< Johannes 8 >

1 Men Jesus gikk til Oljeberget.
but Jesus went to the Mount of Olives.
2 Og tidlig om morgenen kom han atter til templet, og alt folket kom til ham, og han satte sig og lærte dem.
Early in the morning he returned to the Temple where many people gathered around him and he sat down and taught them.
3 Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i hor, og de stilte henne frem for ham
The religious teachers and the Pharisees brought in a woman caught committing adultery and made her stand before everyone.
4 og sa til ham: Mester! denne kvinne er grepet på fersk gjerning i hor.
They said to Jesus, “Teacher, this woman was caught in the act of adultery.
5 I loven har Moses foreskrevet oss at slike kvinner skal stenes; hvad sier nu du?
Now in the Law Moses commanded us to stone such women. What do you say?”
6 Dette sa de for å friste ham, så de kunde få klagemål imot ham. Men Jesus bukket sig ned og skrev med fingeren på jorden.
They said this to try and trap Jesus so they could condemn him. But Jesus bent down and wrote on the ground with his finger.
7 Og da de blev ved å spørre, rettet han sig op og sa: Den av eder som er uten synd, han kaste den første sten på henne!
They kept on demanding an answer, so he stood up and told them, “Whichever one of you has never sinned may throw the first stone at her.”
8 Og han bukket sig atter ned og skrev på jorden.
Then he bent down again and went on writing on the ground.
9 Men da de hørte det, gikk de ut, den ene efter den annen, de eldste først; og Jesus blev alene tilbake med kvinnen som stod der.
When they heard this they began to leave, one by one, starting with the oldest until Jesus was left in the middle of the crowd with the woman still standing there.
10 Da rettet Jesus sig op og sa til henne: Kvinne! hvor er de? Har ingen fordømt dig?
Jesus straightened up and asked her, “Where are they? Didn't anybody stay to condemn you?”
11 Hun sa: Nei, Herre! ingen. Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer dig; gå bort, og synd ikke mere!
“No one did, sir,” she replied. “I don't condemn you either,” Jesus told her. “Go, and don't sin anymore.”
12 Atter talte da Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys; den som følger mig, skal ikke vandre i mørket, men ha livsens lys.
Jesus spoke again to the people, telling them, “I am the light of the world. If you follow me you won't walk in darkness for you will have the life-giving light.”
13 Fariseerne sa da til ham: Du vidner om dig selv; ditt vidnesbyrd er ikke sant.
The Pharisees replied, “You can't be your own witness! What you say doesn't prove anything!”
14 Jesus svarte og sa til dem: Om jeg også vidner om mig selv, er mitt vidnesbyrd sant; for jeg vet hvorfra jeg er kommet, og hvor jeg går hen; men I vet ikke hvorfra jeg kommer, eller hvor jeg går hen.
“Even if I am my own witness, my testimony is true,” Jesus told them, “for I know where I came from and where I'm going. But you don't know where I came from or where I'm going.
15 I dømmer efter kjødet; jeg dømmer ingen.
You judge in a typically human way, but I don't judge anyone.
16 Men om jeg også dømmer, da er min dom rett; for jeg er ikke alene, men jeg og Faderen, som har sendt mig;
Even if I did judge, my judgment would be right because I am not doing this alone. The Father who sent me is with me.
17 men også i eders lov står det skrevet at to menneskers vidnesbyrd er sant.
Your own law states that the testimony of two witnesses is valid.
18 Jeg er den som vidner om mig, og Faderen, som har utsendt mig, vidner om mig.
I am my own witness, and my other witness is my Father who sent me.”
19 De sa da til ham: Hvor er din Fader? Jesus svarte: I kjenner hverken mig eller min Fader; kjente I mig, da kjente I også min Fader.
“Where is your father?” they asked him. “You don't know me or my Father,” Jesus replied. “If you knew me then you would know my Father as well.”
20 Disse ord talte han ved tempelkisten, mens han lærte i templet, og ingen grep ham; for hans time var ennu ikke kommet.
Jesus explained this while he was teaching near the Temple treasury. Yet no one arrested him because his time had not yet come.
21 Han sa da atter til dem: Jeg går bort, og I skal lete efter mig, og I skal dø i eders synd; dit jeg går, kan I ikke komme.
Jesus told them again, “I'm leaving, and you'll search for me, but you'll die in your sin. You can't come where I'm going.”
22 Jødene sa da: Han vil vel ikke drepe sig selv, siden han sier: Dit jeg går, kan I ikke komme?
The Jews wondered out loud, “Is he going to kill himself? Is that what he means when he says ‘You can't come where I'm going’?”
23 Og han sa til dem: I er nedenfra, jeg er ovenfra; I er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.
Jesus told them, “You are from below; I am from above. You are of this world; I am not of this world.
24 Derfor sa jeg til eder: I skal dø i eders synder; for tror I ikke at det er mig, da skal I dø i eders synder.
That is why I told you that you'll die in your sins. For if you don't trust in me, the ‘I am,’ you'll die in your sins.”
25 De sa da til ham: Hvem er du? Jesus sa til dem: Nettop det jeg sier eder.
Then they asked him, “Who are you?” “Exactly who I told you I was from the beginning,” Jesus replied.
26 Jeg har meget å si og å dømme om eder; men han som har sendt mig, er sanndru, og det jeg har hørt av ham, det taler jeg til verden.
“There's much I could say about you, and much I could condemn. But the one who sent me tells the truth, and what I'm saying to you here in this world is what I heard from him.”
27 De skjønte ikke at det var om Faderen han talte til dem.
They didn't understand that he was talking to them about the Father. So Jesus explained to them:
28 Jesus sa da: Når I får ophøiet Menneskesønnen, da skal I skjønne at det er mig, og at jeg intet gjør av mig selv, men taler dette således som min Fader har lært mig.
“When you have lifted up the Son of man then you'll know that I am the ‘I am,’ and that I do nothing of myself, but only say what the Father taught me.
29 Og han som har sendt mig, er med mig; han har ikke latt mig alene, fordi jeg alltid gjør det som er ham til behag.
The one who sent me is with me; he has not abandoned me, for I always do what pleases him.”
30 Da han talte dette, trodde mange på ham.
Many who heard Jesus say these things put their trust in him.
31 Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler,
Then Jesus said to those Jews who trusted in him, “If you follow my teaching then you really are my disciples.
32 og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.
You will know the truth, and the truth will set you free.”
33 De svarte ham: Vi er av Abrahams ætt og har aldri vært nogens træler; hvorledes kan da du si: I skal bli fri?
“We're descendants of Abraham! We've never been slaves to anyone,” they answered. “How can you say that we'll be set free?”
34 Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hver den som gjør synd, er syndens træl.
Jesus replied, “I tell you the truth, everyone who sins is a slave of sin.
35 Men trælen blir ikke i huset til evig tid; sønnen blir der til evig tid. (aiōn g165)
A slave doesn't have a permanent place in the family, but the son is part of the family forever. (aiōn g165)
36 Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri.
If the Son sets you free, then you're truly free.
37 Jeg vet at I er av Abrahams ætt; men I står mig efter livet, fordi mitt ord ikke finner rum i eder.
I know you're Abraham's descendants, yet you're trying to kill me because you refuse to accept my words.
38 Jeg taler det jeg har sett hos min Fader; så gjør også I det I har hørt av eders far.
I'm telling you what the Father has revealed to me, while you do what your father told you.”
39 De svarte ham: Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var I Abrahams barn, da gjorde I Abrahams gjerninger;
“Abraham is our father,” they answered. “If you really were children of Abraham, you'd do what Abraham did,” Jesus told them.
40 men nu står I mig efter livet, et menneske som har sagt eder sannheten, som jeg har hørt av Gud; det gjorde ikke Abraham.
“But you are trying to kill me now, because I told you the truth that I heard from God. Abraham would never have done that.
41 I gjør eders fars gjerninger. De sa til ham: Vi er ikke avlet i hor, vi har én far, Gud.
You're doing what your father does.” “Well we are not illegitimate,” they responded. “God alone is our father!”
42 Jesus sa til dem: Var Gud eders far, da elsket I mig; for jeg er utgått fra Gud og kommer fra ham; for jeg er heller ikke kommet av mig selv, men han har utsendt mig.
Jesus replied, “If God really was your father, you would love me. I came from God and now I am here. The decision to come wasn't mine, but the one who sent me.
43 Hvorfor skjønner I ikke min tale? Fordi I ikke tåler å høre mitt ord.
Why can't you understand what I'm saying? It's because you refuse to hear my message!
44 I har djevelen til far, og I vil gjøre eders fars lyster; han var en manndraper fra begynnelsen og står ikke i sannheten; for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.
Your father is the Devil, and you love to follow your father's evil desires. He was a murderer from the beginning. He never stood for the truth, because there is no truth in him. When he lies he reveals his true character, for he's a liar and the father of lies.
45 Men mig tror I ikke, fordi jeg sier eder sannheten.
So because I tell you the truth, you don't believe me!
46 Hvem av eder kan overbevise mig om synd? Men sier jeg sannhet, hvorfor tror I mig da ikke?
Can any one of you prove that I'm guilty of sin? If I'm telling you the truth, why don't you believe me?
47 Den som er av Gud, hører Guds ord; derfor hører I ikke, fordi I ikke er av Gud.
Anyone who belongs to God listens to what God says. The reason you don't listen is because you don't belong to God.”
48 Jødene svarte ham: Sier vi ikke med rette at du er en samaritan og er besatt?
“Aren't we right to call you a Samaritan who is demon-possessed?” said the Jews.
49 Jesus svarte: Jeg er ikke besatt, men jeg ærer min Fader, og I vanærer mig.
“No, I don't have a demon,” Jesus replied. “I honor my Father, but you dishonor me.
50 Men jeg søker ikke min ære; det er en som søker den og dømmer.
I'm not here looking to glorify myself. But there is one who does this for me and who judges in my favor.
51 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet se døden. (aiōn g165)
I tell you the truth, anyone who follows my teaching will never die.” (aiōn g165)
52 Jødene sa til ham: Nu skjønner vi at du er besatt. Abraham er død, og profetene likeså, og du sier: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet smake døden! (aiōn g165)
“Now we know you're demon-possessed,” said the Jews. “Abraham died, and the prophets did too, and you're telling us ‘anyone who follows my teaching will never die’! (aiōn g165)
53 Du er da vel ikke større enn vår far Abraham, som døde? og profetene døde; hvem gjør du dig selv til?
Are you greater than our father Abraham? He died, and the prophets died. Who do you think you are?”
54 Jesus svarte: Ærer jeg mig selv, da er min ære intet; det er min Fader som ærer mig, han som I sier er eders Gud.
Jesus answered, “If I glorify myself, my glory means nothing. But it is God himself who glorifies me, the one you claim, ‘He is our God.’
55 Og I kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham; og om jeg sier at jeg ikke kjenner ham, da blir jeg en løgner som I. Men jeg kjenner ham og holder hans ord.
You don't know him, but I know him. If I were to say, ‘I don't know him,’ I'd be a liar, just like you. But I do know him, and I do what he says.
56 Abraham, eders far, frydet sig til å se min dag; og han så den og gledet sig.
Your father Abraham was delighted as he looked forward to see my coming, and was so happy when he saw it.”
57 Jødene sa da til ham: Du er ennu ikke femti år og har sett Abraham?
The Jews replied, “You're not even fifty years old, and you've seen Abraham?”
58 Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Før Abraham blev til, er jeg.
“I tell you the truth, before Abraham was born, I am,” said Jesus.
59 Da tok de stener op for å kaste på ham; men Jesus skjulte sig og gikk ut av templet.
At this they picked up stones to stone him, but Jesus was hidden from them and he left the Temple.

< Johannes 8 >