Johannes 8
1 Men Jesus gikk til Oljeberget.
And Iesus went vnto the mount of Oliues,
2 Og tidlig om morgenen kom han atter til templet, og alt folket kom til ham, og han satte sig og lærte dem.
And early in the morning came againe into the Temple, and all the people came vnto him, and he sate downe, and taught them.
3 Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i hor, og de stilte henne frem for ham
Then the Scribes, and the Pharises brought vnto him a woman, taken in adulterie, and set her in the middes,
4 og sa til ham: Mester! denne kvinne er grepet på fersk gjerning i hor.
And said vnto him, Master, we foud this woman committing adulterie, euen in the very acte.
5 I loven har Moses foreskrevet oss at slike kvinner skal stenes; hvad sier nu du?
Now Moses in our Law commanded, that such should be stoned: what sayest thou therefore?
6 Dette sa de for å friste ham, så de kunde få klagemål imot ham. Men Jesus bukket sig ned og skrev med fingeren på jorden.
And this they saide to tempt him, that they might haue, whereof to accuse him. But Iesus stouped downe, and with his finger wrote on the groud.
7 Og da de blev ved å spørre, rettet han sig op og sa: Den av eder som er uten synd, han kaste den første sten på henne!
And while they continued asking him, hee lift himselfe vp, and sayde vnto them, Let him that is among you without sinne, cast the first stone at her.
8 Og han bukket sig atter ned og skrev på jorden.
And againe hee stouped downe, and wrote on the ground.
9 Men da de hørte det, gikk de ut, den ene efter den annen, de eldste først; og Jesus blev alene tilbake med kvinnen som stod der.
And when they heard it, being accused by their owne conscience, they went out one by one, beginning at ye eldest euen to the last: so Iesus was left alone, and the woman standing in the mids.
10 Da rettet Jesus sig op og sa til henne: Kvinne! hvor er de? Har ingen fordømt dig?
When Iesus had lift vp himselfe againe, and sawe no man, but the woman, hee saide vnto her, Woman, where are those thine accusers? hath no man condemned thee?
11 Hun sa: Nei, Herre! ingen. Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer dig; gå bort, og synd ikke mere!
She said, No man, Lord. And Iesus said, Neither do I condemne thee: go and sinne no more.
12 Atter talte da Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys; den som følger mig, skal ikke vandre i mørket, men ha livsens lys.
Then spake Iesus againe vnto them, saying, I am that light of the worlde: hee that followeth mee, shall not walke in darkenes, but shall haue that light of life.
13 Fariseerne sa da til ham: Du vidner om dig selv; ditt vidnesbyrd er ikke sant.
The Pharises therefore saide vnto him, Thou bearest recorde of thy selfe: thy recorde is not true.
14 Jesus svarte og sa til dem: Om jeg også vidner om mig selv, er mitt vidnesbyrd sant; for jeg vet hvorfra jeg er kommet, og hvor jeg går hen; men I vet ikke hvorfra jeg kommer, eller hvor jeg går hen.
Iesus answered, and sayde vnto them, Though I beare recorde of my selfe, yet my recorde is true: for I know whence I came, and whither I go: but ye cannot tell whence I come, and whither I goe.
15 I dømmer efter kjødet; jeg dømmer ingen.
Ye iudge after the flesh: I iudge no man.
16 Men om jeg også dømmer, da er min dom rett; for jeg er ikke alene, men jeg og Faderen, som har sendt mig;
And if I also iudge, my iudgement is true: for I am not alone, but I, and the Father, that sent mee.
17 men også i eders lov står det skrevet at to menneskers vidnesbyrd er sant.
And it is also written in your Lawe, that the testimonie of two men is true.
18 Jeg er den som vidner om mig, og Faderen, som har utsendt mig, vidner om mig.
I am one that beare witnes of my selfe, and the Father that sent me, beareth witnes of me.
19 De sa da til ham: Hvor er din Fader? Jesus svarte: I kjenner hverken mig eller min Fader; kjente I mig, da kjente I også min Fader.
Then saide they vnto him, Where is that Father of thine? Iesus answered, Ye neither know me, nor that Father of mine. If ye had knowen me, ye should haue knowen that Father of mine also.
20 Disse ord talte han ved tempelkisten, mens han lærte i templet, og ingen grep ham; for hans time var ennu ikke kommet.
These wordes spake Iesus in the treasurie, as hee taught in the Temple, and no man layde handes on him: for his houre was not yet come.
21 Han sa da atter til dem: Jeg går bort, og I skal lete efter mig, og I skal dø i eders synd; dit jeg går, kan I ikke komme.
Then saide Iesus againe vnto them, I goe my way, and ye shall seeke me, and shall die in your sinnes, Whither I goe, can ye not come.
22 Jødene sa da: Han vil vel ikke drepe sig selv, siden han sier: Dit jeg går, kan I ikke komme?
Then said the Iewes, Will he kill himselfe, because he saith, Whither I goe, can ye not come?
23 Og han sa til dem: I er nedenfra, jeg er ovenfra; I er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.
And hee saide vnto them, Ye are from beneath, I am from aboue: ye are of this world, I am not of this worlde.
24 Derfor sa jeg til eder: I skal dø i eders synder; for tror I ikke at det er mig, da skal I dø i eders synder.
I said therefore vnto you, That ye shall die in your sinnes: for except ye beleeue, that I am he, ye shall die in your sinnes.
25 De sa da til ham: Hvem er du? Jesus sa til dem: Nettop det jeg sier eder.
Then saide they vnto him, Who art thou? And Iesus saide vnto them, Euen the same thing that I said vnto you from the beginning.
26 Jeg har meget å si og å dømme om eder; men han som har sendt mig, er sanndru, og det jeg har hørt av ham, det taler jeg til verden.
I haue many things to say, and to iudge of you: but he that sent me, is true, and the things that I haue heard of him, those speake I to the world.
27 De skjønte ikke at det var om Faderen han talte til dem.
They vnderstoode not that hee spake to them of the Father.
28 Jesus sa da: Når I får ophøiet Menneskesønnen, da skal I skjønne at det er mig, og at jeg intet gjør av mig selv, men taler dette således som min Fader har lært mig.
Then said Iesus vnto them, When ye haue lift vp the Sonne of man, then shall ye know that I am he, and that I doe nothing of my selfe, but as my Father hath taught me, so I speake these things.
29 Og han som har sendt mig, er med mig; han har ikke latt mig alene, fordi jeg alltid gjør det som er ham til behag.
For he that sent me, is with me: the Father hath not left me alone, because I do alwayes those things that please him.
30 Da han talte dette, trodde mange på ham.
As hee spake these thinges, many beleeued in him.
31 Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler,
Then saide Iesus to the Iewes which beleeued in him, If ye continue in my worde, ye are verely my disciples,
32 og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.
And shall know the trueth, and the trueth shall make you free.
33 De svarte ham: Vi er av Abrahams ætt og har aldri vært nogens træler; hvorledes kan da du si: I skal bli fri?
They answered him, Wee be Abrahams seede, and were neuer bonde to any man: why sayest thou then, Ye shalbe made free?
34 Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hver den som gjør synd, er syndens træl.
Iesus answered them, Verely, verely I say vnto you, that whosoeuer committeth sinne, is the seruant of sinne.
And the seruant abideth not in the house for euer: but the Sonne abideth for euer. (aiōn g165)
36 Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri.
If that Sonne therefore shall make you free, ye shalbe free in deede.
37 Jeg vet at I er av Abrahams ætt; men I står mig efter livet, fordi mitt ord ikke finner rum i eder.
I know that ye are Abrahams seede, but yee seeke to kill mee, because my worde hath no place in you.
38 Jeg taler det jeg har sett hos min Fader; så gjør også I det I har hørt av eders far.
I speake that which I haue seene with my Father: and ye doe that which ye haue seene with your father.
39 De svarte ham: Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var I Abrahams barn, da gjorde I Abrahams gjerninger;
They answered, and saide vnto him, Abraham is our father. Iesus said vnto them, If ye were Abrahams children, ye woulde doe the workes of Abraham.
40 men nu står I mig efter livet, et menneske som har sagt eder sannheten, som jeg har hørt av Gud; det gjorde ikke Abraham.
But nowe ye goe about to kill mee, a man that haue told you the trueth, which I haue heard of God: this did not Abraham.
41 I gjør eders fars gjerninger. De sa til ham: Vi er ikke avlet i hor, vi har én far, Gud.
Ye do the workes of your father. Then said they to him, We are not borne of fornication: we haue one Father, which is God.
42 Jesus sa til dem: Var Gud eders far, da elsket I mig; for jeg er utgått fra Gud og kommer fra ham; for jeg er heller ikke kommet av mig selv, men han har utsendt mig.
Therefore Iesus sayde vnto them, If God were your Father, then woulde ye loue mee: for I proceeded foorth, and came from God, neither came I of my selfe, but he sent me.
43 Hvorfor skjønner I ikke min tale? Fordi I ikke tåler å høre mitt ord.
Why doe ye not vnderstande my talke? because ye cannot heare my worde.
44 I har djevelen til far, og I vil gjøre eders fars lyster; han var en manndraper fra begynnelsen og står ikke i sannheten; for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.
Ye are of your father the deuill, and the lustes of your father ye will doe: hee hath bene a murtherer from the beginning, and abode not in the trueth, because there is no trueth in him. When hee speaketh a lie, then speaketh hee of his owne: for he is a liar, and the father thereof.
45 Men mig tror I ikke, fordi jeg sier eder sannheten.
And because I tell you the trueth, yee beleeue me not.
46 Hvem av eder kan overbevise mig om synd? Men sier jeg sannhet, hvorfor tror I mig da ikke?
Which of you can rebuke me of sinne? and if I say the trueth, why do ye not beleeue me?
47 Den som er av Gud, hører Guds ord; derfor hører I ikke, fordi I ikke er av Gud.
He that is of God, heareth Gods wordes: yee therefore heare them not, because ye are not of God.
48 Jødene svarte ham: Sier vi ikke med rette at du er en samaritan og er besatt?
Then answered the Iewes, and said vnto him, Say we not well that thou art a Samaritane, and hast a deuil?
49 Jesus svarte: Jeg er ikke besatt, men jeg ærer min Fader, og I vanærer mig.
Iesus answered, I haue not a deuil, but I honour my Father, and ye haue dishonoured me.
50 Men jeg søker ikke min ære; det er en som søker den og dømmer.
And I seeke not mine owne praise: but there is one that seeketh it, and iudgeth.
51 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet se døden. (aiōn g165)
Verely, verely I say vnto you, If a man keepe my word, he shall neuer see death. (aiōn g165)
52 Jødene sa til ham: Nu skjønner vi at du er besatt. Abraham er død, og profetene likeså, og du sier: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet smake døden! (aiōn g165)
Then said the Iewes to him, Now know we that thou hast a deuill. Abraham is dead, and the Prophets: and thou sayest, If a man keepe my worde, he shall neuer taste of death. (aiōn g165)
53 Du er da vel ikke større enn vår far Abraham, som døde? og profetene døde; hvem gjør du dig selv til?
Art thou greater then our father Abraham, which is dead? and the Prophets are dead: whome makest thou thy selfe?
54 Jesus svarte: Ærer jeg mig selv, da er min ære intet; det er min Fader som ærer mig, han som I sier er eders Gud.
Iesus answered, If I honour my selfe, mine honour is nothing worth: it is my Father that honoureth me, whome ye say, that hee is your God.
55 Og I kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham; og om jeg sier at jeg ikke kjenner ham, da blir jeg en løgner som I. Men jeg kjenner ham og holder hans ord.
Yet ye haue not knowen him: but I knowe him, and if I should say I know him not, I should be a liar like vnto you: but I knowe him, and keepe his worde.
56 Abraham, eders far, frydet sig til å se min dag; og han så den og gledet sig.
Your father Abraham reioyced to see my day, and he sawe it, and was glad.
57 Jødene sa da til ham: Du er ennu ikke femti år og har sett Abraham?
Then sayd ye Iewes vnto him, Thou art not yet fiftie yeere olde, and hast thou seene Abraham?
58 Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Før Abraham blev til, er jeg.
Iesus sayd vnto them, Verely, verely I say vnto you, before Abraham was, I am.
59 Da tok de stener op for å kaste på ham; men Jesus skjulte sig og gikk ut av templet.
Then tooke they vp stones, to cast at him, but Iesus hid himselfe, and went out of the Temple: And hee passed through the middes of them, and so went his way.
