Johannes 6
1 Derefter drog Jesus bort til hin side av den Galileiske Sjø, Tiberias-sjøen;
Panyuma pakendi Yesu walatampuka lwenje lwa Galileya ulo kayi lwalikukwiweti lwenje lwa Tibeliyo
2 og meget folk fulgte ham, fordi de så de tegn han gjorde på de syke.
Likoto linene lyalamukonkela, pacebo cakwambeti lyalabona bingashilo byeshi kukankamanisha mbyalensa pakushilika balwashi.
3 Men Jesus gikk op i fjellet, og han satte sig der med sine disipler.
Yesu walatanta mulundu ne kwikala panshi ne beshikwiya bakendi.
4 Og påsken, jødenes høitid, var nær.
Lino kusekelela kwa Pasika kwalaseng'ena pepi.
5 Da nu Jesus løftet sine øine og så at meget folk kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få mat?
Lino Yesu mpwalalangishisha, walabona likoto lyabantu linene lisa nkalisa kulyendiye. Lino nendi walepusha Filipo, “Sena ngatuya tula kupeyo cakulya cakulyesha bantu bonse aba?”
6 Men dette sa han for å prøve ham; for han visste selv hvad han vilde gjøre.
Walepushila nsulo kwambeti amweleshe Filipo, nsombi mwine walikwinshiba cakwinsa.
7 Filip svarte ham: Brød for to hundre penninger er ikke nok for dem så hver av dem kan få et lite stykke.
Filipo walakumbuleti, “Nambi mali akwana masauzande ali 200 nkelakukwana kula cakulya cakwambeti uliyense alyeko nambi pang'ana.”
8 En av hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham:
Weshikwiya wakendi umbi, lina lyakendi Ndileya, mukwabo Shimoni Petulo, walambila Yesu eti,
9 Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker; men hvad er det til så mange?
“Pali mutuloba pano, ukute shinkwa usanu ne tunswi tubili. Nomba sena ngatukwana bantu bonse aba?”
10 Jesus sa: La folket sette sig ned! Det var meget gress på stedet, og mennene satte sig da ned, omkring fem tusen i tallet.
Yesu walambeti, “Bambileni bantu bekale panshi.” Popelapo palikuba mila yamwemfu ingi, nabo bantu abo balekala panshi. Batuloba bonka balikubapo balikuba bakwana 5,000.
11 Da tok Jesus brødene og takket, og delte dem ut til dem som satt der, likeledes av småfiskene, så meget de vilde ha.
Lino walamanta shinkwa usa, mpwalalumba Lesa, walabayabila bantu abo balikuba bekala panshi. Walensa copeleco ne tunswi tusa, nekubayabila bantu abo mobalikuyandila.
12 Men da de var blitt mette, sier han til sine disipler: Sank sammen stykkene som er blitt tilovers, forat ikke noget skal spilles!
Bantu bonse abo mpobalekuta, Yesu walambila Beshikwiya bakendi, “Yowelani byashalanga panshi kwambeti kabitatayanikowa.”
13 Da sanket de sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrød, som var blitt tilovers efter dem som hadde ett.
Nomba balayowela byonse bya shinkwa usanu usa, ne kwisusha mitanga likumi ne ibili.
14 Da nu folket så det tegn han gjorde, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden.
Bantu basa mpobalabona ceshikukankamanisha ncalensa Yesu, balambeti, “Cancine ncine uyu nimushinshimi usa ngobalikwambeti nakese panshi pano.”
15 Da nu Jesus skjønte at de vilde komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, gikk han fra dem og op i fjellet igjen, han selv alene.
Yesu walenshiba kwambeti bantu abo balikuyandeti bamwikate ne kumubika pabwami cakumukakatisha. Neco walaya kayi kumulundu kwayenka.
16 Men da det blev aften, gikk hans disipler ned til sjøen,
Mansailo, beshikwiya ba Yesu balaya ku Lwenje.
17 og de gikk i en båt og fór over til hin side av sjøen, til Kapernaum. Og det var allerede blitt mørkt, og Jesus var enda ikke kommet til dem.
Kopeloko balengila mubwato kwambeti batampuke lwenje kuya ku Kapelenaumu. Kwalashipa Yesu nkatana uya kulyendibo.
18 Og sjøen gikk høit, for det blåste en sterk vind.
Pacindici kwalikuba cipuupu cinene, neco palaba mankape pa menshi.
19 Da de nu hadde rodd en fem og tyve eller tretti stadier, ser de Jesus gå på sjøen og komme nær til båten, og de blev redde.
Beshikwiya mpobalendako makilomita akwana atatu nambi ana, balabona Yesu nkenda pa menshi nkesa pepi kubwato bwabo, neco nabo balatina.
20 Men han sa til dem: Det er mig, frykt ikke!
Nsombi Yesu walambeti, “Njame, mutatina.”
21 Nu vilde de ta ham op i båten, og straks kom båten til landet som de fór til.
Lino balikuyandeti engile mubwato nomba pacindi copeleco bwato bwalashika kutala kwa Lwenje nkobalikuya.
22 Den næste dag så folket som stod på hin side av sjøen, at det ikke var nogen annen båt der, og visste at det bare hadde vært én, og at Jesus ikke var gått i båten sammen med sine disipler, men at hans disipler hadde faret bort alene.
Lino mumene mene likoto lya bantu lyalashalila kutala kwa lwenje, lyalenshiba kwambeti panga bwato bumo. Kayi bantu balenshiba kwambeti Yesu liya kwingilamo mubwato ubo beshikwiya bakendi balaya bonka.
23 Imens kom det andre båter fra Tiberias nær til det sted hvor de hadde fått mat efter Herrens takkebønn.
Lino mato nambi alafumina ku Tibeliyasi alashika pepi ne busena bantu basa mpobalyela cakulya Mwami mpalalumba Lesa.
24 Da nu folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke hans disipler, gikk de i båtene, og kom til Kapernaum og søkte efter Jesus.
Likoto lisa lyalaboneti Yesu kuliya, nabo beshikwiya bakendi kuliya, bantu bonse basa balengila mubwato busa, nekuya ku kapelenaumu akuyandaula Yesu.
25 Og da de fant ham på hin side av sjøen, sa de til ham: Rabbi! når er du kommet hit?
Mpobalamucana Yesu kutala kwa lwenje, balamwipusheti, “Bashikwiyisha, mwalashika lilyoni kuno?”
26 Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I søker mig, ikke fordi I så tegn, men fordi I åt av brødene og blev mette.
Yesu walambeti, “Kwamba cakubinga, amwe mwanangaulanga pacebo cakwambeti mwalalya cakulya nekwikuta, nteko kwambeti mwalanyumfwishisha bikankamanisho bisa ncebyalikwamba sobwe.
27 Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi eder! for på ham har hans Fader, Gud, satt sitt innsegl. (aiōnios g166)
Kamutasebensanga kwambeti mucane cakulya cikute konongeka, nsombi musebensenga kwambeti mucane cakulya ceshikwikalilila, buyumi butapu. Mwana Muntu endiye wela kumupa cakulya copeleci, pakwinga Lesa Bata mpobalabika cinshibilo ca kusuminisha kwabo.” (aiōnios g166)
28 De sa da til ham: Hvad skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?
Nabo balamwipusheti, “Twinse aconi kwambeti tukonke mbyalayandanga Lesa?”
29 Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at I skal tro på den han har utsendt.
Yesu walabakumbuleti, “Lesa ncalayandanga kwambeti mwinse nikushoma ame ndalatumwa ne Lesa.”
30 De sa da til ham: Hvad tegn gjør da du, så vi kan se det og tro dig? hvad gjerning gjør du?
Kayi balamwipusheti, “Ningamutubonesha cingashilo camushobo cini kwambeti twacibona tumushome? Nimwinsepo cani?
31 Våre fedre åt manna i ørkenen, som skrevet står: Han gav dem brød fra himmelen å ete.
Bashali betu bali kulya mana mucinyika musa, mbuli Mabala a Lesa ncalambangeti, ‘walikubapa cakulya ceshi kufuma kwilu kwambeti balye.’”
32 Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Moses har ikke gitt eder brødet fra himmelen, men min Fader gir eder det sanne brød fra himmelen;
Yesu walambeti, “Ndamwambilinga cakubinga kwambeti nte Mose walikubapa cakulya calikufuma kwilu sobwe, nsombi ni Bata. Mbuli Bata ncabalamupanga cakulya cancine ncine pacino cindi cilafumunga kwilu.
33 for Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.
Pakwinga cakulya Lesa ncakute kupa, endico ceshikufuma kwilu, ceshikupa buyumi kubantu bonse ba mucishi capanshi.”
34 De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brød!
Popelapo balambeti, “Mwami, kamutupanga cakulya ici masuba onse.”
35 Jesus sa til dem: Jeg er livsens brød; den som kommer til mig, skal ikke hungre, og den som tror på mig, skal aldri nogensinne tørste.
Yesu walabambileti, “Njame shinkwa ceshikupa buyumi. Uliyense lesanga kuli njame nekunshoma nteshi akanyumfwe nsala. Kayi uliyense lashomonga njame, nteshi akanyumfwe nyotwa.
36 Men jeg har sagt eder at I har sett mig og tror dog ikke.
Mbuli ncondalamwambileti kumbona mulambononga, nsombi nkamulashomonga.
37 Alle de som Faderen gir mig, kommer til mig, og den som kommer til mig, vil jeg ingenlunde støte ut;
Abo bonse mbobampa bata, nibakese kuli njame, nomba muntu uliyense lesanga kuli njame, nteshi nkamukane.
38 for jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt mig,
Pakwinga ndalafuma kwilu kwisakwinsa kuyanda kwa uyo walantuma, kutambeti njinse kuyanda kwakame sobwe.
39 og dette er hans vilje som har sendt mig, at jeg ikke skal miste noget av alt det han har gitt mig, men opreise det på den ytterste dag.
Kuyanda kwa uyo walantuma nikwambeti mbule kutaya nambi umo pali abo mbalampa, nsombi kwambeti nkabapundushe kubafu pabusuba bwakupwililisha.
40 For dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og at jeg skal opreise ham på den ytterste dag. (aiōnios g166)
Pakwinga Bata ncobalayandanga nikwambeti muntu uliyense lamubono Mwanoyo nekumushoma, akabe ne buyumi butapu. Kai ame ninkamupundushe kufuma kubafu pabusuba bwa kupwililisha.” (aiōnios g166)
41 Da knurret jødene over ham fordi han sa: Jeg er det brød som er kommet ned fra himmelen,
Popelapo Bayuda nabambi balatatika kung'unung'usha cebo cakwambeti Yesu walambeti, “Ame njame shinkwa walafuma kwilu.”
42 og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner? Hvorledes kan han nu si: Jeg er kommet ned fra himmelen?
Pacebo ici balambeti, “Se uyu nte Yesu mwanendi Yosefe usa? Baishi ne banyina tubenshi. Nomba nicani lambangeti, Ndalafuma kwilu?”
43 Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke eder imellem!
Yesu walabakumbuleti, “Mutang'unung'ushanga pakati penu.
44 Ingen kan komme til mig uten at Faderen, som har sendt mig, drager ham, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag.
Paliya wela kwisa kuli njame, nsombi Bata balantuma ebelakumuleta kuli njame. Nomba na ucikonsha kwisa kulinjame ninkamupundushe kubafu pabusuba bwa kupwililisha.
45 Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til mig.
Bashinshimi balalembeti, ‘Lesa nakamwiyishe muntu uliyense.’ Pakwinga muntu uliyense lanyumfwilinga Bata, nekwiya kulyendibo, ukute kwisa kuli njame.
46 Ikke så at nogen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.
Ici nkacilapandululungeti pali muntu walababonapo Bata sobwe, nsombi uyo enka walafuma kuli Lesa ewalababona.
Ndamwambilinga cakubingeti uyo lanshomonga ukute buyumi butapu. (aiōnios g166)
48 Jeg er livsens brød.
Ame njame shinkwa ceshikupa buyumi.
49 Eders fedre åt manna i ørkenen og døde;
Bashali benu balikulya mana mucinyika musa, nikukabeco balafwa.
50 dette er det brød som kommer ned fra himmelen, forat en skal ete av det og ikke dø.
Nomba shinkwa uwu walafuma kwilu, muntu aulya nteshi akafwe.
51 Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om nogen eter av dette brød, skal han leve evindelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv. (aiōn g165)
Ame ndeshinkwa weshikupa buyumi walafuma kwilu. Na muntu uliyense ulya shinkwa uwu, nakabe nebuyumi butapu. Shinkwa weshinkamupe nimubili wakame, ngoshi nkape kwambeti bantu bonse bapacishi capanshi babe nebuyumi.” (aiōn g165)
52 Jødene trettet da med hverandre og sa: Hvorledes kan han gi oss sitt kjød å ete?
Popelapo Bayuda basa balatatika kutotekeshana bonka, kabambeti, “Ngatulya aconi mubili wakendi?”
53 Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder.
Yesu walambeti, “Ndamwambilinga cakubinga, Na mubula kulya mubili wa Mwana Muntu nekunwa milopa yakendi, nkamwela kuba nebuyumi muli njamwe.
54 Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag; (aiōnios g166)
Uliyense lalinga mubili wakame nekunwa milopa yakame, ukute buyumi butapu, ame ninkamupundushe kubafu pa busuba bwa kupwililisha. (aiōnios g166)
55 for mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke.
Pakwinga mubili wakame shinkwa wacancine ncine, kayi milopa yakame ecakunwa cancine ncine.
56 Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i mig og jeg i ham.
Uliyense lalinga mubili wakame nekunwa milopa yakame ukute kwikala mulinjame, nenjame nkute kwikala mulyendiye.
57 Likesom den levende Fader har utsendt mig, og jeg lever ved Faderen, således skal også den som eter mig, leve ved mig.
Mbuli Bata bayumi balantuma, kayi nenjame ndemuyumi pakuba mulyendibo, copeleco uliyense lalinga mubili wakame, nakabe nebuyumi pakuba mulinjame.
58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen; ikke således som fedrene åt og døde; den som eter dette brød, skal leve evindelig. (aiōn g165)
Shinkwa walafuma kwilu ni wopelowu. Wapusana ne mana asa bashali benu ngobalikulya, nsombi panyuma pakendi balikabafwa. Nomba lalinga shinkwa wopelowu, nakabe nebuyumi butapu.” (aiōn g165)
59 Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum.
Yesu walamba ibi mpwalikwiyisha munga'nda yakupaililamo ku kapelenaumu.
60 Mange av hans disipler sa nu, da de hørte det: Dette er en hård tale; hvem kan høre den?
Beshikwiya bangi mpobalamunyumfwa kambeco balambeti, “Ciyo ici cayuma, niyani wela kucinyumfwishisha?”
61 Men da Jesus visste med sig selv at hans disipler knurret over dette, sa han til dem: Volder dette eder anstøt?
Yesu walenshiba mumoyo mwakendi kwambeti beshikwiya bakendi balatongaukunga. Neco walabepusheti, “Sena mulepilwa?
62 Enn når I får se Menneskesønnen fare op dit hvor han var før?
Nomba nimukense aconi mwakabona Mwana Muntu kaya kwilu nkwalikuba?
63 Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv.
Mushimu wa Lesa eukute kupa buyumi, mubili paliya ncokute. Maswi ngondamwambili akute kuleta mushimu wa Lesa ukute kupa buyumi.
64 Men det er nogen av eder som ikke tror. For Jesus visste fra først av hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulde forråde ham.
Nomba pali nabambi pali amwe balabulunga kushoma.” Pakwinga Yesu walenshiba kendi eshakabule kumushoma, walamwinshibila limo weshakamuyabe kubalwani bakendi.
65 Og han sa: Det var derfor jeg sa eder at ingen kan komme til mig uten at det er gitt ham av Faderen.
Lino walambeti, “Weco ndamwambilingeti paliya muntu wela kwisa kuli njame na Bata baliya kumupa ngofu sha kwisa kuli njame.”
66 Derfor drog mange av hans disipler sig tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.
Kufumapo beshikwiya bangi ba Yesu balamushiya ne kucileka kwenda nendi.
67 Jesus sa da til de tolv: Vil også I gå bort?
Lino Yesu walepusha beshikwiya likumi ne babili basa, “Nomba amwe nkamulandanga kuya?”
Shimoni Petulo walambeti, “Mwami, nomba ngatuya kuli bani? Njamwe mukute maswi eshikupa buyumi butapu. (aiōnios g166)
69 og vi tror og vet at du er Guds hellige.
Afwe twashoma kayi tucinshi kwambeti njamwe Waswepa walafuma kuli Lesa.”
70 Jesus svarte dem: Har ikke jeg utvalgt eder tolv? Og én av eder er en djevel.
Lino Yesu walambeti, “Sena ntame ndalamusala amwe omuli likumi ne babili? Nsombi umo pali amwe ni Satana”
71 Men han talte om Judas, Simon Iskariots sønn; for det var han som skulde forråde ham, enda han var en av de tolv.
Walikwamba Yuda, mwanendi Shimoni Isikalyoti. Nambi walikuba umo pali basa beshikwiya likumi ne babili, ewalamuyaba kubalwani bakendi.
