Johannes 6
1 Derefter drog Jesus bort til hin side av den Galileiske Sjø, Tiberias-sjøen;
After these things Jesus went away to the other side of the sea of Galilee, which is [the sea] of Tiberias.
2 og meget folk fulgte ham, fordi de så de tegn han gjorde på de syke.
And a great multitude followed him, because they beheld the signs which he did on them that were sick.
3 Men Jesus gikk op i fjellet, og han satte sig der med sine disipler.
And Jesus went up into the mountain, and there he sat with his disciples.
4 Og påsken, jødenes høitid, var nær.
Now the passover, the feast of the Jews, was at hand.
5 Da nu Jesus løftet sine øine og så at meget folk kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få mat?
Jesus therefore lifting up his eyes, and seeing that a great multitude cometh unto him, saith unto Philip, Whence are we to buy bread, that these may eat?
6 Men dette sa han for å prøve ham; for han visste selv hvad han vilde gjøre.
And this he said to prove him: for he himself knew what he would do.
7 Filip svarte ham: Brød for to hundre penninger er ikke nok for dem så hver av dem kan få et lite stykke.
Philip answered him, Two hundred shillings’ worth of bread is not sufficient for them, that every one may take a little.
8 En av hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham:
One of his disciples, Andrew, Simon Peter’s brother, saith unto him,
9 Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker; men hvad er det til så mange?
There is a lad here, who hath five barley loaves, and two fishes: but what are these among so many?
10 Jesus sa: La folket sette sig ned! Det var meget gress på stedet, og mennene satte sig da ned, omkring fem tusen i tallet.
Jesus said, Make the people sit down. Now there was much grass in the place. So the men sat down, in number about five thousand.
11 Da tok Jesus brødene og takket, og delte dem ut til dem som satt der, likeledes av småfiskene, så meget de vilde ha.
Jesus therefore took the loaves; and having given thanks, he distributed to them that were set down; likewise also of the fishes as much as they would.
12 Men da de var blitt mette, sier han til sine disipler: Sank sammen stykkene som er blitt tilovers, forat ikke noget skal spilles!
And when they were filled, he saith unto his disciples, Gather up the broken pieces which remain over, that nothing be lost.
13 Da sanket de sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrød, som var blitt tilovers efter dem som hadde ett.
So they gathered them up, and filled twelve baskets with broken pieces from the five barley loaves, which remained over unto them that had eaten.
14 Da nu folket så det tegn han gjorde, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden.
When therefore the people saw the sign which he did, they said, This is of a truth the prophet that cometh into the world.
15 Da nu Jesus skjønte at de vilde komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, gikk han fra dem og op i fjellet igjen, han selv alene.
Jesus therefore perceiving that they were about to come and take him by force, to make him king, withdrew again into the mountain himself alone.
16 Men da det blev aften, gikk hans disipler ned til sjøen,
And when evening came, his disciples went down unto the sea;
17 og de gikk i en båt og fór over til hin side av sjøen, til Kapernaum. Og det var allerede blitt mørkt, og Jesus var enda ikke kommet til dem.
and they entered into a boat, and were going over the sea unto Capernaum. And it was now dark, and Jesus had not yet come to them.
18 Og sjøen gikk høit, for det blåste en sterk vind.
And the sea was rising by reason of a great wind that blew.
19 Da de nu hadde rodd en fem og tyve eller tretti stadier, ser de Jesus gå på sjøen og komme nær til båten, og de blev redde.
When therefore they had rowed about five and twenty or thirty furlongs, they behold Jesus walking on the sea, and drawing nigh unto the boat: and they were afraid.
20 Men han sa til dem: Det er mig, frykt ikke!
But he saith unto them, It is I; be not afraid.
21 Nu vilde de ta ham op i båten, og straks kom båten til landet som de fór til.
They were willing therefore to receive him into the boat: and straightway the boat was at the land whither they were going.
22 Den næste dag så folket som stod på hin side av sjøen, at det ikke var nogen annen båt der, og visste at det bare hadde vært én, og at Jesus ikke var gått i båten sammen med sine disipler, men at hans disipler hadde faret bort alene.
On the morrow the multitude that stood on the other side of the sea saw that there was no other boat there, save one, and that Jesus entered not with his disciples into the boat, but [that] his disciples went away alone
23 Imens kom det andre båter fra Tiberias nær til det sted hvor de hadde fått mat efter Herrens takkebønn.
(howbeit there came boats from Tiberias nigh unto the place where they ate the bread after the Lord had given thanks):
24 Da nu folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke hans disipler, gikk de i båtene, og kom til Kapernaum og søkte efter Jesus.
when the multitude therefore saw that Jesus was not there, neither his disciples, they themselves got into the boats, and came to Capernaum, seeking Jesus.
25 Og da de fant ham på hin side av sjøen, sa de til ham: Rabbi! når er du kommet hit?
And when they found him on the other side of the sea, they said unto him, Rabbi, when camest thou hither?
26 Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I søker mig, ikke fordi I så tegn, men fordi I åt av brødene og blev mette.
Jesus answered them and said, Verily, verily, I say unto you, Ye seek me, not because ye saw signs, but because ye ate of the loaves, and were filled.
27 Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi eder! for på ham har hans Fader, Gud, satt sitt innsegl. (aiōnios g166)
Work not for the food which perisheth, but for the food which abideth unto eternal life, which the Son of man shall give unto you: for him the Father, [even] God, hath sealed. (aiōnios g166)
28 De sa da til ham: Hvad skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?
They said therefore unto him, What must we do, that we may work the works of God?
29 Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at I skal tro på den han har utsendt.
Jesus answered and said unto them, This is the work of God, that ye believe on him whom he hath sent.
30 De sa da til ham: Hvad tegn gjør da du, så vi kan se det og tro dig? hvad gjerning gjør du?
They said therefore unto him, What then doest thou for a sign, that we may see, and believe thee? what workest thou?
31 Våre fedre åt manna i ørkenen, som skrevet står: Han gav dem brød fra himmelen å ete.
Our fathers ate the manna in the wilderness; as it is written, He gave them bread out of heaven to eat.
32 Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Moses har ikke gitt eder brødet fra himmelen, men min Fader gir eder det sanne brød fra himmelen;
Jesus therefore said unto them, Verily, verily, I say unto you, It was not Moses that gave you the bread out of heaven; but my Father giveth you the true bread out of heaven.
33 for Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.
For the bread of God is that which cometh down out of heaven, and giveth life unto the world.
34 De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brød!
They said therefore unto him, Lord, evermore give us this bread.
35 Jesus sa til dem: Jeg er livsens brød; den som kommer til mig, skal ikke hungre, og den som tror på mig, skal aldri nogensinne tørste.
Jesus said unto them, I am the bread of life: he that cometh to me shall not hunger, and he that believeth on me shall never thirst.
36 Men jeg har sagt eder at I har sett mig og tror dog ikke.
But I said unto you, that ye have seen me, and yet believe not.
37 Alle de som Faderen gir mig, kommer til mig, og den som kommer til mig, vil jeg ingenlunde støte ut;
All that which the Father giveth me shall come unto me; and him that cometh to me I will in no wise cast out.
38 for jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt mig,
For I am come down from heaven, not to do mine own will, but the will of him that sent me.
39 og dette er hans vilje som har sendt mig, at jeg ikke skal miste noget av alt det han har gitt mig, men opreise det på den ytterste dag.
And this is the will of him that sent me, that of all that which he hath given me I should lose nothing, but should raise it up at the last day.
40 For dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og at jeg skal opreise ham på den ytterste dag. (aiōnios g166)
For this is the will of my Father, that every one that beholdeth the Son, and believeth on him, should have eternal life; and I will raise him up at the last day. (aiōnios g166)
41 Da knurret jødene over ham fordi han sa: Jeg er det brød som er kommet ned fra himmelen,
The Jews therefore murmured concerning him, because he said, I am the bread which came down out of heaven.
42 og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner? Hvorledes kan han nu si: Jeg er kommet ned fra himmelen?
And they said, Is not this Jesus, the son of Joseph, whose father and mother we know? how doth he now say, I am come down out of heaven?
43 Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke eder imellem!
Jesus answered and said unto them, Murmur not among yourselves.
44 Ingen kan komme til mig uten at Faderen, som har sendt mig, drager ham, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag.
No man can come to me, except the Father that sent me draw him: and I will raise him up in the last day.
45 Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til mig.
It is written in the prophets, And they shall all be taught of God. Every one that hath heard from the Father, and hath learned, cometh unto me.
46 Ikke så at nogen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.
Not that any man hath seen the Father, save he that is from God, he hath seen the Father.
Verily, verily, I say unto you, He that believeth hath eternal life. (aiōnios g166)
48 Jeg er livsens brød.
I am the bread of life.
49 Eders fedre åt manna i ørkenen og døde;
Your fathers ate the manna in the wilderness, and they died.
50 dette er det brød som kommer ned fra himmelen, forat en skal ete av det og ikke dø.
This is the bread which cometh down out of heaven, that a man may eat thereof, and not die.
51 Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om nogen eter av dette brød, skal han leve evindelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv. (aiōn g165)
I am the living bread which came down out of heaven: if any man eat of this bread, he shall live for ever: yea and the bread which I will give is my flesh, for the life of the world. (aiōn g165)
52 Jødene trettet da med hverandre og sa: Hvorledes kan han gi oss sitt kjød å ete?
The Jews therefore strove one with another, saying, How can this man give us his flesh to eat?
53 Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder.
Jesus therefore said unto them, Verily, verily, I say unto you, Except ye eat the flesh of the Son of man and drink his blood, ye have not life in yourselves.
54 Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag; (aiōnios g166)
He that eateth my flesh and drinketh my blood hath eternal life; and I will raise him up at the last day. (aiōnios g166)
55 for mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke.
For my flesh is meat indeed, and my blood is drink indeed.
56 Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i mig og jeg i ham.
He that eateth my flesh and drinketh my blood abideth in me, and I in him.
57 Likesom den levende Fader har utsendt mig, og jeg lever ved Faderen, således skal også den som eter mig, leve ved mig.
As the living Father sent me, and I live because of the Father; so he that eateth me, he also shall live because of me.
58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen; ikke således som fedrene åt og døde; den som eter dette brød, skal leve evindelig. (aiōn g165)
This is the bread which came down out of heaven: not as the fathers ate, and died; he that eateth this bread shall live for ever. (aiōn g165)
59 Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum.
These things said he in the synagogue, as he taught in Capernaum.
60 Mange av hans disipler sa nu, da de hørte det: Dette er en hård tale; hvem kan høre den?
Many therefore of his disciples, when they heard [this], said, This is a hard saying; who can hear it?
61 Men da Jesus visste med sig selv at hans disipler knurret over dette, sa han til dem: Volder dette eder anstøt?
But Jesus knowing in himself that his disciples murmured at this, said unto them, Doth this cause you to stumble?
62 Enn når I får se Menneskesønnen fare op dit hvor han var før?
[What] then if ye should behold the Son of man ascending where he was before?
63 Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv.
It is the spirit that giveth life; the flesh profiteth nothing: the words that I have spoken unto you are spirit, and are life.
64 Men det er nogen av eder som ikke tror. For Jesus visste fra først av hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulde forråde ham.
But there are some of you that believe not. For Jesus knew from the beginning who they were that believed not, and who it was that should betray him.
65 Og han sa: Det var derfor jeg sa eder at ingen kan komme til mig uten at det er gitt ham av Faderen.
And he said, For this cause have I said unto you, that no man can come unto me, except it be given unto him of the Father.
66 Derfor drog mange av hans disipler sig tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.
Upon this many of his disciples went back, and walked no more with him.
67 Jesus sa da til de tolv: Vil også I gå bort?
Jesus said therefore unto the twelve, Would ye also go away?
Simon Peter answered him, Lord, to whom shall we go? thou hast the words of eternal life. (aiōnios g166)
69 og vi tror og vet at du er Guds hellige.
And we have believed and know that thou art the Holy One of God.
70 Jesus svarte dem: Har ikke jeg utvalgt eder tolv? Og én av eder er en djevel.
Jesus answered them, Did not I choose you the twelve, and one of you is a devil?
71 Men han talte om Judas, Simon Iskariots sønn; for det var han som skulde forråde ham, enda han var en av de tolv.
Now he spake of Judas [the son] of Simon Iscariot, for he it was that should betray him, [being] one of the twelve.
