Johannes 8
1 Men Jesus gikk til Oljeberget.
JESUS went unto the mount of Olives.
2 Og tidlig om morgenen kom han atter til templet, og alt folket kom til ham, og han satte sig og lærte dem.
And early in the morning he came again into the temple, and all the people came unto him; and he sat down, and taught them.
3 Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i hor, og de stilte henne frem for ham
And the scribes and Pharisees brought unto him a woman taken in adultery; and when they had set her in the midst,
4 og sa til ham: Mester! denne kvinne er grepet på fersk gjerning i hor.
They say unto him, Master, this woman was taken in adultery, in the very act.
5 I loven har Moses foreskrevet oss at slike kvinner skal stenes; hvad sier nu du?
Now Moses in the law commanded us, that such should be stoned: but what sayest thou?
6 Dette sa de for å friste ham, så de kunde få klagemål imot ham. Men Jesus bukket sig ned og skrev med fingeren på jorden.
This they said, tempting him, that they might have to accuse him. But Jesus stooped down, and with his finger wrote on the ground, as though he heard them not.
7 Og da de blev ved å spørre, rettet han sig op og sa: Den av eder som er uten synd, han kaste den første sten på henne!
So when they continued asking him, he lifted up himself, and said unto them, He that is without sin among you, let him first cast a stone at her.
8 Og han bukket sig atter ned og skrev på jorden.
And again he stooped down, and wrote on the ground.
9 Men da de hørte det, gikk de ut, den ene efter den annen, de eldste først; og Jesus blev alene tilbake med kvinnen som stod der.
And they which heard it, being convicted by their own conscience, went out one by one, beginning at the eldest, even unto the last: and Jesus was left alone, and the woman standing in the midst.
10 Da rettet Jesus sig op og sa til henne: Kvinne! hvor er de? Har ingen fordømt dig?
When Jesus had lifted up himself, and saw none but the woman, he said unto her, Woman, where are those thine accusers? hath no man condemned thee?
11 Hun sa: Nei, Herre! ingen. Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer dig; gå bort, og synd ikke mere!
She said, No man, Lord. And Jesus said unto her, Neither do I condemn thee: go, and sin no more.
12 Atter talte da Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys; den som følger mig, skal ikke vandre i mørket, men ha livsens lys.
Then spake Jesus again unto them, saying, I am the light of the world: he that followeth me shall not walk in darkness, but shall have the light of life.
13 Fariseerne sa da til ham: Du vidner om dig selv; ditt vidnesbyrd er ikke sant.
The Pharisees therefore said unto him, Thou bearest record of thyself; thy record is not true.
14 Jesus svarte og sa til dem: Om jeg også vidner om mig selv, er mitt vidnesbyrd sant; for jeg vet hvorfra jeg er kommet, og hvor jeg går hen; men I vet ikke hvorfra jeg kommer, eller hvor jeg går hen.
Jesus answered and said unto them, Though I bear record of myself, yet my record is true: for I know whence I came, and whither I go; but ye cannot tell whence I come, and whither I go.
15 I dømmer efter kjødet; jeg dømmer ingen.
Ye judge after the flesh; I judge no man.
16 Men om jeg også dømmer, da er min dom rett; for jeg er ikke alene, men jeg og Faderen, som har sendt mig;
And yet if I judge, my judgment is true: for I am not alone, but I and the Father that sent me.
17 men også i eders lov står det skrevet at to menneskers vidnesbyrd er sant.
It is also written in your law, that the testimony of two men is true.
18 Jeg er den som vidner om mig, og Faderen, som har utsendt mig, vidner om mig.
I am one that bear witness of myself, and the Father that sent me beareth witness of me.
19 De sa da til ham: Hvor er din Fader? Jesus svarte: I kjenner hverken mig eller min Fader; kjente I mig, da kjente I også min Fader.
Then said they unto him, Where is thy Father? Jesus answered, Ye neither know me, nor my Father: if ye had known me, ye should have known my Father also.
20 Disse ord talte han ved tempelkisten, mens han lærte i templet, og ingen grep ham; for hans time var ennu ikke kommet.
These words spake Jesus in the treasury, as he taught in the temple: and no man laid hands on him; for his hour was not yet come.
21 Han sa da atter til dem: Jeg går bort, og I skal lete efter mig, og I skal dø i eders synd; dit jeg går, kan I ikke komme.
Then said Jesus again unto them, I go my way, and ye shall seek me, and shall die in your sins: whither I go, ye cannot come.
22 Jødene sa da: Han vil vel ikke drepe sig selv, siden han sier: Dit jeg går, kan I ikke komme?
Then said the Jews, Will he kill himself? because he saith, Whither I go, ye cannot come.
23 Og han sa til dem: I er nedenfra, jeg er ovenfra; I er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.
And he said unto them, Ye are from beneath; I am from above: ye are of this world; I am not of this world.
24 Derfor sa jeg til eder: I skal dø i eders synder; for tror I ikke at det er mig, da skal I dø i eders synder.
I said therefore unto you, that ye shall die in your sins: for if ye believe not that I am he, ye shall die in your sins.
25 De sa da til ham: Hvem er du? Jesus sa til dem: Nettop det jeg sier eder.
Then said they unto him, Who art thou? And Jesus saith unto them, Even the same that I said unto you from the beginning.
26 Jeg har meget å si og å dømme om eder; men han som har sendt mig, er sanndru, og det jeg har hørt av ham, det taler jeg til verden.
I have many things to say and to judge of you: but he that sent me is true; and I speak to the world those things which I have heard of him.
27 De skjønte ikke at det var om Faderen han talte til dem.
They understood not that he spake to them of the Father.
28 Jesus sa da: Når I får ophøiet Menneskesønnen, da skal I skjønne at det er mig, og at jeg intet gjør av mig selv, men taler dette således som min Fader har lært mig.
Then said Jesus unto them, When ye have lifted up the Son of man, then shall ye know that I am he, and that I do nothing of myself; but as my Father hath taught me, I speak these things.
29 Og han som har sendt mig, er med mig; han har ikke latt mig alene, fordi jeg alltid gjør det som er ham til behag.
And he that sent me is with me: the Father hath not left me alone; for I do always those things that please him.
30 Da han talte dette, trodde mange på ham.
As he spake these words, many believed on him.
31 Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler,
Then said Jesus to those Jews which believed on him, If ye continue in my word, then are ye my disciples indeed;
32 og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.
And ye shall know the truth, and the truth shall make you free.
33 De svarte ham: Vi er av Abrahams ætt og har aldri vært nogens træler; hvorledes kan da du si: I skal bli fri?
They answered him, We be Abraham’s seed, and were never in bondage to any man: how sayest thou, Ye shall be made free?
34 Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hver den som gjør synd, er syndens træl.
Jesus answered them, Verily, verily, I say unto you, Whosoever committeth sin is the servant of sin.
And the servant abideth not in the house for ever: but the Son abideth ever. (aiōn g165)
36 Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri.
If the Son therefore shall make you free, ye shall be free indeed.
37 Jeg vet at I er av Abrahams ætt; men I står mig efter livet, fordi mitt ord ikke finner rum i eder.
I know that ye are Abraham’s seed; but ye seek to kill me, because my word hath no place in you.
38 Jeg taler det jeg har sett hos min Fader; så gjør også I det I har hørt av eders far.
I speak that which I have seen with my Father: and ye do that which ye have seen with your father.
39 De svarte ham: Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var I Abrahams barn, da gjorde I Abrahams gjerninger;
They answered and said unto him, Abraham is our father. Jesus saith unto them, If ye were Abraham’s children, ye would do the works of Abraham.
40 men nu står I mig efter livet, et menneske som har sagt eder sannheten, som jeg har hørt av Gud; det gjorde ikke Abraham.
But now ye seek to kill me, a man that hath told you the truth, which I have heard of God: this did not Abraham.
41 I gjør eders fars gjerninger. De sa til ham: Vi er ikke avlet i hor, vi har én far, Gud.
Ye do the deeds of your father. Then said they to him, We be not born of fornication; we have one Father, even God.
42 Jesus sa til dem: Var Gud eders far, da elsket I mig; for jeg er utgått fra Gud og kommer fra ham; for jeg er heller ikke kommet av mig selv, men han har utsendt mig.
Jesus said unto them, If God were your Father, ye would love me: for I proceeded forth and came from God; neither came I of myself, but he sent me.
43 Hvorfor skjønner I ikke min tale? Fordi I ikke tåler å høre mitt ord.
Why do ye not understand my speech? even because ye cannot hear my word.
44 I har djevelen til far, og I vil gjøre eders fars lyster; han var en manndraper fra begynnelsen og står ikke i sannheten; for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.
Ye are of your father the devil, and the lusts of your father ye will do. He was a murderer from the beginning, and abode not in the truth, because there is no truth in him. When he speaketh a lie, he speaketh of his own: for he is a liar, and the father of it.
45 Men mig tror I ikke, fordi jeg sier eder sannheten.
And because I tell you the truth, ye believe me not.
46 Hvem av eder kan overbevise mig om synd? Men sier jeg sannhet, hvorfor tror I mig da ikke?
Which of you convinceth me of sin? And if I say the truth, why do ye not believe me?
47 Den som er av Gud, hører Guds ord; derfor hører I ikke, fordi I ikke er av Gud.
He that is of God heareth God’s words: ye therefore hear them not, because ye are not of God.
48 Jødene svarte ham: Sier vi ikke med rette at du er en samaritan og er besatt?
Then answered the Jews, and said unto him, Say we not well that thou art a Samaritan, and hast a devil?
49 Jesus svarte: Jeg er ikke besatt, men jeg ærer min Fader, og I vanærer mig.
Jesus answered, I have not a devil; but I honour my Father, and ye do dishonour me.
50 Men jeg søker ikke min ære; det er en som søker den og dømmer.
And I seek not mine own glory: there is one that seeketh and judgeth.
51 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet se døden. (aiōn g165)
Verily, verily, I say unto you, If a man keep my saying, he shall never see death. (aiōn g165)
52 Jødene sa til ham: Nu skjønner vi at du er besatt. Abraham er død, og profetene likeså, og du sier: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet smake døden! (aiōn g165)
Then said the Jews unto him, Now we know that thou hast a devil. Abraham is dead, and the prophets; and thou sayest, If a man keep my saying, he shall never taste of death. (aiōn g165)
53 Du er da vel ikke større enn vår far Abraham, som døde? og profetene døde; hvem gjør du dig selv til?
Art thou greater than our father Abraham, which is dead? and the prophets are dead: whom makest thou thyself?
54 Jesus svarte: Ærer jeg mig selv, da er min ære intet; det er min Fader som ærer mig, han som I sier er eders Gud.
Jesus answered, If I honour myself, my honour is nothing: it is my Father that honoureth me; of whom ye say, that he is your God:
55 Og I kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham; og om jeg sier at jeg ikke kjenner ham, da blir jeg en løgner som I. Men jeg kjenner ham og holder hans ord.
Yet ye have not known him; but I know him: and if I should say, I know him not, I shall be a liar like unto you: but I know him, and keep his saying.
56 Abraham, eders far, frydet sig til å se min dag; og han så den og gledet sig.
Your father Abraham rejoiced to see my day: and he saw it, and was glad.
57 Jødene sa da til ham: Du er ennu ikke femti år og har sett Abraham?
Then said the Jews unto him, Thou art not yet fifty years old, and hast thou seen Abraham?
58 Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Før Abraham blev til, er jeg.
Jesus said unto them, Verily, verily, I say unto you, Before Abraham was, I am.
59 Da tok de stener op for å kaste på ham; men Jesus skjulte sig og gikk ut av templet.
Then took they up stones to cast at him: but Jesus hid himself, and went out of the temple, going through the midst of them, and so passed by.
