Johannes 8
1 Men Jesus gikk til Oljeberget.
And Jesus went to the mount of Olives.
2 Og tidlig om morgenen kom han atter til templet, og alt folket kom til ham, og han satte sig og lærte dem.
And in the morning he came again to the temple; and all the people came to him, and he sat down and taught them.
3 Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i hor, og de stilte henne frem for ham
And the Scribes and Pharisees brought forward a woman that was caught in adultery. And when they had placed her in the midst,
4 og sa til ham: Mester! denne kvinne er grepet på fersk gjerning i hor.
they say to him: Teacher, this woman was caught openly in the act of adultery.
5 I loven har Moses foreskrevet oss at slike kvinner skal stenes; hvad sier nu du?
And in the law of Moses, God hath commanded us to stone such persons. What therefore dost thou say?
6 Dette sa de for å friste ham, så de kunde få klagemål imot ham. Men Jesus bukket sig ned og skrev med fingeren på jorden.
And this they said, tempting him, so that they might have ground to accuse him. But Jesus having stooped down, was writing on the ground.
7 Og da de blev ved å spørre, rettet han sig op og sa: Den av eder som er uten synd, han kaste den første sten på henne!
And as they continued asking him, he straightened himself up, and said to them: Whoever among you is without sin, let him first cast a stone at her.
8 Og han bukket sig atter ned og skrev på jorden.
And, having again stooped down, he wrote on the ground.
9 Men da de hørte det, gikk de ut, den ene efter den annen, de eldste først; og Jesus blev alene tilbake med kvinnen som stod der.
And they, when they heard it, went out one by one, beginning with the older; and the woman was left, alone where she had stood in the midst.
10 Da rettet Jesus sig op og sa til henne: Kvinne! hvor er de? Har ingen fordømt dig?
And when Jesus had straightened himself up, he said to the woman: Where are they? Doth no one condemn thee?
11 Hun sa: Nei, Herre! ingen. Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer dig; gå bort, og synd ikke mere!
And she said: No man, Lord. And Jesus said: Neither do I condemn thee. Go thou, and henceforth sin no more.
12 Atter talte da Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys; den som følger mig, skal ikke vandre i mørket, men ha livsens lys.
And Jesus again conversed with them, and said: I am the light of the world: he that cometh to me, will not walk in darkness; but will find for himself the light of life.
13 Fariseerne sa da til ham: Du vidner om dig selv; ditt vidnesbyrd er ikke sant.
The Pharisees said to him: Thou bearest witness of thyself, thy testimony is not certain.
14 Jesus svarte og sa til dem: Om jeg også vidner om mig selv, er mitt vidnesbyrd sant; for jeg vet hvorfra jeg er kommet, og hvor jeg går hen; men I vet ikke hvorfra jeg kommer, eller hvor jeg går hen.
Jesus answered and said to them: Although I bear witness of myself, my testimony is certain, because I know whence I came, and whither I go. But ye do not know, whence I came, and whither I go.
15 I dømmer efter kjødet; jeg dømmer ingen.
Ye judge according to the flesh: I judge no one.
16 Men om jeg også dømmer, da er min dom rett; for jeg er ikke alene, men jeg og Faderen, som har sendt mig;
Yet if I Judge, my judgment is certain, because I am not alone, but I and my Father who sent me.
17 men også i eders lov står det skrevet at to menneskers vidnesbyrd er sant.
And in your law it is written, that the testimony of two persons is certain.
18 Jeg er den som vidner om mig, og Faderen, som har utsendt mig, vidner om mig.
I am one: who bear witness of myself, and my Father who sent me, beareth witness of me.
19 De sa da til ham: Hvor er din Fader? Jesus svarte: I kjenner hverken mig eller min Fader; kjente I mig, da kjente I også min Fader.
They say to him: Where is thy Father? Jesus replied, and said to them: Ye neither know me nor my Father. If ye had known me, ye would also have known my Father.
20 Disse ord talte han ved tempelkisten, mens han lærte i templet, og ingen grep ham; for hans time var ennu ikke kommet.
These words spake Jesus in the treasury, as he taught in the temple: and no one laid hands on him, because his hour was not yet come.
21 Han sa da atter til dem: Jeg går bort, og I skal lete efter mig, og I skal dø i eders synd; dit jeg går, kan I ikke komme.
Again Jesus said to them: I go away, and ye will seek me, and will die in your sins. And whither I go, ye cannot come.
22 Jødene sa da: Han vil vel ikke drepe sig selv, siden han sier: Dit jeg går, kan I ikke komme?
The Jews said: Is he about to kill himself, that he should say, Whither I go ye cannot come?
23 Og han sa til dem: I er nedenfra, jeg er ovenfra; I er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.
And he said to them: Ye are from below, I am from above; ye are of this world, I am not of this world
24 Derfor sa jeg til eder: I skal dø i eders synder; for tror I ikke at det er mig, da skal I dø i eders synder.
I said to you, That ye will die in your sins; for if ye believe not that I am he, ye will die in your sins.
25 De sa da til ham: Hvem er du? Jesus sa til dem: Nettop det jeg sier eder.
The Jews said to him: Who art thou? Jesus said to them: Although I have begun to converse with you,
26 Jeg har meget å si og å dømme om eder; men han som har sendt mig, er sanndru, og det jeg har hørt av ham, det taler jeg til verden.
I have yet many things to say and to Judge concerning you. But he that sent me is true: and the things which I have heard from him, them I speak in the world.
27 De skjønte ikke at det var om Faderen han talte til dem.
And they did not know, that he spake to them of the Father.
28 Jesus sa da: Når I får ophøiet Menneskesønnen, da skal I skjønne at det er mig, og at jeg intet gjør av mig selv, men taler dette således som min Fader har lært mig.
Jesus said to them again: When ye shall have lifted up the Son of man, then will ye know that I am he, and that I do nothing from my own pleasure, but as my Father taught me, so I speak.
29 Og han som har sendt mig, er med mig; han har ikke latt mig alene, fordi jeg alltid gjør det som er ham til behag.
And he that sent me, is with me; and my Father hath not left me alone, because I do, at all times, that which pleaseth him.
30 Da han talte dette, trodde mange på ham.
And when he had spoken these things, many believed on him.
31 Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler,
And Jesus said to those Jews who believed on him: If ye continue in my word, ye will be truly my disciples.
32 og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.
And ye will know the truth; and the truth will make you free.
33 De svarte ham: Vi er av Abrahams ætt og har aldri vært nogens træler; hvorledes kan da du si: I skal bli fri?
They say to him: We are the seed of Abraham, and never were in servitude to any man; and how sayest thou, Ye will be freemen?
34 Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hver den som gjør synd, er syndens træl.
Jesus said to them: Verily, verily, I say to you, That whoever committeth sin, is the servant of sin.
And a servant abideth not for ever in the house; but the Son abideth for ever. (aiōn g165)
36 Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri.
If therefore the Son shall make you free, ye will really be free men.
37 Jeg vet at I er av Abrahams ætt; men I står mig efter livet, fordi mitt ord ikke finner rum i eder.
I know that ye are the children of Abraham; but ye seek to kill me, because ye do not acquiesce in my word.
38 Jeg taler det jeg har sett hos min Fader; så gjør også I det I har hørt av eders far.
I speak that which I have seen with my Father, and ye do that which ye have seen with your father.
39 De svarte ham: Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var I Abrahams barn, da gjorde I Abrahams gjerninger;
They answered, and said to him: Our father is Abraham. Jesus said to them: If ye were children of Abraham, ye would do the works of Abraham.
40 men nu står I mig efter livet, et menneske som har sagt eder sannheten, som jeg har hørt av Gud; det gjorde ikke Abraham.
But now ye seek to kill me, a man who hath told you the truth, which I have heard from God: this did not Abraham.
41 I gjør eders fars gjerninger. De sa til ham: Vi er ikke avlet i hor, vi har én far, Gud.
But ye do the works of your father. They say to him: We are not the offspring of whoredom; we have one Father, God.
42 Jesus sa til dem: Var Gud eders far, da elsket I mig; for jeg er utgått fra Gud og kommer fra ham; for jeg er heller ikke kommet av mig selv, men han har utsendt mig.
Jesus said to them: If God were your Father, ye would love me; for I proceeded and came from God: I did not come of my own accord, but he sent me.
43 Hvorfor skjønner I ikke min tale? Fordi I ikke tåler å høre mitt ord.
Why do ye not understand my speech? It is because ye cannot hear my speech.
44 I har djevelen til far, og I vil gjøre eders fars lyster; han var en manndraper fra begynnelsen og står ikke i sannheten; for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.
Ye are of your father, the calumniator; and the lust of your father ye are disposed to do. He was from the beginning a manslayer, and abode not in the truth; for the truth is not in him, and when he speaketh a lie he speaketh from himself, for he is a liar, and the father of it.
45 Men mig tror I ikke, fordi jeg sier eder sannheten.
But me, because I speak the truth, ye believe me not.
46 Hvem av eder kan overbevise mig om synd? Men sier jeg sannhet, hvorfor tror I mig da ikke?
Which of you convicteth me of sin? And if I speak the truth, why do ye not believe me?
47 Den som er av Gud, hører Guds ord; derfor hører I ikke, fordi I ikke er av Gud.
He that is of God, heareth the words of God. Therefore ye do not hear, because ye are not of God.
48 Jødene svarte ham: Sier vi ikke med rette at du er en samaritan og er besatt?
The Jews answered, and said to him: Did we not well say, that thou art a Samaritan, and hast a demon?
49 Jesus svarte: Jeg er ikke besatt, men jeg ærer min Fader, og I vanærer mig.
Jesus said to them: I have no demon: but I honor God; and ye contemn me.
50 Men jeg søker ikke min ære; det er en som søker den og dømmer.
But I seek not my own glory: there is one that seeketh it, and judgeth.
51 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet se døden. (aiōn g165)
Verily, verily, I say to you: He that keepeth my word, will never see death. (aiōn g165)
52 Jødene sa til ham: Nu skjønner vi at du er besatt. Abraham er død, og profetene likeså, og du sier: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet smake døden! (aiōn g165)
The Jews say to him: Now we know, that thou hast a demon. Abraham is dead, and the prophets; yet thou sayest: He that keepeth my word, will never taste death. (aiōn g165)
53 Du er da vel ikke større enn vår far Abraham, som døde? og profetene døde; hvem gjør du dig selv til?
Art thou greater than our father Abraham who is dead, or than the prophets who died? What dost thou make thyself?
54 Jesus svarte: Ærer jeg mig selv, da er min ære intet; det er min Fader som ærer mig, han som I sier er eders Gud.
Jesus said to them: If I glorify myself, my glory is nothing. It is my Father that glorifieth me, of whom ye say, He is our God.
55 Og I kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham; og om jeg sier at jeg ikke kjenner ham, da blir jeg en løgner som I. Men jeg kjenner ham og holder hans ord.
And ye know him not. But I know him; and if I should say, I know him not, I should be a liar, like you: but I do know him, and I observe his word.
56 Abraham, eders far, frydet sig til å se min dag; og han så den og gledet sig.
Abraham your father desired to see my day: and he saw it, and rejoiced.
57 Jødene sa da til ham: Du er ennu ikke femti år og har sett Abraham?
The Jews say to him: Thou art not yet fifty years old, and hast thou seen Abraham?
58 Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Før Abraham blev til, er jeg.
Jesus said to them: Verily, verily I say to you, That before Abraham existed, I was.
59 Da tok de stener op for å kaste på ham; men Jesus skjulte sig og gikk ut av templet.
And they took up stones to stone him. But Jesus concealed himself, and went out of the temple, and passed along among them, and went away.
