Johannes 5

1 Derefter var det en av jødenes høitider, og Jesus drog op til Jerusalem.

After these things there was a feast of the Jews, and Jesus went up to Jerusalem,

2 Men det er ved Fåreporten i Jerusalem en dam som på hebraisk heter Betesda og har fem bueganger;

and there is in Jerusalem by the sheep -[gate] a pool that is called in Hebrew Bethesda, having five porches,

3 i dem lå en mengde syke: blinde, halte, visne.

in these were lying a great multitude of the ailing, blind, lame, withered, waiting for the moving of the water,

4 For en engel steg til visse tider ned i dammen og oprørte vannet. Den som da først steg ned efterat vannet var blitt oprørt, han blev helbredet, hvad sykdom han så led av.

for a messenger at a set time was going down in the pool, and was troubling the water, the first then having gone in after the troubling of the water, became whole of whatever sickness he was held.

5 Nu var der en mann som hadde vært syk i åtte og tretti år;

and there was a certain man there being in ailment thirty and eight years,

6 da Jesus så ham ligge der, og visste at han allerede hadde vært syk i lang tid, sa han til ham: Vil du bli frisk?

him Jesus having seen lying, and having known that he is already a long time, he saith to him, 'Dost thou wish to become whole?'

7 Den syke svarte ham: Herre! jeg har ingen til å kaste mig ned i dammen når vannet blir oprørt; og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før mig.

The ailing man answered him, 'Sir, I have no man, that, when the water may be troubled, he may put me into the pool, and while I am coming, another doth go down before me.'

8 Jesus sier til ham: Stå op, ta din seng og gå!

Jesus saith to him, 'Rise, take up thy couch, and be walking;'

9 Og straks blev mannen frisk og han tok sin seng og gikk. Men det var sabbat den dag.

and immediately the man became whole, and he took up his couch, and was walking, and it was a sabbath on that day,

10 Jødene sa da til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, og det er dig ikke tillatt å bære sengen.

the Jews then said to him that hath been healed, 'It is a sabbath; it is not lawful to thee to take up the couch.'

11 Han svarte dem: Han som gjorde mig frisk, han sa til mig: Ta din seng og gå!

He answered them, 'He who made me whole — that one said to me, Take up thy couch, and be walking;'

12 De spurte ham: Hvem er det menneske som sa til dig: Ta den og gå?

they questioned him, then, 'Who is the man who is saying to thee, Take up thy couch and be walking?'

13 Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var; for Jesus hadde trukket sig tilbake, da det var meget folk på stedet.

But he that was healed had not known who he is, for Jesus did move away, a multitude being in the place.

14 Siden traff Jesus ham i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk; synd ikke mere, forat ikke noget verre skal vederfares dig!

After these things, Jesus findeth him in the temple, and said to him, 'Lo, thou hast become whole; sin no more, lest something worse may happen to thee.'

15 Mannen gikk bort, og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

The man went away, and told the Jews that it is Jesus who made him whole,

16 Og derfor forfulgte jødene Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat.

and because of this were the Jews persecuting Jesus, and seeking to kill him, because these things he was doing on a sabbath.

17 Men Jesus svarte dem: Min Fader arbeider inntil nu; også jeg arbeider.

And Jesus answered them, 'My Father till now doth work, and I work;'

18 Derfor stod da jødene ham enn mere efter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin Fader og gjorde sig selv Gud lik.

because of this, then, were the Jews seeking the more to kill him, because not only was he breaking the sabbath, but he also called God his own Father, making himself equal to God.

19 Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Sønnen kan ikke gjøre noget av sig selv, men bare det han ser Faderen gjør; for det han gjør, det gjør Sønnen likeså;

Jesus therefore responded and said to them, 'Verily, verily, I say to you, The Son is not able to do anything of himself, if he may not see the Father doing anything; for whatever things He may do, these also the Son in like manner doth;

20 for Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør; og han skal vise ham større gjerninger enn disse, forat I skal undre eder.

for the Father doth love the Son, and doth shew to him all things that He himself doth; and greater works than these He will shew him, that ye may wonder.

21 For likesom Faderen opvekker de døde og gjør levende, således gjør også Sønnen levende hvem han vil.

'For, as the Father doth raise the dead, and doth make alive, so also the Son doth make alive whom he willeth;

22 For Faderen dømmer heller ikke nogen, men har gitt Sønnen hele dommen,

for neither doth the Father judge any one, but all the judgment He hath given to the Son,

23 forat alle skal ære Sønnen, likesom de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham.

that all may honour the Son according as they honour the Father; he who is not honouring the Son, doth not honour the Father who sent him.

24 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt mig, han har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet. (aiōnios g166)

'Verily, verily, I say to you — He who is hearing my word, and is believing Him who sent me, hath life age-during, and to judgment he doth not come, but hath passed out of the death to the life. (aiōnios g166)

25 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den time kommer, og er nu, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.

'Verily, verily, I say to you — There cometh an hour, and it now is, when the dead shall hear the voice of the Son of God, and those having heard shall live;

26 For likesom Faderen har liv i sig selv, således har han også gitt Sønnen å ha liv i sig selv,

for, as the Father hath life in himself, so He gave also to the Son to have life in himself,

27 og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er en menneskesønn.

and authority He gave him also to do judgment, because he is Son of Man.

28 Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst,

'Wonder not at this, because there doth come an hour in which all those in the tombs shall hear his voice,

29 og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets opstandelse, de som har gjort ondt, til dommens opstandelse.

and they shall come forth; those who did the good things to a rising again of life, and those who practised the evil things to a rising again of judgment.

30 Jeg kan ikke gjøre noget av mig selv; som jeg hører, så dømmer jeg, og min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt mig.

'I am not able of myself to do anything; according as I hear I judge, and my judgment is righteous, because I seek not my own will, but the will of the Father who sent me.

31 Vidner jeg om mig selv, da er mitt vidnesbyrd ikke sant;

'If I testify concerning myself, my testimony is not true;

32 det er en annen som vidner om mig, og jeg vet at det vidnesbyrd han vidner om mig, er sant.

another there is who is testifying concerning me, and I have known that the testimony that he doth testify concerning me is true;

33 I har sendt bud til Johannes, og han har vidnet for sannheten;

ye have sent unto John, and he hath testified to the truth.

34 jeg tar ikke imot vidnesbyrd av et menneske, men jeg sier dette forat I skal bli frelst.

'But I do not receive testimony from man, but these things I say that ye may be saved;

35 Han var det brennende og skinnende lys, men I vilde bare en tid fryde eder i hans lys.

he was the burning and shining lamp, and ye did will to be glad, for an hour, in his light.

36 Men jeg har det vidnesbyrd som er større enn det Johannes har vidnet; for de gjerninger som Faderen har gitt mig å fullbyrde, selve disse gjerninger som jeg gjør, de vidner om mig at Faderen har utsendt mig.

'But I have the testimony greater than John's, for the works that the Father gave me, that I might finish them, the works themselves that I do, they testify concerning me, that the Father hath sent me.

37 Og Faderen, som har sendt mig, han har vidnet om mig; hverken har I nogensinne hørt hans røst eller sett hans skikkelse,

'And the Father who sent me Himself hath testified concerning me; ye have neither heard His voice at any time, nor His appearance have ye seen;

38 og hans ord har I ikke blivende i eder; for den han har sendt, ham tror I ikke.

and His word ye have not remaining in you, because whom He sent, him ye do not believe.

39 I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv, og det er de som vidner om mig; (aiōnios g166)

'Ye search the Writings, because ye think in them to have life age-during, and these are they that are testifying concerning me; (aiōnios g166)

40 og I vil ikke komme til mig for å få liv.

and ye do not will to come unto me, that ye may have life;

41 Jeg tar ikke ære av mennesker;

glory from man I do not receive,

42 men jeg kjenner eder og vet at I ikke har kjærligheten til Gud i eder.

but I have known you, that the love of God ye have not in yourselves.

43 Jeg er kommet i min Faders navn, og I tar ikke imot mig; kommer en annen i sitt eget navn, ham tar I imot.

'I have come in the name of my Father, and ye do not receive me; if another may come in his own name, him ye will receive;

44 Hvorledes kan I tro, I som tar ære av hverandre, og den ære som er av den eneste Gud, den søker I ikke?

how are ye able — ye — to believe, glory from one another receiving, and the glory that [is] from God alone ye seek not?

45 I må ikke tenke at jeg vil anklage eder hos Faderen; det er en som anklager eder, Moses, han som I har satt eders håp til.

'Do not think that I will accuse you unto the Father; there is who is accusing you, Moses — in whom ye have hoped;

46 For hadde I trodd Moses, da hadde I trodd mig; for det er om mig han har skrevet;

for if ye were believing Moses, ye would have been believing me, for he wrote concerning me;

47 men tror I ikke hans skrifter, hvorledes kan I da tro mine ord?

but if his writings ye believe not, how shall ye believe my sayings?'