< Johannes 6 >
1 Derefter drog Jesus bort til hin side av den Galileiske Sjø, Tiberias-sjøen;
After these things, Jesus went to the other side of the sea of Galilee or of Tiberias.
2 og meget folk fulgte ham, fordi de så de tegn han gjorde på de syke.
And great multitudes went after him; because they had seen the signs which he wrought upon the sick.
3 Men Jesus gikk op i fjellet, og han satte sig der med sine disipler.
And Jesus ascended a mountain, and there he seated himself with his disciples.
4 Og påsken, jødenes høitid, var nær.
And the feast of the Jewish passover was near.
5 Da nu Jesus løftet sine øine og så at meget folk kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få mat?
And Jesus raised his eyes, and saw a great multitude coming towards him; and he said to Philip: Whence shall we buy bread, that these may eat?
6 Men dette sa han for å prøve ham; for han visste selv hvad han vilde gjøre.
And this he said, to try him; for he knew what he was about to do.
7 Filip svarte ham: Brød for to hundre penninger er ikke nok for dem så hver av dem kan få et lite stykke.
Philip said to him: Two hundred denarii in bread would not suffice them, that each might take but a little.
8 En av hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham:
One of his disciples, Andrew, the brother of Simon Cephas, said to him:
9 Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker; men hvad er det til så mange?
There is a lad here, who hath with him five cakes of barley, and two fishes; but what are these for all those people?
10 Jesus sa: La folket sette sig ned! Det var meget gress på stedet, og mennene satte sig da ned, omkring fem tusen i tallet.
Jesus said to them: Make all the people recline. Now there was much grass in that place: and the people reclined, in number five thousand.
11 Da tok Jesus brødene og takket, og delte dem ut til dem som satt der, likeledes av småfiskene, så meget de vilde ha.
And Jesus took the bread, and blessed, and distributed to them that reclined. And so also, with the fish; as much as they desired.
12 Men da de var blitt mette, sier han til sine disipler: Sank sammen stykkene som er blitt tilovers, forat ikke noget skal spilles!
And when they were satisfied, he said to his disciples: Gather up the fragments which remain, that nothing be lost.
13 Da sanket de sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrød, som var blitt tilovers efter dem som hadde ett.
And they collected and filled twelve baskets, with fragments of what remained to them that had eaten of the five barley cakes.
14 Da nu folket så det tegn han gjorde, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden.
And those people, when they saw the sign which Jesus had wrought, said: Certainly, this is that prophet who was to come into the world.
15 Da nu Jesus skjønte at de vilde komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, gikk han fra dem og op i fjellet igjen, han selv alene.
And Jesus knew, that they were about to come and take him by force, and make him king: and he retired into a mountain alone.
16 Men da det blev aften, gikk hans disipler ned til sjøen,
And when it was evening, his disciples went down to the sea,
17 og de gikk i en båt og fór over til hin side av sjøen, til Kapernaum. Og det var allerede blitt mørkt, og Jesus var enda ikke kommet til dem.
and sat in a ship, and were going over to Capernaum. And darkness came on, and Jesus had not come to them.
18 Og sjøen gikk høit, for det blåste en sterk vind.
And the sea was boisterous against them, for a violent wind was blowing.
19 Da de nu hadde rodd en fem og tyve eller tretti stadier, ser de Jesus gå på sjøen og komme nær til båten, og de blev redde.
And they had gone about five and twenty or thirty furlongs, when they saw Jesus walking upon the sea: and as he drew near to the ship, they were afraid.
20 Men han sa til dem: Det er mig, frykt ikke!
But Jesus said to them: It is I; be not afraid.
21 Nu vilde de ta ham op i båten, og straks kom båten til landet som de fór til.
And they were glad to receive him into the ship. And, directly, the ship was at the land to which they were going.
22 Den næste dag så folket som stod på hin side av sjøen, at det ikke var nogen annen båt der, og visste at det bare hadde vært én, og at Jesus ikke var gått i båten sammen med sine disipler, men at hans disipler hadde faret bort alene.
And the next day, the multitude, who had remained on the other side of the sea, saw that there was no other ship there, except that in which the disciples embarked, and that Jesus did not embark in that ship with his disciples;
23 Imens kom det andre båter fra Tiberias nær til det sted hvor de hadde fått mat efter Herrens takkebønn.
yet that other ships had come from Tiberias, near to the place where they ate the bread when Jesus blessed it.
24 Da nu folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke hans disipler, gikk de i båtene, og kom til Kapernaum og søkte efter Jesus.
And when the multitude saw, that Jesus was not there, nor his disciples; they embarked in ships, and came to Capernaum, and sought for Jesus.
25 Og da de fant ham på hin side av sjøen, sa de til ham: Rabbi! når er du kommet hit?
And when they found him on the other side of the sea, they said to him: Our Rabbi, when camest thou hither?
26 Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I søker mig, ikke fordi I så tegn, men fordi I åt av brødene og blev mette.
Jesus replied and said to them: Verily, verily, I say to you, Ye seek me, not because ye saw the signs, but because ye ate the bread and were satisfied.
27 Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi eder! for på ham har hans Fader, Gud, satt sitt innsegl. (aiōnios )
Labor not for the food that perisheth, but for the food that abideth unto life eternal, which the Son of man will give to you; for him hath God the Father sealed. (aiōnios )
28 De sa da til ham: Hvad skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?
They said to him: What shall we do, in order to work the works of God?
29 Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at I skal tro på den han har utsendt.
Jesus replied and said to them: This is the work of God, that ye believe on him whom he hath sent.
30 De sa da til ham: Hvad tegn gjør da du, så vi kan se det og tro dig? hvad gjerning gjør du?
They say to him: What sign doest thou, that we may see and believe in thee? What workest thou?
31 Våre fedre åt manna i ørkenen, som skrevet står: Han gav dem brød fra himmelen å ete.
Our fathers ate the manna, in the wilderness; as it is written, He gave them bread from heaven to eat.
32 Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Moses har ikke gitt eder brødet fra himmelen, men min Fader gir eder det sanne brød fra himmelen;
Jesus said to them: Verily, verily, I say to you, Moses gave you not the bread from heaven; but my Father giveth you the real bread from heaven.
33 for Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.
For the bread of God is, he that came down from heaven, and giveth life to the world.
34 De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brød!
They say to him: Our Lord, give us at all times this bread.
35 Jesus sa til dem: Jeg er livsens brød; den som kommer til mig, skal ikke hungre, og den som tror på mig, skal aldri nogensinne tørste.
Jesus said to them: I am the bread of life: he that cometh to me, shall not hunger; and he that believeth on me, shall not thirst, for ever.
36 Men jeg har sagt eder at I har sett mig og tror dog ikke.
But I said to you, That ye have seen me, and do not believe.
37 Alle de som Faderen gir mig, kommer til mig, og den som kommer til mig, vil jeg ingenlunde støte ut;
All that my Father gave me, will come to me: and him, that cometh to me, I will not cast out.
38 for jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt mig,
For I came down from heaven, not to do my own pleasure, but the pleasure of him that sent me.
39 og dette er hans vilje som har sendt mig, at jeg ikke skal miste noget av alt det han har gitt mig, men opreise det på den ytterste dag.
And this is the pleasure of him that sent me, that whatever he hath given me, I should lose nothing of it, but should raise it up at the last day.
40 For dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og at jeg skal opreise ham på den ytterste dag. (aiōnios )
For this is the pleasure of my Father, that every one who seeth the Son, and believeth on him, should have life eternal; and I will raise him up at the last day. (aiōnios )
41 Da knurret jødene over ham fordi han sa: Jeg er det brød som er kommet ned fra himmelen,
Then the Jews murmured at him, because he said: I am the bread, who have descended from heaven.
42 og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner? Hvorledes kan han nu si: Jeg er kommet ned fra himmelen?
And they said: Is not this Jesus the son of Joseph, whose father and mother we know? And how doth he say: I came down from heaven?
43 Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke eder imellem!
Jesus replied and said to them: Murmur not, one with another.
44 Ingen kan komme til mig uten at Faderen, som har sendt mig, drager ham, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag.
No man can come to me, unless the Father who sent me, shall draw him; and I will raise him up at the last day.
45 Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til mig.
For it is written, in the prophet: And they shall all be taught of God. Whoever, therefore, heareth from the Father, and learneth from him, cometh to me.
46 Ikke så at nogen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.
Not that any one hath seen the Father, except him who hath come from God; he it is, hath seen the Father.
47 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tror, har evig liv. (aiōnios )
Verily, verily, I say to you: That, to him who believeth in me, there is life eternal. (aiōnios )
49 Eders fedre åt manna i ørkenen og døde;
Your fathers ate the manna, in the wilderness, and they died.
50 dette er det brød som kommer ned fra himmelen, forat en skal ete av det og ikke dø.
But this is the bread which cometh from heaven, that a man may eat of it, and not die.
51 Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om nogen eter av dette brød, skal han leve evindelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv. (aiōn )
I am the bread of life, who have come down from heaven: and if a man shall eat of this bread, he will live for ever. And the bread which I shall give, is my body, which I give for the life of the world. (aiōn )
52 Jødene trettet da med hverandre og sa: Hvorledes kan han gi oss sitt kjød å ete?
Then the Jews contended one with another, and said: How can he give us his body to eat?
53 Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder.
And Jesus said to them: Verily, verily, I say to you, That, unless ye eat the body of the Son of man, and drink his blood, ye have no life within you.
54 Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag; (aiōnios )
But he that eateth of my body, and drinketh of my blood, to him is life eternal; and I will raise him up at the last day (aiōnios )
55 for mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke.
For my body truly is food, and my blood truly is drink.
56 Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i mig og jeg i ham.
He that eateth my body, and drinketh my blood, abideth in me, and I in him
57 Likesom den levende Fader har utsendt mig, og jeg lever ved Faderen, således skal også den som eter mig, leve ved mig.
As the living Father hath sent me, and I live because of the Father; so he that shall eat me, he also will live because of me.
58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen; ikke således som fedrene åt og døde; den som eter dette brød, skal leve evindelig. (aiōn )
This is the bread that came down from heaven: not as your fathers ate the manna, and died; whoever shall eat of this bead, will live for ever. (aiōn )
59 Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum.
These things he uttered in the synagogue, while teaching at Capernaum.
60 Mange av hans disipler sa nu, da de hørte det: Dette er en hård tale; hvem kan høre den?
And many of his disciples who heard him, said: This is a hard speech, who can hear it.
61 Men da Jesus visste med sig selv at hans disipler knurret over dette, sa han til dem: Volder dette eder anstøt?
And Jesus knew in himself, that his disciples murmured at this; and he said to them, Doth this stumble you?
62 Enn når I får se Menneskesønnen fare op dit hvor han var før?
If then, ye were to see the Son of man ascend, to where he was from the beginning!
63 Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv.
It is the Spirit that vivifieth; the body profiteth nothing. The words which I have used with you, they are spirit, and they are life.
64 Men det er nogen av eder som ikke tror. For Jesus visste fra først av hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulde forråde ham.
But there are some of you, that believe not. For Jesus knew, from the beginning, who they were that believed not, and who it was that would betray him.
65 Og han sa: Det var derfor jeg sa eder at ingen kan komme til mig uten at det er gitt ham av Faderen.
And he said to them: For this reason, I said to you, That no one can come to me, unless it be given to him by my Father.
66 Derfor drog mange av hans disipler sig tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.
On account of this speech, many of his disciples turned back, and walked not with him.
67 Jesus sa da til de tolv: Vil også I gå bort?
And Jesus said to the twelve: Are ye also disposed to go away?
68 Simon Peter svarte ham: Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, (aiōnios )
Simon Cephas replied, and said: My Lord, to whom shall we go? The words of life eternal are with thee. (aiōnios )
69 og vi tror og vet at du er Guds hellige.
And we believe, and know, that thou art the Messiah, the Son of the living God.
70 Jesus svarte dem: Har ikke jeg utvalgt eder tolv? Og én av eder er en djevel.
Jesus said to them: Have not I chosen you twelve? Yet one of you is a devil.
71 Men han talte om Judas, Simon Iskariots sønn; for det var han som skulde forråde ham, enda han var en av de tolv.
This he spoke of Judas Iscariot, the son of Simon; for he was afterwards to betray him, being one of the twelve.