Johannes 6
1 Derefter drog Jesus bort til hin side av den Galileiske Sjø, Tiberias-sjøen;
After these things Jesus went over the sea of Galilee, which is the sea of Tiberias.
2 og meget folk fulgte ham, fordi de så de tegn han gjorde på de syke.
And a great multitude followed him, because they saw his miracles which he did on them that were diseased.
3 Men Jesus gikk op i fjellet, og han satte sig der med sine disipler.
And Jesus went up into a mountain, and there he sat with his disciples.
4 Og påsken, jødenes høitid, var nær.
And the passover, a feast of the Jews, was near.
5 Da nu Jesus løftet sine øine og så at meget folk kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få mat?
When Jesus then lifted up his eyes, and saw a great company come to him, he says to Philip, From where shall we buy bread, that these may eat?
6 Men dette sa han for å prøve ham; for han visste selv hvad han vilde gjøre.
And this he said to prove him: for he himself knew what he would do.
7 Filip svarte ham: Brød for to hundre penninger er ikke nok for dem så hver av dem kan få et lite stykke.
Philip answered him, Two hundred pennyworth of bread is not sufficient for them, that every one of them may take a little.
8 En av hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham:
One of his disciples, Andrew, Simon Peter’s brother, says to him,
9 Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker; men hvad er det til så mange?
There is a lad here, which has five barley loaves, and two small fishes: but what are they among so many?
10 Jesus sa: La folket sette sig ned! Det var meget gress på stedet, og mennene satte sig da ned, omkring fem tusen i tallet.
And Jesus said, Make the men sit down. Now there was much grass in the place. So the men sat down, in number about five thousand.
11 Da tok Jesus brødene og takket, og delte dem ut til dem som satt der, likeledes av småfiskene, så meget de vilde ha.
And Jesus took the loaves; and when he had given thanks, he distributed to the disciples, and the disciples to them that were set down; and likewise of the fishes as much as they would.
12 Men da de var blitt mette, sier han til sine disipler: Sank sammen stykkene som er blitt tilovers, forat ikke noget skal spilles!
When they were filled, he said to his disciples, Gather up the fragments that remain, that nothing be lost.
13 Da sanket de sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrød, som var blitt tilovers efter dem som hadde ett.
Therefore they gathered them together, and filled twelve baskets with the fragments of the five barley loaves, which remained over and above to them that had eaten.
14 Da nu folket så det tegn han gjorde, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden.
Then those men, when they had seen the miracle that Jesus did, said, This is of a truth that prophet that should come into the world.
15 Da nu Jesus skjønte at de vilde komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, gikk han fra dem og op i fjellet igjen, han selv alene.
When Jesus therefore perceived that they would come and take him by force, to make him a king, he departed again into a mountain himself alone.
16 Men da det blev aften, gikk hans disipler ned til sjøen,
And when even was now come, his disciples went down to the sea,
17 og de gikk i en båt og fór over til hin side av sjøen, til Kapernaum. Og det var allerede blitt mørkt, og Jesus var enda ikke kommet til dem.
And entered into a ship, and went over the sea toward Capernaum. And it was now dark, and Jesus was not come to them.
18 Og sjøen gikk høit, for det blåste en sterk vind.
And the sea arose by reason of a great wind that blew.
19 Da de nu hadde rodd en fem og tyve eller tretti stadier, ser de Jesus gå på sjøen og komme nær til båten, og de blev redde.
So when they had rowed about five and twenty or thirty furlongs, they see Jesus walking on the sea, and drawing near to the ship: and they were afraid.
20 Men han sa til dem: Det er mig, frykt ikke!
But he says to them, It is I; be not afraid.
21 Nu vilde de ta ham op i båten, og straks kom båten til landet som de fór til.
Then they willingly received him into the ship: and immediately the ship was at the land where they went.
22 Den næste dag så folket som stod på hin side av sjøen, at det ikke var nogen annen båt der, og visste at det bare hadde vært én, og at Jesus ikke var gått i båten sammen med sine disipler, men at hans disipler hadde faret bort alene.
The day following, when the people which stood on the other side of the sea saw that there was none other boat there, save that one into where his disciples were entered, and that Jesus went not with his disciples into the boat, but that his disciples were gone away alone;
23 Imens kom det andre båter fra Tiberias nær til det sted hvor de hadde fått mat efter Herrens takkebønn.
(However, there came other boats from Tiberias near to the place where they did eat bread, after that the Lord had given thanks: )
24 Da nu folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke hans disipler, gikk de i båtene, og kom til Kapernaum og søkte efter Jesus.
When the people therefore saw that Jesus was not there, neither his disciples, they also took shipping, and came to Capernaum, seeking for Jesus.
25 Og da de fant ham på hin side av sjøen, sa de til ham: Rabbi! når er du kommet hit?
And when they had found him on the other side of the sea, they said to him, Rabbi, when came you here?
26 Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I søker mig, ikke fordi I så tegn, men fordi I åt av brødene og blev mette.
Jesus answered them and said, Truly, truly, I say to you, You seek me, not because you saw the miracles, but because you did eat of the loaves, and were filled.
27 Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi eder! for på ham har hans Fader, Gud, satt sitt innsegl. (aiōnios g166)
Labor not for the meat which perishes, but for that meat which endures to everlasting life, which the Son of man shall give to you: for him has God the Father sealed. (aiōnios g166)
28 De sa da til ham: Hvad skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?
Then said they to him, What shall we do, that we might work the works of God?
29 Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at I skal tro på den han har utsendt.
Jesus answered and said to them, This is the work of God, that you believe on him whom he has sent.
30 De sa da til ham: Hvad tegn gjør da du, så vi kan se det og tro dig? hvad gjerning gjør du?
They said therefore to him, What sign show you then, that we may see, and believe you? what do you work?
31 Våre fedre åt manna i ørkenen, som skrevet står: Han gav dem brød fra himmelen å ete.
Our fathers did eat manna in the desert; as it is written, He gave them bread from heaven to eat.
32 Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Moses har ikke gitt eder brødet fra himmelen, men min Fader gir eder det sanne brød fra himmelen;
Then Jesus said to them, Truly, truly, I say to you, Moses gave you not that bread from heaven; but my Father gives you the true bread from heaven.
33 for Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.
For the bread of God is he which comes down from heaven, and gives life to the world.
34 De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brød!
Then said they to him, Lord, ever more give us this bread.
35 Jesus sa til dem: Jeg er livsens brød; den som kommer til mig, skal ikke hungre, og den som tror på mig, skal aldri nogensinne tørste.
And Jesus said to them, I am the bread of life: he that comes to me shall never hunger; and he that believes on me shall never thirst.
36 Men jeg har sagt eder at I har sett mig og tror dog ikke.
But I said to you, That you also have seen me, and believe not.
37 Alle de som Faderen gir mig, kommer til mig, og den som kommer til mig, vil jeg ingenlunde støte ut;
All that the Father gives me shall come to me; and him that comes to me I will in no wise cast out.
38 for jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt mig,
For I came down from heaven, not to do my own will, but the will of him that sent me.
39 og dette er hans vilje som har sendt mig, at jeg ikke skal miste noget av alt det han har gitt mig, men opreise det på den ytterste dag.
And this is the Father’s will which has sent me, that of all which he has given me I should lose nothing, but should raise it up again at the last day.
40 For dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og at jeg skal opreise ham på den ytterste dag. (aiōnios g166)
And this is the will of him that sent me, that every one which sees the Son, and believes on him, may have everlasting life: and I will raise him up at the last day. (aiōnios g166)
41 Da knurret jødene over ham fordi han sa: Jeg er det brød som er kommet ned fra himmelen,
The Jews then murmured at him, because he said, I am the bread which came down from heaven.
42 og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner? Hvorledes kan han nu si: Jeg er kommet ned fra himmelen?
And they said, Is not this Jesus, the son of Joseph, whose father and mother we know? how is it then that he says, I came down from heaven?
43 Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke eder imellem!
Jesus therefore answered and said to them, Murmur not among yourselves.
44 Ingen kan komme til mig uten at Faderen, som har sendt mig, drager ham, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag.
No man can come to me, except the Father which has sent me draw him: and I will raise him up at the last day.
45 Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til mig.
It is written in the prophets, And they shall be all taught of God. Every man therefore that has heard, and has learned of the Father, comes to me.
46 Ikke så at nogen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.
Not that any man has seen the Father, save he which is of God, he has seen the Father.
Truly, truly, I say to you, He that believes on me has everlasting life. (aiōnios g166)
48 Jeg er livsens brød.
I am that bread of life.
49 Eders fedre åt manna i ørkenen og døde;
Your fathers did eat manna in the wilderness, and are dead.
50 dette er det brød som kommer ned fra himmelen, forat en skal ete av det og ikke dø.
This is the bread which comes down from heaven, that a man may eat thereof, and not die.
51 Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om nogen eter av dette brød, skal han leve evindelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv. (aiōn g165)
I am the living bread which came down from heaven: if any man eat of this bread, he shall live for ever: and the bread that I will give is my flesh, which I will give for the life of the world. (aiōn g165)
52 Jødene trettet da med hverandre og sa: Hvorledes kan han gi oss sitt kjød å ete?
The Jews therefore strove among themselves, saying, How can this man give us his flesh to eat?
53 Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder.
Then Jesus said to them, Truly, truly, I say to you, Except you eat the flesh of the Son of man, and drink his blood, you have no life in you.
54 Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag; (aiōnios g166)
Whoever eats my flesh, and drinks my blood, has eternal life; and I will raise him up at the last day. (aiōnios g166)
55 for mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke.
For my flesh is meat indeed, and my blood is drink indeed.
56 Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i mig og jeg i ham.
He that eats my flesh, and drinks my blood, dwells in me, and I in him.
57 Likesom den levende Fader har utsendt mig, og jeg lever ved Faderen, således skal også den som eter mig, leve ved mig.
As the living Father has sent me, and I live by the Father: so he that eats me, even he shall live by me.
58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen; ikke således som fedrene åt og døde; den som eter dette brød, skal leve evindelig. (aiōn g165)
This is that bread which came down from heaven: not as your fathers did eat manna, and are dead: he that eats of this bread shall live for ever. (aiōn g165)
59 Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum.
These things said he in the synagogue, as he taught in Capernaum.
60 Mange av hans disipler sa nu, da de hørte det: Dette er en hård tale; hvem kan høre den?
Many therefore of his disciples, when they had heard this, said, This is an hard saying; who can hear it?
61 Men da Jesus visste med sig selv at hans disipler knurret over dette, sa han til dem: Volder dette eder anstøt?
When Jesus knew in himself that his disciples murmured at it, he said to them, Does this offend you?
62 Enn når I får se Menneskesønnen fare op dit hvor han var før?
What and if you shall see the Son of man ascend up where he was before?
63 Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv.
It is the spirit that vivifies; the flesh profits nothing: the words that I speak to you, they are spirit, and they are life.
64 Men det er nogen av eder som ikke tror. For Jesus visste fra først av hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulde forråde ham.
But there are some of you that believe not. For Jesus knew from the beginning who they were that believed not, and who should betray him.
65 Og han sa: Det var derfor jeg sa eder at ingen kan komme til mig uten at det er gitt ham av Faderen.
And he said, Therefore said I to you, that no man can come to me, except it were given to him of my Father.
66 Derfor drog mange av hans disipler sig tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.
From that time many of his disciples went back, and walked no more with him.
67 Jesus sa da til de tolv: Vil også I gå bort?
Then said Jesus to the twelve, Will you also go away?
Then Simon Peter answered him, Lord, to whom shall we go? you have the words of eternal life. (aiōnios g166)
69 og vi tror og vet at du er Guds hellige.
And we believe and are sure that you are that Christ, the Son of the living God.
70 Jesus svarte dem: Har ikke jeg utvalgt eder tolv? Og én av eder er en djevel.
Jesus answered them, Have not I chosen you twelve, and one of you is a devil?
71 Men han talte om Judas, Simon Iskariots sønn; for det var han som skulde forråde ham, enda han var en av de tolv.
He spoke of Judas Iscariot the son of Simon: for he it was that should betray him, being one of the twelve.
