Johannes 6
1 Derefter drog Jesus bort til hin side av den Galileiske Sjø, Tiberias-sjøen;
After these things, Jesus went away to the other side of the sea of Galilee, which is also called the Sea of Tiberias.
2 og meget folk fulgte ham, fordi de så de tegn han gjorde på de syke.
A great multitude followed him, because they saw his signs which he did on those who were sick.
3 Men Jesus gikk op i fjellet, og han satte sig der med sine disipler.
Jesus went up into the mountain, and he sat there with his disciples.
4 Og påsken, jødenes høitid, var nær.
Now the Passover, the feast of the Jews, was at hand.
5 Da nu Jesus løftet sine øine og så at meget folk kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få mat?
Jesus therefore, lifting up his eyes and seeing that a great multitude was coming to him, said to Philip, “Where are we to buy bread, that these may eat?”
6 Men dette sa han for å prøve ham; for han visste selv hvad han vilde gjøre.
He said this to test him, for he himself knew what he would do.
7 Filip svarte ham: Brød for to hundre penninger er ikke nok for dem så hver av dem kan få et lite stykke.
Philip answered him, “Two hundred denarii worth of bread is not sufficient for them, that every one of them may receive a little.”
8 En av hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham:
One of his disciples, Andrew, Simon Peter’s brother, said to him,
9 Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker; men hvad er det til så mange?
“There is a boy here who has five barley loaves and two fish, but what are these amongst so many?”
10 Jesus sa: La folket sette sig ned! Det var meget gress på stedet, og mennene satte sig da ned, omkring fem tusen i tallet.
Jesus said, “Have the people sit down.” Now there was much grass in that place. So the men sat down, in number about five thousand.
11 Da tok Jesus brødene og takket, og delte dem ut til dem som satt der, likeledes av småfiskene, så meget de vilde ha.
Jesus took the loaves, and having given thanks, he distributed to the disciples, and the disciples to those who were sitting down, likewise also of the fish as much as they desired.
12 Men da de var blitt mette, sier han til sine disipler: Sank sammen stykkene som er blitt tilovers, forat ikke noget skal spilles!
When they were filled, he said to his disciples, “Gather up the broken pieces which are left over, that nothing be lost.”
13 Da sanket de sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrød, som var blitt tilovers efter dem som hadde ett.
So they gathered them up, and filled twelve baskets with broken pieces from the five barley loaves, which were left over by those who had eaten.
14 Da nu folket så det tegn han gjorde, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden.
When therefore the people saw the sign which Jesus did, they said, “This is truly the prophet who comes into the world.”
15 Da nu Jesus skjønte at de vilde komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, gikk han fra dem og op i fjellet igjen, han selv alene.
Jesus therefore, perceiving that they were about to come and take him by force to make him king, withdrew again to the mountain by himself.
16 Men da det blev aften, gikk hans disipler ned til sjøen,
When evening came, his disciples went down to the sea.
17 og de gikk i en båt og fór over til hin side av sjøen, til Kapernaum. Og det var allerede blitt mørkt, og Jesus var enda ikke kommet til dem.
They entered into the boat, and were going over the sea to Capernaum. It was now dark, and Jesus had not come to them.
18 Og sjøen gikk høit, for det blåste en sterk vind.
The sea was tossed by a great wind blowing.
19 Da de nu hadde rodd en fem og tyve eller tretti stadier, ser de Jesus gå på sjøen og komme nær til båten, og de blev redde.
When therefore they had rowed about twenty-five or thirty stadia, they saw Jesus walking on the sea and drawing near to the boat; and they were afraid.
20 Men han sa til dem: Det er mig, frykt ikke!
But he said to them, “It is I. Don’t be afraid.”
21 Nu vilde de ta ham op i båten, og straks kom båten til landet som de fór til.
They were willing therefore to receive him into the boat. Immediately the boat was at the land where they were going.
22 Den næste dag så folket som stod på hin side av sjøen, at det ikke var nogen annen båt der, og visste at det bare hadde vært én, og at Jesus ikke var gått i båten sammen med sine disipler, men at hans disipler hadde faret bort alene.
On the next day, the multitude that stood on the other side of the sea saw that there was no other boat there, except the one in which his disciples had embarked, and that Jesus hadn’t entered with his disciples into the boat, but his disciples had gone away alone.
23 Imens kom det andre båter fra Tiberias nær til det sted hvor de hadde fått mat efter Herrens takkebønn.
However, boats from Tiberias came near to the place where they ate the bread after the Lord had given thanks.
24 Da nu folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke hans disipler, gikk de i båtene, og kom til Kapernaum og søkte efter Jesus.
When the multitude therefore saw that Jesus wasn’t there, nor his disciples, they themselves got into the boats and came to Capernaum, seeking Jesus.
25 Og da de fant ham på hin side av sjøen, sa de til ham: Rabbi! når er du kommet hit?
When they found him on the other side of the sea, they asked him, “Rabbi, when did you come here?”
26 Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I søker mig, ikke fordi I så tegn, men fordi I åt av brødene og blev mette.
Jesus answered them, “Most certainly I tell you, you seek me, not because you saw signs, but because you ate of the loaves and were filled.
27 Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi eder! for på ham har hans Fader, Gud, satt sitt innsegl. (aiōnios g166)
Don’t work for the food which perishes, but for the food which remains to eternal life, which the Son of Man will give to you. For God the Father has sealed him.” (aiōnios g166)
28 De sa da til ham: Hvad skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?
They said therefore to him, “What must we do, that we may work the works of God?”
29 Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at I skal tro på den han har utsendt.
Jesus answered them, “This is the work of God, that you believe in him whom he has sent.”
30 De sa da til ham: Hvad tegn gjør da du, så vi kan se det og tro dig? hvad gjerning gjør du?
They said therefore to him, “What then do you do for a sign, that we may see and believe you? What work do you do?
31 Våre fedre åt manna i ørkenen, som skrevet står: Han gav dem brød fra himmelen å ete.
Our fathers ate the manna in the wilderness. As it is written, ‘He gave them bread out of heaven to eat.’”
32 Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Moses har ikke gitt eder brødet fra himmelen, men min Fader gir eder det sanne brød fra himmelen;
Jesus therefore said to them, “Most certainly, I tell you, it wasn’t Moses who gave you the bread out of heaven, but my Father gives you the true bread out of heaven.
33 for Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.
For the bread of God is that which comes down out of heaven and gives life to the world.”
34 De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brød!
They said therefore to him, “Lord, always give us this bread.”
35 Jesus sa til dem: Jeg er livsens brød; den som kommer til mig, skal ikke hungre, og den som tror på mig, skal aldri nogensinne tørste.
Jesus said to them, “I am the bread of life. Whoever comes to me will not be hungry, and whoever believes in me will never be thirsty.
36 Men jeg har sagt eder at I har sett mig og tror dog ikke.
But I told you that you have seen me, and yet you don’t believe.
37 Alle de som Faderen gir mig, kommer til mig, og den som kommer til mig, vil jeg ingenlunde støte ut;
All those whom the Father gives me will come to me. He who comes to me I will in no way throw out.
38 for jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt mig,
For I have come down from heaven, not to do my own will, but the will of him who sent me.
39 og dette er hans vilje som har sendt mig, at jeg ikke skal miste noget av alt det han har gitt mig, men opreise det på den ytterste dag.
This is the will of my Father who sent me, that of all he has given to me I should lose nothing, but should raise him up at the last day.
40 For dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og at jeg skal opreise ham på den ytterste dag. (aiōnios g166)
This is the will of the one who sent me, that everyone who sees the Son and believes in him should have eternal life; and I will raise him up at the last day.” (aiōnios g166)
41 Da knurret jødene over ham fordi han sa: Jeg er det brød som er kommet ned fra himmelen,
The Jews therefore murmured concerning him, because he said, “I am the bread which came down out of heaven.”
42 og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner? Hvorledes kan han nu si: Jeg er kommet ned fra himmelen?
They said, “Isn’t this Jesus, the son of Joseph, whose father and mother we know? How then does he say, ‘I have come down out of heaven’?”
43 Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke eder imellem!
Therefore Jesus answered them, “Don’t murmur amongst yourselves.
44 Ingen kan komme til mig uten at Faderen, som har sendt mig, drager ham, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag.
No one can come to me unless the Father who sent me draws him; and I will raise him up in the last day.
45 Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til mig.
It is written in the prophets, ‘They will all be taught by God.’ Therefore everyone who hears from the Father and has learnt, comes to me.
46 Ikke så at nogen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.
Not that anyone has seen the Father, except he who is from God. He has seen the Father.
Most certainly, I tell you, he who believes in me has eternal life. (aiōnios g166)
48 Jeg er livsens brød.
I am the bread of life.
49 Eders fedre åt manna i ørkenen og døde;
Your fathers ate the manna in the wilderness and they died.
50 dette er det brød som kommer ned fra himmelen, forat en skal ete av det og ikke dø.
This is the bread which comes down out of heaven, that anyone may eat of it and not die.
51 Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om nogen eter av dette brød, skal han leve evindelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv. (aiōn g165)
I am the living bread which came down out of heaven. If anyone eats of this bread, he will live forever. Yes, the bread which I will give for the life of the world is my flesh.” (aiōn g165)
52 Jødene trettet da med hverandre og sa: Hvorledes kan han gi oss sitt kjød å ete?
The Jews therefore contended with one another, saying, “How can this man give us his flesh to eat?”
53 Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder.
Jesus therefore said to them, “Most certainly I tell you, unless you eat the flesh of the Son of Man and drink his blood, you don’t have life in yourselves.
54 Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag; (aiōnios g166)
He who eats my flesh and drinks my blood has eternal life, and I will raise him up at the last day. (aiōnios g166)
55 for mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke.
For my flesh is food indeed, and my blood is drink indeed.
56 Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i mig og jeg i ham.
He who eats my flesh and drinks my blood lives in me, and I in him.
57 Likesom den levende Fader har utsendt mig, og jeg lever ved Faderen, således skal også den som eter mig, leve ved mig.
As the living Father sent me, and I live because of the Father, so he who feeds on me will also live because of me.
58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen; ikke således som fedrene åt og døde; den som eter dette brød, skal leve evindelig. (aiōn g165)
This is the bread which came down out of heaven—not as our fathers ate the manna and died. He who eats this bread will live forever.” (aiōn g165)
59 Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum.
He said these things in the synagogue, as he taught in Capernaum.
60 Mange av hans disipler sa nu, da de hørte det: Dette er en hård tale; hvem kan høre den?
Therefore many of his disciples, when they heard this, said, “This is a hard saying! Who can listen to it?”
61 Men da Jesus visste med sig selv at hans disipler knurret over dette, sa han til dem: Volder dette eder anstøt?
But Jesus knowing in himself that his disciples murmured at this, said to them, “Does this cause you to stumble?
62 Enn når I får se Menneskesønnen fare op dit hvor han var før?
Then what if you would see the Son of Man ascending to where he was before?
63 Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv.
It is the spirit who gives life. The flesh profits nothing. The words that I speak to you are spirit, and are life.
64 Men det er nogen av eder som ikke tror. For Jesus visste fra først av hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulde forråde ham.
But there are some of you who don’t believe.” For Jesus knew from the beginning who they were who didn’t believe, and who it was who would betray him.
65 Og han sa: Det var derfor jeg sa eder at ingen kan komme til mig uten at det er gitt ham av Faderen.
He said, “For this cause I have said to you that no one can come to me, unless it is given to him by my Father.”
66 Derfor drog mange av hans disipler sig tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.
At this, many of his disciples went back and walked no more with him.
67 Jesus sa da til de tolv: Vil også I gå bort?
Jesus said therefore to the twelve, “You don’t also want to go away, do you?”
Simon Peter answered him, “Lord, to whom would we go? You have the words of eternal life. (aiōnios g166)
69 og vi tror og vet at du er Guds hellige.
We have come to believe and know that you are the Christ, the Son of the living God.”
70 Jesus svarte dem: Har ikke jeg utvalgt eder tolv? Og én av eder er en djevel.
Jesus answered them, “Didn’t I choose you, the twelve, and one of you is a devil?”
71 Men han talte om Judas, Simon Iskariots sønn; for det var han som skulde forråde ham, enda han var en av de tolv.
Now he spoke of Judas, the son of Simon Iscariot, for it was he who would betray him, being one of the twelve.
