Johannes 5
1 Derefter var det en av jødenes høitider, og Jesus drog op til Jerusalem.
Hessafe guye, Yesuusi Ayhudeti bonchchiya baaliyas Yerusalaame bis.
2 Men det er ved Fåreporten i Jerusalem en dam som på hebraisk heter Betesda og har fem bueganger;
Yerusalaamen Dorssa Penggiya matan Ibraysxe doonan Beetesayda giya teqeti uttida haathay de7ees. He teqeti uttida haathaa matan ichchashu shemppiya bessati de7oosona.
3 i dem lå en mengde syke: blinde, halte, visne.
[Hessan haathay qaaxxanayssa naagiya] daro hargganchchoti, qooqeti, wobbetinne gunddati zin77idosona.
4 For en engel steg til visse tider ned i dammen og oprørte vannet. Den som da først steg ned efterat vannet var blitt oprørt, han blev helbredet, hvad sykdom han så led av.
[Ays giikko, issi issi toho Godaa kiitanchchoy teqettida haathan wodhdhidi haathaa qaathees. Haathay qaaxxiya wode koyro gelida uray bana oykkida ay harggefekka paxees.]
5 Nu var der en mann som hadde vært syk i åtte og tretti år;
He bessan hasttamanne hosppun laythi harggettida issi addey de7ees.
6 da Jesus så ham ligge der, og visste at han allerede hadde vært syk i lang tid, sa han til ham: Vil du bli frisk?
Yesuusi yan zin77ida addiya be7idi, qassi daro wode harggettidayssa eridi addiyako, “Paxanaw koyay?” yaagis.
7 Den syke svarte ham: Herre! jeg har ingen til å kaste mig ned i dammen når vannet blir oprørt; og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før mig.
Hargganchoy zaaridi, “Godaw, haathay qaaxxiya wode tana haathan yeggiya asi baawa. Taani gelana haniya wode haray taappe sinthattidi geli kichchees” yaagis.
8 Jesus sier til ham: Stå op, ta din seng og gå!
Yesuusi iyaakko, “Dendda eqqa; ne alggaa tookkada ba” yaagis.
9 Og straks blev mannen frisk og han tok sin seng og gikk. Men det var sabbat den dag.
Addey sohuwarakka paxis; ba alggaa tookkidi bis. Hessi Sambbaata gallasan hanis.
10 Jødene sa da til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, og det er dig ikke tillatt å bære sengen.
Hessa gisho, Ayhudeti paxida addiyako, “Hachchi sa7ay Sambbaata; neeni ne alggaa tookkeyssi woga gidenna” yaagidosona.
11 Han svarte dem: Han som gjorde mig frisk, han sa til mig: Ta din seng og gå!
Shin addey, “Tana pathidayssi, ne alggaa tookkada ba gis” yaagidi zaaris.
12 De spurte ham: Hvem er det menneske som sa til dig: Ta den og gå?
Entti iyaakko, “Nena, ne alggaa tookkada ba giday I oonee?” yaagidi oychchidosona.
13 Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var; for Jesus hadde trukket sig tilbake, da det var meget folk på stedet.
Shin Yesuusi he bessan daro asaa giddora erisonna kanthidi bida gisho addey bana pathiday ooneekko erenna.
14 Siden traff Jesus ham i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk; synd ikke mere, forat ikke noget verre skal vederfares dig!
Yesuusi guyeppe he addiya Xoossa Keethan demmidi, “Hekko, neeni paxadasa; hayssafe iitabay nena gakkonna mela zaarada nagara oothofa” yaagis.
15 Mannen gikk bort, og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
Hessafe guye, addey bidi bana pathidayssi Yesuusa gididayssa Ayhudetas odis.
16 Og derfor forfulgte jødene Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat.
Yesuusi hessa Sambbaata gallas oothida gisho, Ayhudeti Yesuusa gooda oykkidosona.
17 Men Jesus svarte dem: Min Fader arbeider inntil nu; også jeg arbeider.
Yesuusi zaaridi, “Ta Aaway ubba wode oothees; takka oothanaw bessees” yaagis.
18 Derfor stod da jødene ham enn mere efter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin Fader og gjorde sig selv Gud lik.
Yesuusi Sambbaata bonchchonna gisho xalaalas gidonnashin Xoossay ba Aawa gidi bana Xoossara giigisida gisho, Ayhudeti iya wodhanaw kaseyssafe minthidi koyidosona.
19 Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Sønnen kan ikke gjøre noget av sig selv, men bare det han ser Faderen gjør; for det han gjør, det gjør Sønnen likeså;
Yesuusi zaaridi, “Taani hinttew tuma odays; Na7ay barkka aykkoka oothanaw dandda7enna. I ba Aaway oothishin be7oyssa xalaala oothees. Aaway ootheyssa Na7aykka oothees.
20 for Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør; og han skal vise ham større gjerninger enn disse, forat I skal undre eder.
Aaway ba Na7aa dosiya gisho I oothiya ooso ubbaa ba Na7aa bessees. Hintte malaalettana mela I hayssafe aadhdhiya ooso ba Na7aa bessana.
21 For likesom Faderen opvekker de døde og gjør levende, således gjør også Sønnen levende hvem han vil.
Aaway hayqqidayssata hayqoppe denthidi enttaw de7o immeyssada Na7aykka ba koyeyssatas de7o immees.
22 For Faderen dømmer heller ikke nogen, men har gitt Sønnen hele dommen,
Aaway Na7aas pirdda maata ubbaa immisppe attin I oonakka pirddenna.
23 forat alle skal ære Sønnen, likesom de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham.
Asay ubbay Aawa bonchcheyssada Na7aakka bonchchana. Na7aa bonchchonna oonikka Na7aa kiittida Aawakka bonchchenna.
24 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt mig, han har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet. (aiōnios g166)
“Taani hinttew tuma odays; ta qaala si7eyssasinne tana kiittidayssa ammaneyssas merinaa de7oy de7ees. I hayqoppe de7on pinnida gisho pirddettenna. (aiōnios g166)
25 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den time kommer, og er nu, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.
Taani hinttew tuma odays; hayqqida asay Xoossaa Na7aa qaala si7iya wodey yaana; hessika ha77i. He qaalay si7ey de7on daana.
26 For likesom Faderen har liv i sig selv, således har han også gitt Sønnen å ha liv i sig selv,
Aaway de7os pultto gididayssada Na7aakka de7os pultto oothis.
27 og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er en menneskesønn.
Na7ay Asa Na7a gidiya gisho Aaway Na7aas pirdda maata immis.
28 Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst,
“Duufon de7eyssati iya qaala si7idi denddiya wodey yaana gisho hayssan malaalettofite.
29 og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets opstandelse, de som har gjort ondt, til dommens opstandelse.
Lo77o oothidayssati de7on daanaw qassi iita oothidayssati pirdda ekkanaw duufoppe denddana.
30 Jeg kan ikke gjøre noget av mig selv; som jeg hører, så dømmer jeg, og min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt mig.
“Taani ta maatan aybibaakka oothanaw dandda7ikke. Xoossay taw odidayssada pirddays. Taani tana kiittidayssi koyabaa oothaysippe attin ta koyabaa oothonna gisho ta pirdday tuma.
31 Vidner jeg om mig selv, da er mitt vidnesbyrd ikke sant;
“Taani tabaa markkatiko ta markkatethay tuma gidenna.
32 det er en annen som vidner om mig, og jeg vet at det vidnesbyrd han vidner om mig, er sant.
Tabaa markkattiya hari de7ees; I tabaa markkatteyssi tuma gideyssa taani erays.
33 I har sendt bud til Johannes, og han har vidnet for sannheten;
“Hintte Yohaannisakko ase kiittin I tumaas markkattis.
34 jeg tar ikke imot vidnesbyrd av et menneske, men jeg sier dette forat I skal bli frelst.
Taani hessa hinttew odey, hintte attana mela gadappe attin asa markkatethi taw koshshin gidenna.
35 Han var det brennende og skinnende lys, men I vilde bare en tid fryde eder i hans lys.
Yohaannisi muqaadada eexishe poo7is. Hintte guutha wode iya poo7uwan ufayttideta.
36 Men jeg har det vidnesbyrd som er større enn det Johannes har vidnet; for de gjerninger som Faderen har gitt mig å fullbyrde, selve disse gjerninger som jeg gjør, de vidner om mig at Faderen har utsendt mig.
“Shin taw Yohaannisappe aadhdhiya markki de7ees. Taani oothana mela ta Aaway taw immida oosoti tabaa markkattosona; Aaway tana kiittidayssa qonccisoosona.
37 Og Faderen, som har sendt mig, han har vidnet om mig; hverken har I nogensinne hørt hans røst eller sett hans skikkelse,
“Qassi tana kiittida Aawaykka ba huu7en tabaa markkattees. Hintte iya qaala ubbarakka si7ibeekketa woykko iya malaa be7ibeekketa.
38 og hans ord har I ikke blivende i eder; for den han har sendt, ham tror I ikke.
I kiittidayssa hintte ammanonna gisho iya qaalay hintte wozanan baawa.
39 I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv, og det er de som vidner om mig; (aiōnios g166)
“Geeshsha Maxaafatappe merinaa de7o demmanabaa hinttew daanin entta pilggeeta; entti tabaa markkattosona. (aiōnios g166)
40 og I vil ikke komme til mig for å få liv.
Shin hintte de7o demmanaw taakko yaanaw koyekketa.
41 Jeg tar ikke ære av mennesker;
“Asappe taani bonchcho koyikke.
42 men jeg kjenner eder og vet at I ikke har kjærligheten til Gud i eder.
Shin taani hintte wozanan Xoossaa siiqoy baynnayssa erays.
43 Jeg er kommet i min Faders navn, og I tar ikke imot mig; kommer en annen i sitt eget navn, ham tar I imot.
Taani ta Aawa maatan yas, shin tana mokkibeekketa. Haray ba maatan yaa wode iya mokkeeta.
44 Hvorledes kan I tro, I som tar ære av hverandre, og den ære som er av den eneste Gud, den søker I ikke?
Hintte issoy issuwafe bonchcho koyeyssati, issi Xoossafe yaa galata ekkanaw koyonnayssati, waanidi tana ammananaw dandda7etii?
45 I må ikke tenke at jeg vil anklage eder hos Faderen; det er en som anklager eder, Moses, han som I har satt eders håp til.
“Taani ta Aawa sinthan hinttena mootiyabaa hinttew daanoppo. Hinttena mootanay hintte ufayssan naagiya Muse.
46 For hadde I trodd Moses, da hadde I trodd mig; for det er om mig han har skrevet;
Hintte Muse ammanidabaa gidiyakko I tabaa xaafida gisho tanakka ammananashin.
47 men tror I ikke hans skrifter, hvorledes kan I da tro mine ord?
Shin hintte I xaafidayssa ammanonna ixxiko ta qaala waattidi ammananee?” yaagis.
