Johannes 5

1 Derefter var det en av jødenes høitider, og Jesus drog op til Jerusalem.

After this there was a feast of the Jews: and Jesus went up to Jerusalem.

2 Men det er ved Fåreporten i Jerusalem en dam som på hebraisk heter Betesda og har fem bueganger;

Now there is at Jerusalem by the sheep [market] a pool, which is called in the Hebrew tongue, Bethesda, having five porches.

3 i dem lå en mengde syke: blinde, halte, visne.

In these lay a great multitude of impotent persons, of blind, halt, withered, waiting for the moving of the water.

4 For en engel steg til visse tider ned i dammen og oprørte vannet. Den som da først steg ned efterat vannet var blitt oprørt, han blev helbredet, hvad sykdom han så led av.

For an angel went down at a certain season into the pool, and agitated the water: whoever then first after the stirring of the water stepped in, was cured of whatever disease he had.

5 Nu var der en mann som hadde vært syk i åtte og tretti år;

And a certain man was there, who had an infirmity thirty and eight years.

6 da Jesus så ham ligge der, og visste at han allerede hadde vært syk i lang tid, sa han til ham: Vil du bli frisk?

When Jesus saw him lying, and knew that he had been now a long time [in that case], he saith to him, Wilt thou be healed?

7 Den syke svarte ham: Herre! jeg har ingen til å kaste mig ned i dammen når vannet blir oprørt; og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før mig.

The impotent man answered him, Sir, I have no man, when the water is agitated, to put me into the pool: but while I am coming, another steppeth down before me.

8 Jesus sier til ham: Stå op, ta din seng og gå!

Jesus saith to him, Rise, take up thy bed, and walk.

9 Og straks blev mannen frisk og han tok sin seng og gikk. Men det var sabbat den dag.

And immediately the man was healed, and took up his bed, and walked: and on the same day was the sabbath.

10 Jødene sa da til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, og det er dig ikke tillatt å bære sengen.

The Jews therefore said to him that was cured, it is the sabbath; it is not lawful for thee to carry [thy] bed.

11 Han svarte dem: Han som gjorde mig frisk, han sa til mig: Ta din seng og gå!

He answered them, He that healed me, the same said to me, Take up thy bed, and walk.

12 De spurte ham: Hvem er det menneske som sa til dig: Ta den og gå?

Then they asked him, What man is that who said to thee, Take up thy bed, and walk?

13 Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var; for Jesus hadde trukket sig tilbake, da det var meget folk på stedet.

And he that was healed knew not who it was: for Jesus had conveyed himself away, a multitude being in [that] place.

14 Siden traff Jesus ham i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk; synd ikke mere, forat ikke noget verre skal vederfares dig!

Afterward Jesus findeth him in the temple, and said to him, Behold, thou art cured: sin no more, lest a worse thing come to thee.

15 Mannen gikk bort, og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

The man departed, and told the Jews that it was Jesus who had healed him.

16 Og derfor forfulgte jødene Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat.

And therefore the Jews persecuted Jesus, and sought to slay him, because he had done these things on the sabbath.

17 Men Jesus svarte dem: Min Fader arbeider inntil nu; også jeg arbeider.

But Jesus answered them, My Father worketh hitherto, and I work.

18 Derfor stod da jødene ham enn mere efter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin Fader og gjorde sig selv Gud lik.

Therefore the Jews sought the more to kill him, because he not only had broken the sabbath, but said also that God was his Father, making himself equal with God.

19 Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Sønnen kan ikke gjøre noget av sig selv, men bare det han ser Faderen gjør; for det han gjør, det gjør Sønnen likeså;

Then answered Jesus, and said to them, Verily, verily, I say to you, The Son can do nothing by himself, but what he seeth the Father do: for whatever things he doeth, these also doeth the Son likewise.

20 for Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør; og han skal vise ham større gjerninger enn disse, forat I skal undre eder.

For the Father loveth the Son, and showeth him all things that himself doeth: and he will show him greater works than these, that ye may marvel.

21 For likesom Faderen opvekker de døde og gjør levende, således gjør også Sønnen levende hvem han vil.

For as the Father raiseth the dead, and reviveth [them]; even so the Son reviveth whom he will.

22 For Faderen dømmer heller ikke nogen, men har gitt Sønnen hele dommen,

For the Father judgeth no man; but hath committed all judgment to the Son:

23 forat alle skal ære Sønnen, likesom de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham.

That all [men] should honor the Son, even as they honor the Father. He that honoreth not the Son, honoreth not the Father who hath sent him.

24 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt mig, han har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet. (aiōnios g166)

Verily, verily, I say to you, He that heareth my word, and believeth on him that sent me, hath everlasting life, and shall not come into condemnation; but hath passed from death to life. (aiōnios g166)

25 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den time kommer, og er nu, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.

Verily, verily, I say to you, The hour is coming, and now is, when the dead shall hear the voice of the Son of God: and they that hear shall live.

26 For likesom Faderen har liv i sig selv, således har han også gitt Sønnen å ha liv i sig selv,

For as the Father hath life in himself, so hath he given to the Son to have life in himself;

27 og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er en menneskesønn.

And hath given him authority to execute judgment also, because he is the Son of man.

28 Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst,

Marvel not at this: for the hour is coming, in which all that are in the graves shall hear his voice,

29 og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets opstandelse, de som har gjort ondt, til dommens opstandelse.

And shall come forth; they that have done good to the resurrection of life; and they that have done evil, to the resurrection of damnation.

30 Jeg kan ikke gjøre noget av mig selv; som jeg hører, så dømmer jeg, og min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt mig.

I can of my own self do nothing: as I hear, I judge: and my judgment is just; because I seek not my own will, but the will of the Father who hath sent me.

31 Vidner jeg om mig selv, da er mitt vidnesbyrd ikke sant;

If I testify concerning myself, my testimony is not true.

32 det er en annen som vidner om mig, og jeg vet at det vidnesbyrd han vidner om mig, er sant.

There is another that testifieth concerning me, and I know that the testimony which he beareth concerning me is true.

33 I har sendt bud til Johannes, og han har vidnet for sannheten;

Ye sent to John, and he testified to the truth.

34 jeg tar ikke imot vidnesbyrd av et menneske, men jeg sier dette forat I skal bli frelst.

But I receive not testimony from man: but these things I say, that ye may be saved.

35 Han var det brennende og skinnende lys, men I vilde bare en tid fryde eder i hans lys.

He was a burning and a shining light: and ye were willing for a season to rejoice in his light.

36 Men jeg har det vidnesbyrd som er større enn det Johannes har vidnet; for de gjerninger som Faderen har gitt mig å fullbyrde, selve disse gjerninger som jeg gjør, de vidner om mig at Faderen har utsendt mig.

But I have greater testimony than [that] of John: for the works which the Father hath given me to finish, the same works that I do, bear testimony concerning me, that the Father hath sent me.

37 Og Faderen, som har sendt mig, han har vidnet om mig; hverken har I nogensinne hørt hans røst eller sett hans skikkelse,

And the Father himself who hath sent me, hath borne testimony concerning me. Ye have neither heard his voice at any time, nor seen his shape.

38 og hans ord har I ikke blivende i eder; for den han har sendt, ham tror I ikke.

And ye have not his word abiding in you: for whom he hath sent, him ye believe not.

39 I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv, og det er de som vidner om mig; (aiōnios g166)

Search the scriptures; for in them ye think ye have eternal life: and they are they which testify of me. (aiōnios g166)

40 og I vil ikke komme til mig for å få liv.

And ye will not come to me, that ye may have life.

41 Jeg tar ikke ære av mennesker;

I receive not honor from men.

42 men jeg kjenner eder og vet at I ikke har kjærligheten til Gud i eder.

But I know you, that ye have not the love of God in you.

43 Jeg er kommet i min Faders navn, og I tar ikke imot mig; kommer en annen i sitt eget navn, ham tar I imot.

I am come in my Father's name, and ye receive me not: if another shall come in his own name, him ye will receive.

44 Hvorledes kan I tro, I som tar ære av hverandre, og den ære som er av den eneste Gud, den søker I ikke?

How can ye believe, who receive honor one from another, and seek not the honor that [cometh] from God only?

45 I må ikke tenke at jeg vil anklage eder hos Faderen; det er en som anklager eder, Moses, han som I har satt eders håp til.

Do not think that I will accuse you to the Father: there is [one] that accuseth you, [even] Moses, in whom ye trust.

46 For hadde I trodd Moses, da hadde I trodd mig; for det er om mig han har skrevet;

For had ye believed Moses, ye would have believed me: for he wrote concerning me.

47 men tror I ikke hans skrifter, hvorledes kan I da tro mine ord?

But if ye believe not his writings, how shall ye believe my words?