony is trustworthy; for I know where I came from, and where I am going; but you do not know where I come from, nor where I am going.
15 I dømmer efter kjødet; jeg dømmer ingen.
You judge by appearances; I judge no one.
16 Men om jeg også dømmer, da er min dom rett; for jeg er ikke alene, men jeg og Faderen, som har sendt mig;
Yet, even if I were to judge, my judgment would be trustworthy; because I am not alone, but the Father who sent me is with me.
17 men også i eders lov står det skrevet at to menneskers vidnesbyrd er sant.
Why, in your own Law it is said that the testimony of two persons is trustworthy.
18 Jeg er den som vidner om mig, og Faderen, som har utsendt mig, vidner om mig.
I, who bear testimony to myself, am one, and the Father who sent me also bears testimony to me.”
19 De sa da til ham: Hvor er din Fader? Jesus svarte: I kjenner hverken mig eller min Fader; kjente I mig, da kjente I også min Fader.
“Where is your father, then?” they asked. “You know neither me nor my Father,” replied Jesus. “If you had known me, you would have also known my Father.”
20 Disse ord talte han ved tempelkisten, mens han lærte i templet, og ingen grep ham; for hans time var ennu ikke kommet.
These statements Jesus made in the Treasury, while teaching in the Temple Courts. Yet no one arrested him, for his time had not then come.
21 Han sa da atter til dem: Jeg går bort, og I skal lete efter mig, og I skal dø i eders synd; dit jeg går, kan I ikke komme.
Jesus again spoke to the people. “I am going away,” he said, “and you will look for me, but you will die in your sin; you cannot come where I am going.”
22 Jødene sa da: Han vil vel ikke drepe sig selv, siden han sier: Dit jeg går, kan I ikke komme?
“Is he going to kill himself,” the Jews exclaimed, “that he says — ‘You cannot go where I am going’?”
23 Og han sa til dem: I er nedenfra, jeg er ovenfra; I er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.
“You,” added Jesus, “are from below, I am from above; you are of this present world, I am not;
24 Derfor sa jeg til eder: I skal dø i eders synder; for tror I ikke at det er mig, da skal I dø i eders synder.
and so I told you that you would die in your sins, for, unless you believe that I am what I am, you will die in your sins.”
25 De sa da til ham: Hvem er du? Jesus sa til dem: Nettop det jeg sier eder.
“Who are you?” they asked. “Why ask exactly what I have been telling you?” said Jesus.
26 Jeg har meget å si og å dømme om eder; men han som har sendt mig, er sanndru, og det jeg har hørt av ham, det taler jeg til verden.
“I have still much that concerns you to speak of and to pass judgment on; yet he who sent me may be trusted, and I speak to the world only of the things which I have heard from him.”
27 De skjønte ikke at det var om Faderen han talte til dem.
They did not understand that he meant the Father.
28 Jesus sa da: Når I får ophøiet Menneskesønnen, da skal I skjønne at det er mig, og at jeg intet gjør av mig selv, men taler dette således som min Fader har lært mig.
So Jesus added: “When you have lifted up the Son of Man, then you will understand that I am what I am, and that I do nothing of myself, but that I say just what the Father has taught me.
29 Og han som har sendt mig, er med mig; han har ikke latt mig alene, fordi jeg alltid gjør det som er ham til behag.
Moreover, he who sent me is with me; he has not left me alone; for I always do what pleases him.”
30 Da han talte dette, trodde mange på ham.
While he was speaking in this way, many came to believe in him.
31 Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler,
So Jesus went on to say to those Jews who had believed him: “If you remain constant to my Message, you are truly my disciples;
32 og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.
and you find out the Truth, and the Truth will set you free.”
33 De svarte ham: Vi er av Abrahams ætt og har aldri vært nogens træler; hvorledes kan da du si: I skal bli fri?
“We are descendants of Abraham,” was their answer, “and have never yet been in slavery to any one. What do you mean by saying ‘you will be set free’?”
34 Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hver den som gjør synd, er syndens træl.
“In truth I tell you,” replied Jesus, “every one who sins is a slave to sin.
And a slave does not remain in the home always; but a son remains always. (aiōn g165)
36 Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri.
If, then, the Son sets you free, you will be free indeed!
37 Jeg vet at I er av Abrahams ætt; men I står mig efter livet, fordi mitt ord ikke finner rum i eder.
I know that you are descendants of Abraham; yet you are seeking to put me to death, because my Message finds no place in your hearts.
38 Jeg taler det jeg har sett hos min Fader; så gjør også I det I har hørt av eders far.
I tell you what I have myself seen in the presence of my Father; and you, in the same way, do what you have learned from your father.”
39 De svarte ham: Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var I Abrahams barn, da gjorde I Abrahams gjerninger;
“Our father is Abraham,” was their answer. “If you are Abraham’s children,” replied Jesus, “do what Abraham did.
40 men nu står I mig efter livet, et menneske som har sagt eder sannheten, som jeg har hørt av Gud; det gjorde ikke Abraham.
But, as it is, you are seeking to put me to death — a man who has told you the Truth as he heard it from God. Abraham did not act in that way.
41 I gjør eders fars gjerninger. De sa til ham: Vi er ikke avlet i hor, vi har én far, Gud.
You are doing what your own father does.” “We are not bastards,” they said, “we have one Father — God himself.”
42 Jesus sa til dem: Var Gud eders far, da elsket I mig; for jeg er utgått fra Gud og kommer fra ham; for jeg er heller ikke kommet av mig selv, men han har utsendt mig.
“If God were your Father,” Jesus replied, “you would have loved me, for I came out from God, and now am here; and I have not come of myself, but he sent me as his Messenger.
43 Hvorfor skjønner I ikke min tale? Fordi I ikke tåler å høre mitt ord.
How is it that you do not understand what I say? It is because you cannot bear to listen to my Message.
44 I har djevelen til far, og I vil gjøre eders fars lyster; han var en manndraper fra begynnelsen og står ikke i sannheten; for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.
As for you, you are children of your Father the Devil, and you are determined to do what your father loves to do. He was a murderer from the first, and did not stand by the truth, because there is no truth in him. Whenever he lies, he does what is natural to him; because he is a liar, and the father of lying.
45 Men mig tror I ikke, fordi jeg sier eder sannheten.
But, as for me, it is because I speak the truth to you that you do not believe me.
46 Hvem av eder kan overbevise mig om synd? Men sier jeg sannhet, hvorfor tror I mig da ikke?
Which of you can convict me of sin? Why then do not you believe me, if I am speaking truth?
47 Den som er av Gud, hører Guds ord; derfor hører I ikke, fordi I ikke er av Gud.
He who comes from God listens to God’s teaching; the reason why you do not listen is because you do not come from God.”
48 Jødene svarte ham: Sier vi ikke med rette at du er en samaritan og er besatt?
“Are not we right, after all,” replied the Jews, “in saying that you are a Samaritan, and are possessed by a demon?”
49 Jesus svarte: Jeg er ikke besatt, men jeg ærer min Fader, og I vanærer mig.
“I am not possessed by a demon,” Jesus answered, “but I am showing reverence for my Father; and yet you have no reverence for me.
50 Men jeg søker ikke min ære; det er en som søker den og dømmer.
Not that I am seeking honour for myself; there is one who is seeking my honour, and he decides.
51 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet se døden. (aiōn g165)
In truth I tell you, if any one lays my Message to heart, he will never really die.” (aiōn g165)
52 Jødene sa til ham: Nu skjønner vi at du er besatt. Abraham er død, og profetene likeså, og du sier: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet smake døden! (aiōn g165)
“Now we are sure that you are possessed by a demon,” the Jews replied. “Abraham died, and so did the Prophets; and yet you say ‘If any one lays my Message to heart, he will never know death.’ (aiōn g165)
53 Du er da vel ikke større enn vår far Abraham, som døde? og profetene døde; hvem gjør du dig selv til?
Are you greater than our ancestor Abraham, who died? And the Prophets died too. Whom do you make yourself out to be?”
54 Jesus svarte: Ærer jeg mig selv, da er min ære intet; det er min Fader som ærer mig, han som I sier er eders Gud.
“If I do honour to myself,” answered Jesus, “such honour counts for nothing. It is my Father who does me honour — and you say that he is your God;
55 Og I kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham; og om jeg sier at jeg ikke kjenner ham, da blir jeg en løgner som I. Men jeg kjenner ham og holder hans ord.
and yet you have not learned to know him; but I know him; and, if I were to say that I do not know him, I should be a liar like you; but I do know him, and I lay his Message to heart.
56 Abraham, eders far, frydet sig til å se min dag; og han så den og gledet sig.
Your ancestor Abraham rejoiced that he would see my day; and he did see it, and was glad.”
57 Jødene sa da til ham: Du er ennu ikke femti år og har sett Abraham?
“You are not fifty years old yet,” the Jews exclaimed, “and have you seen Abraham?”
58 Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Før Abraham blev til, er jeg.
“In truth I tell you,” replied Jesus, “before Abraham existed I was.”
59 Da tok de stener op for å kaste på ham; men Jesus skjulte sig og gikk ut av templet.
At this they took up stones to throw at him; but Jesus hid himself, and left the Temple Courts.
