Johannes 5

1 Derefter var det en av jødenes høitider, og Jesus drog op til Jerusalem.

After these things there was a feast of the Jews, and Jesus went up to Jerusalem.

2 Men det er ved Fåreporten i Jerusalem en dam som på hebraisk heter Betesda og har fem bueganger;

And there was there in Jerusalem a certain place of baptizing, which was called in Hebrew Bethesda; and there were in it five porches.

3 i dem lå en mengde syke: blinde, halte, visne.

And in them were laid a great multitude of the sick, and the blind, and the lame, and the withered, waiting for the moving of the waters.

4 For en engel steg til visse tider ned i dammen og oprørte vannet. Den som da først steg ned efterat vannet var blitt oprørt, han blev helbredet, hvad sykdom han så led av.

For an angel, from time to time, descended into the baptistery, and moved the waters; and he who first went in, after the moving of the waters, was cured of whatever disease he had.

5 Nu var der en mann som hadde vært syk i åtte og tretti år;

And a certain man was there, who had been diseased thirty and eight years.

6 da Jesus så ham ligge der, og visste at han allerede hadde vært syk i lang tid, sa han til ham: Vil du bli frisk?

Jesus saw him lying, and knew that his disease had been a long time upon him, and said to him: Desirest thou to be healed?

7 Den syke svarte ham: Herre! jeg har ingen til å kaste mig ned i dammen når vannet blir oprørt; og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før mig.

And the sick man answered and said: Yes, my lord; but I have no one who, when the water is moved, will put me into the baptistery; but while I am coming, another descendeth before me.

8 Jesus sier til ham: Stå op, ta din seng og gå!

Jesus said to him: Arise, take up thy bed, and walk.

9 Og straks blev mannen frisk og han tok sin seng og gikk. Men det var sabbat den dag.

And immediately the man was healed; and he arose, took up his bed, and walked; and it was the sabbath day.

10 Jødene sa da til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, og det er dig ikke tillatt å bære sengen.

And the Jews said to him that was healed: It is the sabbath; it is not lawful for thee to bear thy bed.

11 Han svarte dem: Han som gjorde mig frisk, han sa til mig: Ta din seng og gå!

But he answered, and said to them: He that made me whole, he said to me, Take up thy bed and walk.

12 De spurte ham: Hvem er det menneske som sa til dig: Ta den og gå?

And they asked him: Who is the man that said to thee, Take up thy bed and walk?

13 Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var; for Jesus hadde trukket sig tilbake, da det var meget folk på stedet.

But the man that was healed, knew not who it was; for Jesus had slid away, in the great multitude that was in the place.

14 Siden traff Jesus ham i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk; synd ikke mere, forat ikke noget verre skal vederfares dig!

After a time, Jesus found him in the temple, and said to him: Lo, thou art healed; sin not again, lest something worse come upon thee than before.

15 Mannen gikk bort, og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

And the man went and told the Jews, that it was Jesus who had cured him.

16 Og derfor forfulgte jødene Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat.

And for this cause the Jews persecuted Jesus, and sought to kill him; because he had done these things on the sabbath.

17 Men Jesus svarte dem: Min Fader arbeider inntil nu; også jeg arbeider.

But Jesus said to them: My Father worketh until now, and I work.

18 Derfor stod da jødene ham enn mere efter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin Fader og gjorde sig selv Gud lik.

And for this, the Jews sought the more to kill him, not only because he had broken the sabbath, but because he had said of God, that he was his Father, and had equalled himself with God.

19 Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Sønnen kan ikke gjøre noget av sig selv, men bare det han ser Faderen gjør; for det han gjør, det gjør Sønnen likeså;

And Jesus answered, and said to them: Verily, verily, I say to you: The Son can do nothing, of his own pleasure, but what he seeth the Father do: for what things the Father doeth, these in like manner doeth the Son.

20 for Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør; og han skal vise ham større gjerninger enn disse, forat I skal undre eder.

For the Father loveth his Son, and showeth him every thing he doeth: and greater works than these, will he show him, that ye may wonder.

21 For likesom Faderen opvekker de døde og gjør levende, således gjør også Sønnen levende hvem han vil.

For as the Father raiseth the dead, and vivifieth them; so also the Son vivifieth whom he pleaseth.

22 For Faderen dømmer heller ikke nogen, men har gitt Sønnen hele dommen,

For neither doth the Father judge any one, but hath given all judgment to the Son:

23 forat alle skal ære Sønnen, likesom de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham.

that every man may honor the Son, as he honoreth the Father. He that honoreth not the Son, honoreth not the Father that sent him.

24 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt mig, han har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet. (aiōnios g166)

Verily, verily, I say to you, That he who heareth my word, and believeth on him that sent me, hath life eternal, and will not come into condemnation, but hath passed from death to life. (aiōnios g166)

25 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den time kommer, og er nu, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.

Verily, verily, I say to you, That the hour cometh, and even now come, when the dead will hear the voice of the Son of God; and they that hear, will live.

26 For likesom Faderen har liv i sig selv, således har han også gitt Sønnen å ha liv i sig selv,

For, as the Father hath life in himself, so hath he given to the Son also, to have life in himself:

27 og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er en menneskesønn.

and hath moreover given him authority to execute judgment. But that he is the Son of man,

28 Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst,

wonder not at this; for the hour cometh when all that are in their graves will hear his voice;

29 og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets opstandelse, de som har gjort ondt, til dommens opstandelse.

and will come forth; they that have done good, to the resurrection of life, and they that have done evil, to the resurrection of condemnation.

30 Jeg kan ikke gjøre noget av mig selv; som jeg hører, så dømmer jeg, og min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt mig.

I can do nothing of my own pleasure; but as I hear, so I judge. And my judgment is just; for I seek not my own pleasure, but the pleasure of him that sent me.

31 Vidner jeg om mig selv, da er mitt vidnesbyrd ikke sant;

If I should bear testimony respecting myself, my testimony would not be valid.

32 det er en annen som vidner om mig, og jeg vet at det vidnesbyrd han vidner om mig, er sant.

There is another that beareth testimony concerning me; and I know that the testimony which he beareth concerning me is true.

33 I har sendt bud til Johannes, og han har vidnet for sannheten;

Ye sent unto John; and he bore testimony to the truth.

34 jeg tar ikke imot vidnesbyrd av et menneske, men jeg sier dette forat I skal bli frelst.

And I have not received testimony from men: but these things I say, that ye may live.

35 Han var det brennende og skinnende lys, men I vilde bare en tid fryde eder i hans lys.

He was a burning and shining lamp; and ye were willing for a time, to glory in his light.

36 Men jeg har det vidnesbyrd som er større enn det Johannes har vidnet; for de gjerninger som Faderen har gitt mig å fullbyrde, selve disse gjerninger som jeg gjør, de vidner om mig at Faderen har utsendt mig.

But I have a testimony, which is greater than that of John; for the works which my Father hath given me to accomplish, these works which I do, testify of me that the Father hath sent me.

37 Og Faderen, som har sendt mig, han har vidnet om mig; hverken har I nogensinne hørt hans røst eller sett hans skikkelse,

And the Father who sent me, he testifieth of me. Ye have not at any time heard his voice, nor have ye seen his visage.

38 og hans ord har I ikke blivende i eder; for den han har sendt, ham tror I ikke.

And his word abideth not in you, because ye believe not in him whom he hath sent.

39 I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv, og det er de som vidner om mig; (aiōnios g166)

Search the scriptures; for in them, ye think, there is life eternal for you; and they testify of me. (aiōnios g166)

40 og I vil ikke komme til mig for å få liv.

And ye are unwilling to come to me, that life eternal may be yours.

41 Jeg tar ikke ære av mennesker;

I do not receive glory from men.

42 men jeg kjenner eder og vet at I ikke har kjærligheten til Gud i eder.

But I know you, that the love of God is not in you.

43 Jeg er kommet i min Faders navn, og I tar ikke imot mig; kommer en annen i sitt eget navn, ham tar I imot.

I came in the name of my Father, and ye receive me not: if another shall come in his own name, him ye will receive.

44 Hvorledes kan I tro, I som tar ære av hverandre, og den ære som er av den eneste Gud, den søker I ikke?

How can ye believe, who receive glory from one another, and seek not the glory which cometh from God only?

45 I må ikke tenke at jeg vil anklage eder hos Faderen; det er en som anklager eder, Moses, han som I har satt eders håp til.

Do ye suppose, that I shall accuse you before the Father? There is one that will accuse you, that Moses, on whom ye rely.

46 For hadde I trodd Moses, da hadde I trodd mig; for det er om mig han har skrevet;

For, if ye believed Moses, ye would also believe me; for Moses wrote concerning me.

47 men tror I ikke hans skrifter, hvorledes kan I da tro mine ord?

But if ye believe not his writings, how will ye believe my words?